Hva skal gjenbruk koste?
Flere spør hvorfor det ikke er enda billigere klær på Fretex. Her kan du lese hvordan inntektene fra brukte klær også bekjemper fattigdom og utenforskap.
Formålet til Fretex er å bekjempe utenforskap og fattigdom ved å bidra til Frelsesarmeens sosiale arbeid. Giverne og kundene til Fretex er med på å finansiere sosialt arbeid for mennesker som opplever at livet er vanskelig. I 2023 gikk 28 millioner kroner til dette arbeidet, det er ti prosent av bruktomsetningen. Frelsesarmeen opplever stor pågang av mennesker som trenger hjelp, så bidraget fra Fretex er svært viktig.
Når Fretex prissetter varene skal flere hensyn ivaretas.
Priset for å støtte mennesker som har det vanskelig
Fretex er også opptatt av å tilby gode varer til lave priser. Derfor kostet 60 prosent av alle plagg som Fretex solgte i 2023 under 100 kroner. Hos Fretex kan kundene kjøpe bukser og gensere fra 69 kroner, vinterjakker fra 129 kroner og sko fra 49 kroner.
De med dårligst råd betaler ikke noe for varene fra Fretex. De kan få det de trenger via Frelsesarmeens sosiale arbeid eller de kan komme til Fretex med en rekvisisjon fra Frelsesarmeen, slik at de selv kan velge ut varer uten å betale.
Priset for å respektere givers intensjon
De som gir til Fretex og Frelsesarmeen ønsker at gavene skal komme til nytte og bidra til det sosiale arbeidet og til mer gjenbruk. Hvis prisene settes svært lavt vil giverne støtte oppkjøpere og mange folk med god råd som liker å gjøre et kupp. Det er ikke givernes intensjon.
- Når Fretex mottar verdifulle donasjoner, er vi opptatt av at verdien i størst mulig grad skal bidra til miljøarbeidet og til de sosiale formålene. Prisene er derfor differensierte, sier Hilde Kjønstad, kjedeleder i Fretex.
Priset for et bedre miljø
En viktig del av Fretex sitt arbeid er å bidra til mer bærekraftige og sirkulære løsninger for klær og andre varer. Frelsesarmeen er opptatt av å forvalte skaperverket godt, og har gitt Fretex i oppdrag å jobbe for mer gjenbruk. I dag produseres og selges enorme mengder fast fashion til lave priser. Miljøbelastningen skjer i produksjonsfasen og dette er ofte varer med dårlig kvalitet og kort levetid.
- Som forbrukere kan vi like de lave prisene [på nye klær], men kloden vår betaler en enormt høy pris. Fretex er engasjert i flere prosesser, nettverk og utvalg for å snu dagens situasjon til mer bærekraftige løsninger. Vi er opptatt av kvalitet og at alt som er produsert må brukes så lenge som mulig, slik at det blir mindre behov for å produsere nye varer.– Hilde Kjønstad, kjedeleder i Fretex
Prisene hos Fretex er vesentlig lavere enn ordinær pris på tilsvarende ny vare; dette for å stimulere til at gjenbruk velges framfor nykjøp. Samtidig som Fretex ikke kan konkurrere med lavpriskjedene når de har kampanjer med reduserte priser.
Priset for å dekke utgifter og videreutvikle den sirkulære varehandelen
Fretex solgte i 2023 omtrent en million brukte plagg, og er eneste aktør med storskala sorteringsanlegg for brukte klær i Norge. Hvert eneste plagg som selges i butikkene er vurdert ut fra tilstand (brukt/slitt, passform, knapper, glidelås og sømmer intakt, uten hull og lukt), materialer (ull, silke, akryl osv), snitt og design, stilart og epoke, mengde av tilsvarende var i butikkene og på lager akkurat nå, sesong, etterspørsel etter denne spesifikke varen fra kundene, og gjenbruksverdi (hva koster tilsvarende vare i andre bruktbutikker med ordinært ansatte).
Prisen som så settes skal dekke sin del av lønnskostnadene til de 300 ansatte, kostnader og vedlikehold av 3500 innsamlingsbokser, transport fra boks til sorteringsanlegg, håndtering på sorteringsanlegg, strøm, rengjøring og vedlikehold, transport til butikkene, butikkdrift, administrasjon, regnskap, markedsføring, bidrag til Frelsesarmeens sosiale arbeid og merverdiavgift.
Fretex jobber for at det skal bli nullmoms på brukte varer. Det er et grep som vil redusere prisene og fremme gjenbruk.
Feil forekommer
Fretex kan prise noen varer feil, og ber kundene om å si i fra hvis de mistenker at en pris ikke stemmer.
RELATERTE SAKER
-
Holder liv i fars tradisjon med Julegryta
– Han måtte ha den 1000-lappen til Frelsesarmeen hver jul, sier Gerd Johanne Kjærstad (83). Snaut to år er gått siden hennes livsledsager døde, men den lilla seddelen "hans" havner fortsatt i Julegryta.
-
Egil fikk dronningen på sengekanten
– Det er trygt og godt at dere finnes, sa H.M. Dronning Sonja da hun besøkte Frelsesarmeens gatehospital på vei inn i juleferien.
-
Ønsketreet oppfyller 50 % flere drømmer i år
I fjor satte Oslo City ut et stort juletre pyntet med ønsker fra barn hos Frelsesarmeen på Grønland. Det kom inn 100 gaver. Denne høytiden har antallet økt med 50. Minst. Og foreldre gråter av glede.