Ludo elsker å lufte folk

Beboerne på Den åpne dør får tilbud om et bredt spekter av aktiviteter, fra besøk på museer, minigolf og kino til «harrytur» til Nordby kjøpesenter. 

Men det er lite som topper det å få besøk av en jovial labrador som inviterer til tur og elsker alle for akkurat den de er.

– Det blir mye nærere enn andre aktiviteter. Det er ingen fordommer, ikke noe stigma. Det er bare Ludo, som vil hilse og gi kjærlighet. Det er helt fantastisk, sier daglig leder Beate Haaberg Fernandez.

Savner dyr

Ludo har så vidt kommet inn døra før han får anledning til å gjøre akkurat det. Tommy oppdager hunden, og setter seg umiddelbart ned på gulvet for å kose med ham. 

Flere ansatte kommer bort for å hilse, mens noen går for å fortelle de som vil bli med på tur, at deres firbeinte venn har kommet.  

Den åpne dør er Frelsesarmeens botilbud for mennesker med rusutfordringer som trenger omsorg og helsefaglig oppfølging. 

De har 23 boenheter, og et tverrfaglig team av blant annet sykepleiere, sosionom og kognitiv terapeut. Men hunder, det har de ikke.

– Mange av beboerne våre har hatt dyr før, og savner det. Men her er det ikke lov å ha dyr boende, forteller Beate.

Det handler om allergi, men også om at beboerne ikke er i en livssituasjon der de kan ta hånd om en egen hund eller et annet dyr. 

Derfor begynte helse- og sosialfaglig leder, Elisabeth Kreyberg Bugge, å undersøke muligheten for å få en fast, pelskledt besøksvenn. Det kunne ikke være hvilken som helst hund.

– Det må være en veldig trygg og robust hund, og helst en med mannlig eier. Det er ofte flest menn som vil være med på tur. Hos oss har vi en ganske god balanse mellom kvinnelige og mannlige ansatte, men i helsevesenet generelt møter de flest kvinner. Og menn får en annen kontakt når de går tur med en annen mann, forteller hun.

Prøveprosjekt

Elisabeth fant ut at Røde Kors har besøksvenner med hund. De sender egentlig ikke hunder til institusjoner for folk i aktiv rus, men Den åpne dør hadde flaks. 

Da de tok kontakt, hadde Røde Kors en kandidat som de tenkte kunne egne seg til akkurat dette, nemlig Ludo.

Både form og humør kan variere blant beboerne her, det er ikke alle hunder som ville taklet at det kan bli høylytt eller urolig stemning. Men den godslige labradoren lar seg ikke vippe av pinnen. 

Eier Frank stilte gjerne opp, og dermed fikk de oppdraget som et prøveprosjekt. Det har gått knirkefritt. 

Hunden har aldri blitt stresset eller nervøs under besøkene her. Han møter alle beboere med samme, uforbeholdne begeistring.

– Jeg er eieren, det er Ludo som er besøksvenn, sier Frank.

Duoen har vært faste besøkende annenhver uke siden oktober i fjor. Mens han venter på dagens turfølge, logrer Ludo entusiastisk rundt og sanker kos fra alle som ser i hans retning. 

Han går fra den ene til den andre, så alle får hilse.

– Han er veldig inkluderende, smiler Frank.

– Han elsker folk, nesten litt for mye. Når vi går av bussen og går mot døra her, ser jeg at han kjenner seg igjen og blir veldig fornøyd.

Kurs og tester

Frank jobber som selvstendig konsulent og har en fleksibel arbeidshverdag. Det gir ham mulighet til å bruke tid på frivillig arbeid og bidra med noe som betyr noe for andre. Derfor meldte han seg som besøksvenn hos Røde Kors. 

Der fikk han vite at det også er mulig å bli besøksvenn med hund. Dermed ble også sju år gamle Ludo med på kurs. Selv om han er en sindig hund som tar det meste på strak labb, ble han grundig testet.

– Røde kors tar ingen sjanser, de tester alt mulig før hundene blir godkjent. For eksempel sjekket de om Ludo reagerer hvis noen tar mat fra ham, kaster seg rundt halsen hans for å klemme eller at noen kommer mot ham i rullestol. Han taklet alt uten problemer, forteller Frank. 

Han synes det gir mye å bidra her. Det gir en god følelse, og han synes det er fint å prate med de som blir med på tur. 

Når man er ute med en hund, faller det naturlig å snakke blant annet om dyr beboerne selv har hatt, og det er en fin inngang til gode samtaler.

Får med seg flere

Frank og Ludo møter opp til avtalt tid hver 14. dag. Hvem som blir med på tur, finner de ut når de kommer. 

Denne dagen kommer Mira og Håkon ned for å hilse før de forsvinner opp igjen på rommene sine for å hente sko og gjøre seg klare til å bli med ut i sola. 

Tommy pleier også å være med, og det var egentlig planen i dag også. Men så fikk han beskjed om at han snart får besøk av en helsesykepleier, og da ble det litt mye med tur samme dag.

Når Mira kommer ned, setter hun seg umiddelbart på huk for å kose med hunden, som fornøyd lener seg mot henne. 

– Nå er vi jo faktisk flere som skal på tur. Egentlig burde vi hatt Ludo her hver dag, han er en fantastisk motivator, sier Beate. 

Hun forteller at det ofte ikke er så lett å få folk med på aktiviteter. Mange har mye de skal gjøre, og helse og dagsform kan variere veldig. 

De tilbyr en aktivitet hver uke, og ber beboere melde seg på. Ofte kan det være mange påmeldte, men bare en som faktisk dukker opp. 

Terapeut med pels

Ludo klarer imidlertid ofte å få med seg i alle fall et par-tre beboere ut. Alle som bor her, er velkomne til å være med. Men det har blitt en gjeng på fire som ofte er med på en tur i nabolaget. 

Av og til er det ingen som orker å bli med ut. Da kommer Ludo inn isteden, så alle som vil får hilse og kose med ham likevel. 

Denne dagen blir Beate med den lille gruppa til parken rett ved Den åpne dør i Gamlebyen. De går i rolig tempo og nyter sola med hunden mellom seg. 

Målet er ikke å dra på langtur, men å komme seg litt ut og ha en hyggelig stund sammen. Ludo jafser i seg noe spiselig han finner på bakken og får et strengt «nei» fra eieren, men ser ikke spesielt skyldbetynget ut. 

Det vanker stadig litt klapp og oppmerksomhet fra turfølget hans, og han rusler logrende videre. 

Beate er glad for samarbeidet med Røde Kors, og ser tydelig hvor mye disse turene betyr for beboerne. 

– Ludo er veldig god terapi. Beboerne blir så myke, de glemmer kaoset og alle kampene de står i for en stund. Besøkene gjør at de får koblet litt av og får en pause fra hverdagen.

Glad i dyr

Mira blir ofte med Ludo ut. Hun forteller om mange år med vonde opplevelser. Det har ikke alltid vært sånn. 

En gang var hun butikksjef og hadde et annet liv. Men så mistet hun jobben etter å ha blitt sykmeldt, og for noen år siden ble hun skilt etter å ha vært gift i 15 år. 

Hun har bodd mange steder både i Sverige og Danmark, men etter å ha mistet boligen hun hadde i København, kom hun til slutt til Oslo og Den åpne dør. 

Her har hun bodd i rundt to år.

– Jeg går på metadon nå, det hjelper veldig. Jeg prøver å få en kommunal leilighet, men det er vanskelig, sukker hun. Men hele holdningen hennes forandrer seg når hun får spørsmål om hva hun synes om Ludo. Hun lyser opp med et strålende smil.

– Å, ja, han er så god. Han er helt nydelig!  

For Mira er veldig glad i dyr. Hun og eksmannen fikk aldri barn, og hundene ble litt som barna deres. 

Hun har hatt flere hunder, deriblant en engelsk bulldog ved navn Jorunn. Bulldogen ble nesten en lokalkjendis på Grünerløkka.

– Hun hadde en helt spesiell personlighet. Folk kjente henne igjen og sa «Hei, det er jo Jorunn!» Og mange kom bort og fortalte at tanta deres også het Jorunn og sånne ting, forteller hun.

Hun setter stor pris på muligheten til å komme seg ut på tur med firbeint følge. 

– Det er fint å ha fått inn en rutine med å gå en tur når han kommer på besøk. Mange som bor her, har behov for å komme seg ut. Det har jeg også, jeg liker ikke sosial isolasjon, å bare sitte inne på et rom. Jeg trenger å komme meg ut minst en gang om dagen, sier hun.

Også Håkon er en del av Ludos faste gjeng. 

– Jeg har hatt flere bikkjer før, jeg. Blant annet en blanding av elghund og schnauzer. Han var tøff, han hadde hodet til en schnauzer og pelsen til en elghund. Og så har jeg bodd på gård, der flommer det jo av dyr sier han, og legger til at på rommet sitt har han flere hundebilder.

– Ja, Håkon har bilde av seg selv med Ludo på rommet sitt, og av en annen hund, skyter Beate inn. 

Blir kjent på tur

Håkon blir med på starten av turen. Akkurat i dag er han ikke i form, så etter noen minutter går han tilbake. Men Håkon og Mira har blitt godt kjent gjennom turene med Ludo.

– De har begynt å gå en del tur sammen utenom også, og hjelper hverandre, det er fint å se, smiler Beate.

– Håkon vet at han kan stole på meg, forteller Mira.

Av sikkerhetshensyn, pleier en ansatt å bli med på turene. Selv om alt har gått veldig fint hittil, kan det oppstå situasjoner som hundeeieren ikke skal måtte håndtere alene, som at noen blir akutt dårlig.

Beate forteller at firbeint besøk også gjør at de ansatte får mer kontakt med beboerne. 

– Vi snakker sammen på en annen måte, om ting det ikke er naturlig å snakke om i den travle hverdagen ellers. Vi er utrolig heldige som har fått Ludo hit!