Når arven blir en livsviktig gave
Hva vil arven min gå til dersom jeg gir en pott til Frelsesarmeen?
Det er et spørsmål mange stiller. Og Frelsesarmeen svarer:
«Midlene utgjør en stor forskjell for dem som trenger det aller mest. Gavene sørger for mat, klær, omsorg og fellesskap til blant annet lavinntektsfamilier, personer med rusproblemer, eldre, ensomme, barn og unge – lokalt og gjennom hele året.»
– Over halvparten av giverinntektene til Frelsesarmeen kommer fra testament. Viktigheten av disse gavene er utrolig stor, sier Øivind Oland Christensen, leder i Seksjon for arv.
Andelen av de som skriver testament i Norge, er lav sammenliknet med andre land.
I den norske kulturen er arv noe som tradisjonelt hører til i familien. Det er en del skepsis, også internt i familien, men vi må komme over den terskelen.– Øivind Oland Christensen, leder i Seksjon for arv i Frelsesarmeen
Frelsesarmeen har derfor, sammen med flere organisasjoner, jobbet for å øke befolkningens kunnskap om det å skrive testament og muligheten for å kunne gi til en hjertesak gjennom Det Gode Testament.
– Døden er ikke et lett tema å bringe på banen. Er det en del tabuer rundt testamentskriving?
– I den norske kulturen er arv noe som tradisjonelt hører til i familien. Det er en del skepsis, også internt i familien, men vi må komme over den terskelen. Kampanjene våre forsøker å skape en holdningsendring i befolkningen. Å snakke mer om det å skrive testament, vil sannsynligvis øke antallet som skriver testament.
Christensen ser at det er blitt større åpenhet om et vanskelig tema. Det har blitt mer normalt å snakke om testament og fordeling av arv mens man fremdeles lever. Han tror det kan være klokt å ta en prat med de nærmeste før man setter opp et testament.
Mange opplever det fremdeles som vanskelig, men snakk om testament – skriv det ned, oppfordrer han.
Pengene går til dem som trenger det mest
Det er viktig at de som testamenterer til Frelsesarmeen skal være trygge på at pengene forvaltes på riktig måte. Er midlene øremerket til et spesielt formål, følges det alltid opp. Dersom de ikke øremerkes, går arven dit Frelsesarmeen ser at behovene er størst og til menneskene som trenger det mest.
– De aller fleste Frelsesarmeen arver fra, er enslige eller par uten barn. De har gjerne opplevd at vi har gjort noe bra for dem eller noen i familien, og de setter pris på det ved å gi en gave til oss.
Christensen synes det er lett å formidle hva pengene går til.
Cirka 90 prosent av de som testamenterer til oss, kjenner vi ikke fra før. De har sett arbeidet Frelsesarmeen gjør og vil støtte dette. Vi må vise oss tilliten verdig og bruke gavene til beste for folk.– Øivind Oland Christensen, leder i Seksjon for arv i Frelsesarmeen
– Vi lover at det går til det giverne ønsker, med minimal administrasjon. Enhver gave eller arv kommer direkte til nytte for vår virksomhet. Dersom noen ønsker å tilgodese Frelsesarmeen, dekker vi kostnadene ved å skrive et testament hos advokat.
– Hva er fokus fremover?
– Det aller viktigste er at Frelsesarmeen gjør gode ting i samfunnet. Vi må gjøre Frelsesarmeens arbeid synlig; vise det som skjer i velferdstilbudene, i sosialtjenesten og ved korpsene.
– Cirka 90 prosent av de som testamenterer til oss, kjenner vi ikke fra før. De har sett arbeidet Frelsesarmeen gjør og vil støtte dette. Vi må vise oss tilliten verdig og bruke gavene til beste for folk, sier Øivind.
RELATERTE SAKER
-
Spiller sitt livs rolle
Å jobbe med de døde har bragt Hans Marius Hoff Mittet (49) tilbake til livet. Som gravferdskonsulent får han bruk for alt han lærte i showbiz. – En begravelse er storytelling, der en koker 84 år med levd liv ned til 45 minutter. Det er brutalt og tøft, men virkelig en ære.
-
Kjærligheten, sorgen og håpet
Tone og Frank. Det blide, morsomme, varme offiserparet som hadde viktige oppgaver i Frelsesarmeen. De som trodde at de hadde mange år igjen sammen. – Det gikk helt bra med oss, helt til det ikke gikk bra i det hele tatt, sier Tone.
-
Hjelper jobbsøkere med å lykkes
Marwa hadde søkt over hundre jobber og fått like mange avslag. Hun var langt nede da hun banket på døra til veilederne hos Frelsesarmeen. Men nå smiler hun: – Jeg har gått fra null til ett hundre prosent håp.