Arv og testamentariske gaver

Det er du som bestemmer hvem som skal få glede og nytte av dine eiendeler og penger i fremtiden, like naturlig som at du bestemmer hva du bruker dem til i dag.

For mange kan det å opprette et testament tydeliggjøre for dine nærmeste hva din vilje er, slik at tvil eller konflikter i større grad unngås, og være en god måte å sikre at din vilje blir fulgt etter at du er borte.

Skulle du velge å testamentere til oss, så er vi svært takknemlige for det. Vi er svært ydmyke overfor de som har vist oss tillit ved å testamentere til oss, og vi vet at mange mennesker har fått hjelp gjennom disse midlene.

Dette gjør det mulig for oss å fortsette vårt arbeid – og gjøre enda mer for dem som trenger det. Hver eneste gave – stor eller liten – gir hjelp til barn, voksne og eldre som trenger det aller mest.

Se ofte stilte spørsmål i bunnen av teksten

Ta gjerne kontakt med oss

Ofte kan spørsmålene være mange når et testamente skal settes opp. Ta gjerne uforpliktende kontakt med oss for råd og juridiske spørsmål. Vi forteller også gjerne mer hvordan ditt bidrag kan hjelpe andre som har det vanskelig.

Aishah Ahmed
Telefon: 99 47 90 28
E-post

Martin Ivar Kjenes
Telefon: 915 29 415
E-post

Unni Fredhjem
Telefon: 23 69 19 99
E-post

Øivind Oland Christensen
Telefon: 408 05 767
E-post

Besøksadresse:
Kommandør T.I. Øgrims plass 4, Oslo
Telefon resepsjon: 22 99 85 00 (betjent hverdager mellom kl. 9 og 15)

Krav til testamentet

Som følge av at det å opprette et testament er en viktig beslutning, og for å unngå tvist om testamentets ekthet etter arvelaters død, stilles det strenge formkrav som alle må være oppfylt for at testamentet skal anses som gyldig. Følges ikke de formelle reglene, vil testamentet være ugyldig, og normalt være uten virkning for fordelingen av arven.

Kravene til et gyldig testament er blant annet:

• Det må være skriftlig.
• Det må tydelig fremgå at det er et testament.
• Reglene for pliktdelsarv må være ivaretatt.
• Testator må være i stand til å forstå innholdet og betydningen av det som bestemmes (være ved sans og samling). Vitnene bør i påskrift på dokumentet opplyse om dette, og om testator opprettet testamentet av fri vilje.
• Testamentet bør dateres (hvis du oppretter flere testamenter vil det nyeste være det som er gyldig).
• Alle myndige personer kan skrive testamentet selv, men ettersom arveloven stiller en del krav til utforming, innhold og måten det opprettes på, kan det være lurt å få rådgivning og juridisk bistand. Er ikke kravene i arveloven fulgt, kan som nevnt testamentet bli erklært ugyldig.

Arvinger

I Norge fordeles arv på grunnlag av ekteskap, slektskap eller testament. Arveloven deler slektskapet inn i tre arvegangsklasser:

• Første arvegangsklasse er barn, barnebarn og deres barn, osv. Dette er dine livsarvinger.
  
• Andre arvegangsklasse er foreldre, søsken og dine søskens barn, osv.
• Tredje arvegangsklasse er besteforeldre, onkler, tanter, fettere og kusiner. Fettere og kusiners barn arver ikke.

En livsarving vil likevel ikke ha krav på en høyere pliktdelsarv enn 15 G (Folketrygdens Grunnbeløp) ca. kr 1,5 millioner kroner. Beløpsgrensen gjelder for hvert barns linje, men likevel slik at hvert barnebarn får minst kr 200.000 hvis første generasjon av arvinger har falt fra før foreldregenerasjonene (arvelatergenerasjonen).

Hvis du ikke har livsarvinger, har ektefelle/partner krav på halvparten. Slektsarvingene (andre og tredje arvegangsklasse) er automatiske arvinger, hvis du ikke etterlater deg ektefelle/partner eller livsarvinger. Dersom du ikke har arvinger i henhold til arveloven og ikke har opprettet et testament, arver staten, gjennom et fond som deler ut penger til frivillige organisasjoner og deres arbeid for barn og unge, alt du etterlater deg.

Den delen som overstiger pliktdelsarven og gjenlevende ektefelles minstearv på 4 eller 6 G kan fordeles fritt gjennom et testament. Du kan velge å gi til samboer, slektninger, venner og allmennyttige formål.

Etter hvert som samfunnets familiestrukturer har endret seg, har også tradisjonene rundt arv gjennomgått en utvikling. Samboere har for eksempel begrensede rettigheter, og det kan være fornuftig å opprette et gjensidig testament for å sikre begge parter. Hos par hvor en eller begge har barn som ikke er parets felles barn, betegnes disse barna som særkullsbarn. Når særkullsbarnas mor eller far faller bort, har de arverett etter sine biologiske foreldre eller adoptivforeldre på lik linje med parets felles barn.

(Kilde: Det gode testament/Fundraising Norge)

Ønsker du å gi til en hjertesak?

Da er det viktig å huske på fire følgende steg (se video under):

Vi er tett på lokalsamfunn

Frelsesarmeen er tett på lokalsamfunn mange steder i Norge. Vi ser behov der hvor vi er, og gir hjelp til mange mennesker i ulike utfordrende livssituasjoner.

Vi møter rusavhengige på gata, alenemødre som sliter med å få hverdagen til å gå i hop, barnefamilier som har blitt rammet av noe uforutsett og ensomme eldre som mangler nære støttespillere.

Vi arbeider kontinuering for å skape håp og framtidstro – i hverdager, ferier og høytider. Våre frivillige, ansatte, soldater og offiserer jobber hver dag for å gjøre hverdagen bedre for de som trenger støtte.

Din gave gir hjelp til å endre liv

Selv om utfordringene er store, og listen over behov er lang – så ser vi ofte lysglimtene i hverdagen og ikke minst ser vi takknemligheten over det vi sammen kan få til.

Vi gir noen en seng å sove i, mat, klær, møteplasser, medisiner og et fellesskap som gir glede og håp for en bedre fremtid. Takket være din støtte, så kan vi gi hjelp som endrer liv – vi ser at det nytter!

Mest mulig av pengene går til hjelpetiltak

Vi er kjent for å være nøkterne, og dette er en av våre viktigste kjerneverdier. Det betyr at vi legger stor vekt på at mest mulig av midlene vi får inn, går direkte til dem som trenger hjelp.

Testamenterer du til oss, kan du være trygg på at pengene brukes fornuftig for å sikre at vi hjelper så mange vi kan med de midlene vi har fått.

Når du testamenterer til Frelsesarmeen, kan du velge om du vil øremerke midlene, eller la midlene skal gå dit hjelpen trengs mest.

Ofte stilte spørsmål

Vi får en del spørsmål vedrørende arv. Her er noen av de spørsmålene som ofte stilles:

• Hvor mye skal barn arve?
  Hvor mye kan testamenteres til andre enn livsarvinger? Barn har pliktdelsarv som er 2/3-deler av boet. Pliktdelsarven er aldri mer enn 15 G), som utgjør cirka 1,8 millioner kroner. 1/3 er den frie delen som kan testamenteres fritt eller alt utover pliktdelsbegrensingen på 15 G.
  
  
• Jeg er enke/enkemann i uskifte tidligere felleseie, hva disponerer jeg over?
  Du disponerer over din egen halvpart. Sitter du i uskifte livet ut tar du ikke arv. Skifter du uskifteboet tar du ektefellearv på 1/4-del (dersom dere har barn) – eller 6 G (dersom dere ikke har barn).
  
  
• Arver jeg min ektefelle? Hvordan skrives gjensidig testament? Hvem arver når siste ektefelle dør?
  Ektefellearven er 1/4-del dersom du har barn, og 1/2-part dersom du ikke har barn. Gjensidig testament innebærer normalt at den ene arver den andre, og etter den lengstlevende sin død så testamenteres alt til andre ved en såkalt sekundærdisposisjon, for eksempel sin hjertesak, som kan være en eller flere ideelle organisasjoner.
  
  
• Hvem arver dersom testament ikke skrives?
  Har du barn så arver disse, samt eventuelt ektefelle. Har du verken barn eller ektefelle, så er det et system med arveklasser. Foreldre eventuelt deres søsken, nevøer/nieser, fettere og kusiner. Der stopper det.
  
  
• Hvem dekker utgifter til gravferd? Feste av grav? Gravstell?
  Normalt er det avdødes dødsbo som dekker alle utgifter. Gravstell kan også avtales at gjøres av andre, finansiert ved en forhåndsbetaling fra dødsboet. Slektningene kan like gjerne organisere dette selv. Det er den som står oppført som fester som har ansvaret. Dette er normalt den som hadde ansvaret for gravferden.
  
  
• Kan jeg sette opp naboen i testamentet?
  Har du barn disponerer du normalt den frie tredjedelen fritt, så ja, naboen kan arve.
  
  
• Ved testamentering til organisasjon – kan arven øremerkes?
  Ja, øremerking er mulig. Testator bestemmer alt innenfor arvelovens begrensninger. Det er lurt å ta kontakt med organisasjonen(e) slik at du vet at øremerkingen er praktisk gjennomførbar, og at midlene ikke blir stående urørt på en konto pga. øremerkingen.
  
  
• Vi er samboere – hvem arver – hvordan sette opp testamentet?
  Samboere som ikke har, venter eller har hatt felles barn, arver ikke hverandre etter loven. Imidlertid, også her kan den frie tredjedelen testamenteres til samboeren. Resten går til slektninger. Ved samboerskap anbefales det at det inngås en kontrakt mens begge lever som omhandler hva den enkelte eier.
  
  
• Hva skal tas med i testamentet?
  Testator bestemmer akkurat hva han/hun ønsker skal stå, så lenge det er innenfor Arvelovens bestemmelser herunder hensyntagen til ev. pliktdelsarv. Imidlertid, det er noen formalregler som må følges gjeldende underskrift og at to vitner må signere. Vitnene må ikke vite hva som står, men de må vite at det er et testament, være over 18 år og erklære samtidig ved sin signatur at testator er ved full sans og samling.
  
  
• Hva med særkullsbarn og testament?
  Særkullsbarn arver sin mor eller far, men ikke mors eller fars ektefelle/samboer. Arven kan begrenses med pliktdel, men den som sitter igjen ved dødsfall har ikke en lovbestemt rett til å sitte i uskifte med den andre parts særkullsbarn, kun sine egne. Fra særkullsbarn må det innhentes samtykke.
  
  
• Hva er formalkravene til testament?
  Testamentet må signeres og bevitnes av minst to vitner. Ellers er det mange standardoppsett som kan brukes som grunnlag for å lage et eget testament.
  
  
• Hvordan og hvor bør testamentet oppbevares?
  Det anbefales at testamentet deponeres i tingretten.
  
  
• Hvis jeg ønsker å endre testamentet, hva gjør jeg?
  Du kan fritt endre. Pass bare på at du tilbakekaller det eldre testamentet ved å formulere dette i det nye testamentet. Dette kan du gjøre så ofte du vil.