– Pengene etter meg skal gå til noen som trenger dem
For fem år siden skrev Marna Olin Helland (62) sitt testament. Den dagen hun er borte, vil halvparten av arven gå til Frelsesarmeen. Den andre halvparten går til tre venninner.
Beslutningen om å skrive testament kom etter at faren døde. Det var da hun innså hva som ville skje med det hun selv en dag kommer til å etterlate seg. Det ville tilfalle søsknene, siden hun ikke har livsarvinger.
– Jeg er glad i familien min – det handler ikke om det. Men de har jo allerede nok, konstaterer hun.
Det er ikke tilfeldig at Marna testamenterer halve arven til Frelsesarmeen.
– Frelsesarmeen gjør mye bra for mange mennesker og er dessuten viktig for meg personlig. Det er ikke sånn at jeg bare fant en organisasjon.
Den andre halvparten tilfaller tre gode venninner. Marna er funksjonshemmet og mottar uføretrygd – en økonomisk situasjon hun har til felles med venninnene.
– Dette er mennesker som kan ha glede av å motta litt arv. Og det er egentlig det viktigste poenget for meg – at arven skal gå til noen som trenger det.
Marna er utdannet psykolog, men avviklet for noen år siden praksisen. I dag er hun engasjert som rådgiver for et selskap som tilbyr brukerstyrt personlig assistanse. Hun bor alene i en leilighet hun selv eier.
Juridisk hjelp fra Frelsesarmeen
Da hun hadde tenkt gjennom hvordan hun ville fordele arven, valgte hun å benytte seg av Frelsesarmeens tilbud om gratis og uforpliktende rådgivning.
Marna fikk fastsatt en omtrentlig verdi på boligen og fikk laget en oversikt over verdien på det hun eier og har.
– Jeg fikk råd og hjelp med testamentet av en som åpenbart har gjort dette mange ganger før. Det var en betryggende og grei prosess, poengterer hun.
Derfor er det viktig å skrive testament
Det er mange som i likhet med Marna Olin Helland har tanker om hvordan arven skal fordeles. Likevel er det de færreste som faktisk gjør noe med det:
Ifølge en fersk undersøkelse gjennomført av Norstat i 2021 vurderte nær én av tre i aldersgruppen 45+ å skrive testament – mens bare 16 prosent endte med å gjøre det.
– Den største fordelen med å skrive testament er at du selv får bestemme hva som skal skje med din arv. Lar du være, har du ingen innflytelse på arven etter deg, sier advokat Aishah Ahmed i Frelsesarmeen.
Et testament kan også bidra til å unngå splid og konflikter i familien. Ved å snakke åpent om hvordan arven fordeles, vil familiemedlemmer og arvinger være forberedt.
Jo mer detaljert og spesifikk ordlyden i testamentet er, dess mindre er overlatt til tolkning og vurdering. Det blir lettere å få det slik du vil ha det.– Aishah Ahmed, advokat i Frelsesarmeens seksjon for arv
Når Frelsesarmeen mottar en testamentarisk gave blir pengene disponert nøyaktig slik som giveren ønsker.
– Som giver til Frelsesarmeen kan du velge å gi gaven til et konkret formål, eller la dette stå åpent slik at Frelsesarmeen selv forvalter pengene.
Dette skjer når Frelsesarmeen mottar arv
Når Frelsesarmeen mottar arv, tar de raskt kontakt med nærmeste pårørende. Å få til en god dialog med etterlatte og andre arvinger har høy prioritet – særlig når arven er en bolig.
– Det er viktig for oss at vi behandler arv vi mottar på en verdig og god måte – og med best mulig samarbeid med familien, sier Ahmed.
Frelsesarmeen håndterer en rekke formelle og praktiske oppgaver som ivaretar det juridiske og forretningsmessige ved arven, som for eksempel salg av boligen. Det innebærer stor grad av finfølelse overfor avdødes hjem og personlige eiendeler, som fotoalbum, personlige papirer, kunst, klær og klenodier. Alt blir behandlet med respekt. Når boligen legges ut for salg, vil den være presentabel og fin.
Advokaten råder alle som skal skrive testamentet til å være så konkrete som mulig. Og å passe på at det formelle er i orden.
– Testamentet må følge en del formkrav for å være gyldig.
Alle midlene går utelukkende til Frelsesarmeens arbeid.
Frelsesarmeen jobber for vanskeligstilte mennesker og har mange lavterskeltilbud, som praktisk eller økonomisk støtte til eldre, familier med lav inntekt, rusavhengige, barn, unge, ensomme og mennesker som sliter med psykisk helse.
Testamentariske gaver kan gå til formål som kafé for ensomme, julemat og gaver til lavinntektstfamilier, skoleutstyr til barn, fritidsaktiviteter og leksehjelp for barn og unge, telefontjeneste for ensomme eldre, helseprosjekter i rusomsorgen og ettervernsaktiviteter, for å nevne noe.
Aishah Ahmed forteller at Frelsesarmeen mottar testamentariske gaver i alle størrelser på skalaen – fra mindre beløp til hele eiendommer. Alle gaver verdsettes høyt.
Vi er takknemlige for all arv vi mottar, uansett størrelse. Testamentariske gaver gjør at vi hver eneste dag kan hjelpe mennesker som har det vanskelig.– Aishah Ahmed advokat i Frelsesarmeens seksjon for arv
I Bergen forteller Marna Olin Helland at det å ha skrevet testament har gitt henne klarhet og ro.
– Det kjennes ryddig og gjør meg trygg på at det ikke blir noe å krangle om eller lure på, forklarer hun.
– Jeg er nok litt sånn at jeg liker å vite at ting er i orden hvis noe skulle skje. Man vet jo aldri.– Marna Olin Helland, giver av testamentisk gave
Marna tror kanskje mange tenker at det er litt skummelt å skrive testament, men mener det bare handler om å ha laget en plan .
Moren hennes har også skrevet testament, slik også hennes mor gjorde før henne.
– På den måten kan du kanskje si vi har en viss tradisjon for å planlegge hva som skal skje med tingene våre etter at vi borte, kommenterer hun.
Vil du vite mer om arv og testamentariske gaver?
Her kan du lese mer om arv og testamentariske gaver
RELATERTE SAKER
-
– Gud ga meg aldri opp
Livet bestod av rus, vold, kriminalitet, fengselsstraffer og et rykte som en av landets mest nådeløse torpedoer. Så snudde alt. – Jeg fant ikke Jesus, det var Jesus som fant meg, sier Stig Morten Seierstad (44).
-
REMA 1000 dobler gaven din
Frelsesarmeen trenger all den hjelpen de kan få for å samle inn penger til mennesker som trenger en ekstra håndsrekning. Derfor er vi glade for å ha fått med REMA 1000 som en god støttespiller.
-
Kjærlighet på strikkepinne
Irene Amble Aafløy (81) har strikket flere tusen par sokker i løpet av de ti årene aksjonen «Sokker som varmer» har vart. – Det er fint at det går til en god sak, sier hun.