De fattige har ikke boliglån, Jens

Det er nesten 20 år siden sist Jens Stoltenberg gikk inn i regjeringskontorene. I valgkampen 2005 hadde regjeringskollega og senere finansminister Kristin Halvorsen (SV) lovet å fjerne fattigdommen med et pennestrøk. Men snarere tvert imot økte antall barn i lavinntektsfamilier gjennom begge Stoltenberg-regjeringene og fortsatte å øke under Erna Solberg.

Når Jens Stoltenberg nå selv skal lede Finansdepartementet er heldigvis antall barn i lavinntektsfamilier nedadgående, men fortsatt er det slik at et av ti barn vokser opp i en lavinntektsfamilie og vi har en dyrtid som har rystet Norge i tre år og skapt en bredere fattigdomskrise i landet.

Jens og co skal gi folk bedre råd. Det har vært kjenningsmelodien, etter den den første: «Nå er det vanlige folks tur». Men hvem er folk?

Betydelige problemer

Er folk de mange tusen som ba Frelsesarmeen om mat på bordet i fjor? Er folk de 15 prosent flere som ba NAV om sosialhjelp i fjor? Er folk de rekordmange foreldrene som nå ber kommunen om støtte til barnas fritidsaktiviteter? Er folk de som gjerne vil jobbe, men ingen bedrifter vil ta i?

Forskningsstiftelsen Fafo har i sin forskning på vår mathjelp trukket frem at vi står i fare for å få absolutt fattigdom i Norge. Forbruksforskningsinstituttet SIFO har gjennom dyrtiden målt en tredobling i hushold som er økonomisk ille ute og i sitt ferske trygghetsbarometer slår de alarm om at andelen ikke går ned. Selv med flere politiske tiltak. Nesten 160 000 husholdninger har nå betydelige økonomiske problemer.

Fattigdom er dyrt

Frelsesarmeen er bekymret for at forskjellene nå vil øke, i all den tid man sliter med å hjelpe de som sliter mest. Sifo peker på de økende forskjellene som vil oppstå om vi ikke får den store andelen av hushold, ut av sine økonomiske vansker. I deres nye rapport heter det:

«... I verste fall risikerer store deler av disse gruppene å bli værende i en økonomisk utrygg situasjon, mens resten av befolkningen gradvis blir tryggere. I tillegg til de individuelle kostnadene ved økonomisk utrygghet, kan dette også medføre økte utgifter for velferdsstaten, ettersom mange i disse gruppene sannsynligvis vil være avhengige av offentlig støtte.»

«… Dersom tiltakene ikke styrkes, risikerer vi at økonomisk sårbare hushold blir fastlåst i en vedvarende økonomisk utrygghet, i stedet for å bli løftet ut av den»

Forbruksforskningsinstituttet har tidligere også konkludert med at sosialhjelpssatsene ikke holder til å dekke et forsvarlig livsopphold. Mens på den andre siden er det mange nordmenn som har fått det veldig mye bedre. Gjennomsnittlig årslønn er nå over 700 000 kroner, viser nye tall fra SSB. Det er en økning på 5,5 prosent fra året før, for offentlig administrasjon, forsvar og trygdeordninger var lønnsøkningen på kun 3 prosent mens yrker innen eiendom hadde en lønnsvekst på om lag 8 prosent i fjor.

Redningsmannen

I neste måned er det ventet at Norges Bank setter ned styringsrenten – og det var Jens Stoltenberg som skulle hatt den oppgaven. En rentenedsettelse vil være en lettelse for mange, også for Ap-regjeringen. Samtidig viser Frelsesarmeens fattigdomsbarometer at en av fem nordmenn sliter med å få endene til å møtes.

Finansminister Jens Stoltenberg har allerede rukket å bli en redningsmann for Arbeiderpartiet, men kan han også bidra til å få folk ut av fattigdom? Da må han ikke slå seg til ro med et rentekutt eller to. De fattigste av oss har nemlig hverken gode lønnsoppgjør eller boliglån.