Støtt din hjertesak – herfra til evigheten
Din død trenger ikke bety slutten på dine gode gjerninger. Tvert imot. Det er dessuten mulig å legge inn egne føringer ved å øremerke testamentariske gaver til din hjertesak.
Når noen dør, oppstår spørsmålet om hva som skjer med verdslige eiendeler. Ifølge Runar Døving, professor i sosialantropologi ved høyskolen Kristiania, går 80 milliarder kroner i arv fra generasjon til generasjon hvert år.
Han har regnet på det, og kommet fram til at kun en halv milliard går til frivilligheten.
– Er det veldig unorsk å skrive testament?
– Ja, det er det faktisk. Hvis man sammenligner seg med andre land i Vest-Europa, USA, England og resten av Skandinavia, så er det veldig uvanlig, sier Runar.
Han sitter i Utvalg for arv og testamentariske gaver hos Fundraising Norge, og er en av forfatterne bak rapporten «Testamentariske gaver til veldedige organisasjoner i Norge» som kom i 2018.
Hvis du har lyst til å dele med flere i verden, eller gi til andre mennesker, så må du skrive testament.– Runar Døving, professor ved høyskolen Kristiania
I sin forskning fant de at kun 10 prosent av nordmenn skrev testament, et tall som siden har økt til 14 prosent.
– Hva er fordelene med å skrive et testament?
– Først og fremst så er det jo å rydde opp i sysakene dine. Arveloven er helt grei hvis du lever i en fullstendig etablert kjernefamilie, og vil at alt skal tilfalle barna dine. Hvis du er gjerrig i tillegg, da fungerer det. Men hvis du har lyst til å dele med flere i verden, eller gi til andre mennesker, så må du skrive testament.
Kapital i eiendom
Selv fattet Runar interesse for temaet da han gjorde feltarbeid i California på midten av forrige tiår.
– Fem prosent av den totale økonomien i USA er charity og donasjoner, hvor testamentariske gaver er en stor del av dette. Det er veldig interessant, for man tenker at amerikanere er selvsentrerte og egoistiske, men det er tvert imot. De er mye mer opptatt av nabolaget sitt.
Men der arv og testament var et dagligdags samtaleemne for amerikanere, var dette noe det knapt ble snakket om hjemme i Norge.
Han begynte å lure på hvorfor det hadde seg slik.
– Jeg vet jo ikke sikkert, men tolker det sammen med at vi er et nyrikt land med en veldig stor middelklasse som har kapital i bolig. Dermed ser vi ikke at vi er kapitalister.
I tillegg tror Runar at nordmenn, på grunn av velferdsstaten og trygdelovene, har en idé om at staten skal ta seg av velferd og tjenester. Og det gjør den dersom du ikke har arvinger etter loven eller skrevet testament.
I § 76 i Lov om arv og dødsbo (arveloven) står det at nettoformuen da vil gå til «frivillig virksomhet til fordel for barn og unge».
Herreløs arv
Hedda Marie Evensen, senioradvokat i Brækhus, forteller at for de som jobber mye med dødsbo, så skjer det veldig ofte at staten må ta hånd om det som kalles for herreløs arv. Da tilfaller pengene et statlig administrert fond.
Min erfaring er at organisasjonene behandler disse boene med enorm respekt og verdighet.– Hedda Marie Evensen, senioradvokat i Brækhus
– Dersom man er i en situasjon hvor man er litt usikker på om man har arvinger, så kan det være en idé å opprette et testament slik at man vet at arven går til noe man synes er fornuftig eller fint.
Senioradvokaten tenker at hvis man ønsker å tilgodese en organisasjon, er det bare å ta kontakt med dem dersom man trenger bistand.
– De er kjempedyktige, og min erfaring er at organisasjonene behandler disse boene med enorm respekt og verdighet. De sikrer at alle av den avdødes ønsker blir fulgt.
Gjensidig testament
Blant ektefeller uten barn er det vanlig at de tilgodeser hverandre i et gjensidig testament. Da er det også veldig vanlig at testatorene i fellesskap har sagt noe om hvordan arven skal fordeles etter at sistemann er død.
Hedda Marie forteller at de opplever ganske mange situasjoner der det er uklart hvilken råderett lengstlevende har.
Sammen med Kreftforeningen er vi en av de to største foreningene til å ta imot arv her i landet.– Aishah Ahmed, advokat i Frelsesarmeen
Hennes gode råd er å samtidig skrive inn hvorvidt den gjenlevende skal kunne endre på testamentet etter ektefellens død.
– Kan man endre det litt? Helt? Overhodet ikke? Skriv det ned. Da er det mye enklere for oss som skal håndtere dette å vite om lengstlevende har holdt seg inn for den rammen som er viktig for begge to. Veldig mange konflikter oppstår som følge av dette. Det er veldig kjedelig at man bruker tid og krefter på å finne ut av det, sier senioradvokaten.
Livsviktige gaver
Testamentariske gaver er Frelsesarmeens desidert største inntektskilde, noe de er svært takknemlige for. Pengene går blant annet til å hjelpe barn, ungdom, eldre og sårbare grupper.
I fjor lå administrasjonsprosenten for hele organisasjonen på 2,1.
– Sammen med Kreftforeningen er vi en av de to største foreningene til å ta imot arv her i landet, sier Aishah Ahmed, juridisk rådgiver i Frelsesarmeen. Hun begynte i januar, som aller første advokat, og sammen med de andre i arveseksjoner gjennomfører hun skiftebehandling og bistår med juridiske råd knyttet til arvetvister.
Advokat Vibeke Five jobber som fagansvarlig for arv og skifte i Kreftforeningen. Dette er en av organisasjonene i Norge som mottar flest midler i form av testamentariske gaver.
Hvis det er en bestemt ting man brenner for, kan man skrive det i testamentet sitt.– Vibeke Five, advokat i Kreftforeningen
– Det er ikke uvanlig at flere organisasjoner er innsatt i det samme testamentet. Vi har et veldig godt samarbeid, organisasjonene imellom, sier hun.
Vibeke understreker at alle organisasjoner arbeider med flere områder, og at man i et testament kan øremerke hvilket spesielle område innenfor organisasjonens virksomhet man ønsker at midlene skal gå til.
– Hvis det er en bestemt ting man brenner for, kan man skrive det i testamentet sitt. Da er organisasjonen forpliktet til å følge det helt nøye – at det skal gå til akkurat det formålet og ikke til administrasjon.
Hvem har rett på arv?
Aishah forklarer at i Norge fordeles arv på grunnlag av testament, ekteskap og slektskap.
Arveloven deler slektskapet inn i tre arveklasser:
- Første arvegangsklasse er barn, barnebarn og deres barn osv. Dette kalles for livsarvinger.
- Andre arvegangsklasse er foreldre, søsken og deres barn osv.
- Tredje arvegangsklasse er besteforeldre, onkler, tanter, fettere og kusiner. Barn av fettere og kusiner arver ikke.
Selv om norsk arvelov er basert på prinsippet om testamentarisk frihet, ligger det noen begrensninger her. Avdødes livsarvinger (første arvegangsklasse) har krav på to tredjedeler av den etterlattes nettoformue. Men de har ikke krav på en høyere pliktdelsarv enn 15 G (grunnbeløpet i Folketrygden).
Forble ekteskapet barnløst har ektefelle/partner krav på halvparten.
Slektsarvinger (andre og tredje arvegangsklasse) har ingen arverett, men blir automatisk arvinger dersom det ikke foreligger testament.
Hedda Marie i Brækhus forteller at de ofte får spørsmålet: «Bør jeg opprette testament?»
Hun mener det enkle svaret på det er ja.
– Hvis du ønsker en annen fordeling enn det arveloven legger opp til, så må du opprette testament. Ønsker du å knytte opp betingelser til arven eller vil legge føringer for hvordan den skal brukes – for eksempel hvis du ønsker at den skal være særeier for mottaker – ja, da må du opprette testament, sier hun.
Rydd opp i sysakene!
Det finnes altså store muligheter for å hjelpe sin neste, selv etter at du er borte, ved å gi deler av arven til veldedige organisasjoner.
Professor Runar Døving tror det viktigste er å være åpen og ærlig med sine nærmeste om hva man ønsker skal skje med eiendeler og eiendom etter sin død.
– Nordmenn er flinke til å hjelpe til, i form av dugnadsarbeid. Når det ikke lenger er snakk om arbeidsinnsats, men penger, stopper det ofte opp. Vi kan ta aktivt del i det humanitære arbeidet ved selv å skrive testament. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det er vår plikt. Slik det er nå, sylter vi ned pengene i hus og hytter.
– Hvilke funn har overrasket deg mest i din forskning?
– Det ene er motstanden mot arveavgiften, at man ikke vil ha en høy arveavgift i et sosialdemokrati. Det andre er saker i avisene om at det er de veldedige organisasjonene som er grådige og ikke arvingene. Når det kommer en arvetvist for eksempel mellom Frelsesarmeen og arvinger, så er jo Frelsesarmeen pliktig til å gå inn på testators side. Sånn er loven rett og slett, og når de gjør det, så blir de ansett som grådige fordi at de får penger til fordel for barna. Men det er barna som bryter testators ønske – ikke de veldedige organisasjonene.
På norsk er det litt sånn at hvis jeg dør, ikke når jeg dør.– Runar Døving, professor ved høyskolen Kristiania
Runar synes det er kjemperart at befolkningen og de kommersielle avisene er på arvingenes, og ikke Frelsesarmeens side.
– Har du selv skrevet testament?
– Ja, selvfølgelig. Jeg kan ikke forske på det uten å skrive testament. Det er veldig gøy, for det er litt opphøyd. Du blir testator, man får lyst til å kle seg pent og det er nesten høytidelig. Jeg gjorde det på grunn av dette prosjektet, men jeg er veldig glad for det og synes alle andre burde gjøre det også.
– Finnes det noen klassiske feller som folk går i?
– Ja, det er at de utsetter det. Det er den absolutt vanligste årsaken. Det er veldig mange som har lyst til å skrive testament og har tenkt på å skrive det, men de har bare utsatt det. På norsk er det litt sånn at hvis jeg dør, ikke når jeg dør. Etter hva jeg kan se, så er det bare Elvis og Jesus som har overlevd seg selv, så det er jo ikke akkurat vanlig.
På nettsiden www.detgodetestament.no finner du en innføring i testamentets ABC, og mye annet som er nyttig å vite.
RELATERTE SAKER
-
Inn i varmen på Perrongen
– Vi ønsker at Kafé Perrongen skal være hjertet av Frelsesarmeen i Trondheim, et sted hvor besøkende kan få god kaffe og kvalitet i alle varer, forteller gjengen bak.
-
– Jeg har gruet meg til jula helt siden i fjor
«Ida» dropper ofte et måltid for å ha nok til å dekke barnas behov. I julen er det ekstra tøft at økonomien ikke går rundt.
-
Nå står julefeiringen i fare
Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for fjerde kvartal viser at 4 av 10 har fått dårligere råd det siste halve året. Nesten hver femte nordmann kan komme til å droppe hele eller deler av julefeiringen.