Pers jul


Han setter på seg klovnemasken. Vil ikke vise hvordan han egentlig har det. Mange ganger er det for vanskelig å forklare. – Dyra forstår noe menneskene ikke gjør, forteller han.

Tekst/foto/video: Mette Randem

TRO


Cesar piper nede fra gulvet. Han vil gjerne opp i fanget til matfar, som tørker en tåre der han sitter ved kjøkkenvinduet.

Jeg fikk en valp i gave av en sykepleier. Det ble redningen for meg, hunden min Cesar. Også har jeg to skjønne katter. Det er det som gjør at jeg klarer å holde det gående.


Per har en arvelig sykdom, som er vanskelig å leve med, han har i tillegg kols og kreft. En gang i uka kommer hjemmetjenesten på døra med en pose mat fra Frelsesarmeen.

Jeg får en sprøyte en gang i måneden for å holde meg unna narkotika, og det hjelper meg, og gir meg noe av livet å tilbake. Jeg skulle bare ønske jeg fikk lov til å være frisk.

Per

Men med kvelden kommer de vonde tankene.

Jeg er mye alene og har få venner. Jeg må leve forsiktig fra dag til dag, for livet er så skjørt. Det er slitsomt. Noen ganger kan jeg være langt nede i kjelleren og da kan det ta flere måneder å klatre opp stigen igjen.

I stua pryder julens familie, bestående av nissene Torun, Asbjørn, Gustav, Bernt og Nicodemus.

Jeg gruer meg til denne jula her. Jeg bli alene, og det blir litt trist. Det jeg er mest redd for nå er det helsemessige, at jeg skal bli så syk at jeg bare skal ligger og glaner i lufta på grunn av sykdommen. At jeg ikke skal greie å øyne noen ting. Det er verst. Jeg har blitt en gammel avdanka snørose som snart har visna.

Per

GLEDE


Det er lite som skal til for å glede. Noen ganger strikker jeg en lue eller skjerf og gir til de narkomane som lever på gata.


Tidligere smurte jeg matpakker og gikk ned og ga til de som lever på gata. Med et håndskrevet bibelvers, og fire brødskiver i matpakken, da ble de så glade. Det er vakkert å se. Det løfter meg fra bakken, det er ikke mye som skal til.


Største gleden jeg har i livet er å gjøre andre glad.

Jeg elsker å brodere! Det er tidkrevende. Du må telle. Nå er jeg akkurat ferdig med en juleduk. Den har jeg brukt tre år på. Jeg måtte si til meg selv: Nå Per, nå må du bli ferdig med denne juleduken før du går bort, ellers er det ingen som får glede av den.


Så jeg ble ferdig med den for en ukes tid siden. Den skal på salongbordet til jul.


Jeg liker å pynte opp. Påske, jul, nyttår eller sankthans, jeg må pynte ellers er det noe som mangler. Det skal ikke være så vanskelig å se at det er jul. Jeg er i grunn stolt av hjemmet mitt.

HÅP


Jeg veit ikke hvordan jeg skal få endene til å møtes. Jeg har spart noen penger, litt hver måned, og så har jeg solgt noen ting. Jeg har lagt til side i en eske. Nå håper jeg får råd til å kjøpe en komfyr slik at jeg får laget julemat.

Midt oppi alt må jeg finne ut av hvordan jeg skal kose meg. Det er ikke så lett bestandig.


Men jeg må finne noe å glede meg over. Lukten av nytraktet kaffe på morgenen, da koser jeg meg. Også må jeg ha med meg julegudstjenesten og hornmusikken til Frelsesarmeen. Om noen gir meg en klem, det kan jeg leve lenge på!

Skal ikke alle være glade i jula da? Så får vi bare gjøre det beste ut av det.

Du er aleine, men det er sikkert noe som tenker på deg. Jeg er så glad i engler, jeg samler på dem, det er de som passer på oss. Engler i snøen, den sangen er fin.

Når jeg er deprimert, og hvis jeg skal ut til apoteket eller på sykehus så må jeg finne noe som dytter humøret opp. Da tenker jeg på den sangen til Lillebjørn Nilsen. Når jeg kler på meg da, så synger jeg “se alltid lyst på livet sa far og mor til meg .....og legger tippelappen inn hver onsdag”, – så får jeg humøret tilbake.


Man kan jo glede seg over barna som gleder seg. Det skal jo være barnas jul. Selv gleder meg til at julen ringes inn og julegudstjenesten. Også må jeg ha med meg tegnefilmene, med Donald og vennene hans og Askepott.

Med nyttårskonserten spretter champagnekorken på tv.

Da hopper Per i sofaen i takt med musikken – og i glede.

• Foto: tekst og video: Mette Randem
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

Har du fem minutter?

I denne minidokumentaren inviterer Per inn i sin hverdag.

Julegryta Torgallmenningen 3

Fattigdom synes ikke alltid utenpå

Byrden av økte kostnader kjenner vi alle, men de svakeste bærer den tyngste børa. Sammen kan vi hjelpe folk med mat, klær og omsorg.

Gi i Julegryta