Språkkurs og fellesskap i Groruddalen 

Har du lurt på hva pengene du gir til Frelsesarmeen kan bli til? Støtten fra Frelsesarmeens gavmilde givere og støttespillere kan bli til matposer eller varme måltider til mennesker som sliter med å få endene til å møtes.

Men de kan også bli til veldig mye annet, for eksempel norskkurs for voksne, etter skoletid-tilbud for barn, og fellesskap og gode møteplasser for alle generasjoner på Haugenstua i Oslo. 

– Vi har et ønske om at folk skal bli mest mulig selvstendige og klare seg selv. Vi ser at manglende norskkunnskaper er det største hinderet for å klare å styre sin egen hverdag. Man faller veldig lett utenfor hvis man ikke kan språket, sier Åse Kari Bjørgaas Hun er sosionom, og miljøterapeut i Groruddalen korps (kirke og nærmiljøsenter).    

Et sted å stikke innom 

Frelsesarmé-korpset er opptatt av å være nettopp et nærmiljøsenter, der folk i området kan stikke innom for alt fra leksehjelp til datakurs. De har åpent hus på dagtid på hverdager, hvor man kan låne en PC eller symaskin, slappe av med en kaffe, eller få hjelp med ting som kontakt med Nav, jobbsøking, eller å forstå dokumenter på norsk.  

– Mange trenger hjelp med ting de lett kunne klart selv hvis de hadde kunnet mer norsk og hadde grunnleggende datakunnskaper, forteller Åse Kari. 

Dermed satte Frelsesarmeen i gang med nettopp norskkurs og datakurs for voksne.  Denne mandagen er det norskursdeltakerne som har inntatt korpsets lokaler. Kurset ble en del år holdt på Stovner, men korpset flyttet inn i nye lokaler på Haugenstua for to år siden.

Etter hvert flyttet de fleste av korpsets aktiviteter hit, inkludert språkopplæringen. For når det meste skjer under samme tak, er det lettere å bli med på flere aktiviteter. En god del kursdeltakere deltar på flere tilbud, eller har barn som er med på aktiviteter her.

Multitasker på kurs

Deltakerne på kurset er delt inn i to grupper etter nivå. I ett hjørne sitter gruppa som er helt i startgropa med å lære seg norsk. De jobber konsentrert med å skrive ned enkle setninger.

En mamma fra Jemen har med seg to små barn, og følger ivrig undervisningen samtidig som hun underholder barna med leker og snacks og innimellom følger etter minstemann når han fyker av gårde for å utforske. 

– Har dere skrevet ned noen setninger til forrige oppgave? Spør Daniel Kamfjord, en av tre fulltidsansatte medarbeidere på korpset. 

– Vi drikker kaffe, sier en. 

– Hun spiser eple, svarer en annen, og Daniel bekrefter at det er helt riktig norsk.   

I rommet ved siden av sitter deltakerne som har bedre norskkunnskaper. De øver på å bøye verb, substantiver og adjektiver. Når alle har jobbet en stund med oppgaveark, går Åse Kari gjennom noen av bøyningene som kan være litt utfordrende. 

– Hva blir «mor» i flertall?  

Noen ser usikre ut, men flere rekker opp hånda og har svart riktig. 

– Ja, nettopp, det dukker plutselig opp en ø, det blir «mødre», bekrefter Åse Kari. 

Norskkurset er et gratis lavterskeltilbud. Det er åpent for alle, og man kan møte opp når det passer. Noen får det til innimellom, men mange møter trofast opp hver mandag.  Deltakerne er i ulike situasjoner. En del av dem er yngre folk som trenger å lære mer norsk for å få seg jobb.  

– Det hender jeg møter folk som var på norskkurset for en del år siden, som nå er i jobb eller har fått praksisplass, og forteller at kurset her var et viktig steg på veien for dem, smiler Åse Kari. 

Gratis og lavterskel 

Mange flykninger og innvandrere har krav på norskopplæring fra det offentlige, men ikke alle, og kurset på Haugenstua er et viktig supplement. Noen har ikke krav på gratis kurs fra det offentlige, da kan dette gratistilbudet være kjærkomment. Andre har vært lenge i Norge uten å lære seg norsk, eller er ikke i jobb eller skole på grunn av helseutfordringer, men kan møte opp på kurs de dagene de føler seg bra nok.

En del av de som kommer hit, er også eldre som ønsker å kunne prate med nordmenn og klare seg selv i møte med for eksempel nav eller helsevesenet. For er man over pensjonsalder, har man ikke krav på å få lære norsk. 

Pushparany Pulendran fra Sri Lanka kommer hit både for å lære norsk og for det sosiale. Hun er ufør etter å ha fått en prolaps da hun jobbet som hjelpepleier, og hun har ikke lyst til å bli sittende for mye hjemme. Selv om hun har tre voksne barn og to barnebarn på vei, er det fint å komme hit og møte andre.

Hun pleier ofte å bli værende på åpent hus etter kurset. Noen ganger låner hun en symaskin selv om hun har en hjemme også, for det er hyggeligere å sy her. Hun bor på Ammerud, og har dermed fått lengre reisevei til kurset. Det hender hun tar taxi, fordi hun har smerter etter operasjoner. Likevel var hun aldri i tvil om at hun skulle bli med på lasset da kurset flyttet til Haugenstua.  

– Barna mine sier noen ganger: «Hvorfor bruker du penger på dyre taxier dit?»  Men jeg skal på norskkurs. Jeg kommer nok til å fortsette så lenge jeg lever, hvis jeg kommer på sykehjem en gang, tar jeg nok taxi hit derfra, ler hun.   

Får grammatikken på plass 

Pushparany snakker godt norsk, men hun setter pris på et systematisk kurs der hun lærer blant annet grammatikk, som med årene har gått litt i glemmeboka. 

– Det å kunne godt norsk er veldig viktig når vi bor i Norge! Man får ikke venner her uten å kunne språket. Og jeg vil ikke være avhengig av hjelp fra barna mine, jeg vil klare meg selv, sier hun. 

Også Rimma Pavlushyna fra Ukraina setter stor pris på dette tilbudet. Hun har vært i Norge i tre år og snakker godt norsk, men også hun trenger systematisk undervisning for å få grammatikken på plass.

Hun er pensjonist og har dermed ikke krav på norskopplæring. Men det at hun ikke jobber, betyr overhodet ikke at hun ikke trenger å kunne norsk. 

– Det er veldig viktig at vi eldre ukrainere også blir integrert her, og at vi kan snakke med nordmenn, slår hun fast. 

Rimma forteller at mange fra det ukrainske miljøet i området også er innom Frelsesarmeen når det er åpent hus, for å få hjelp til ulike ting. Det kan være papirer som må kopieres, dataspørsmål, eller hjelp til jobbsøking. 

– Det finnes sikkert andre steder man kan få hjelp, men her vet vi at de er så hyggelige og hjelpsomme. Jeg er veldig takknemlig for at Frelsesarmeen tilbyr norskkurs og annen hjelp.  

Uansett livssituasjon, er det å lære mer norsk viktig. Noen trenger mest å kunne språket for å kunne klare seg selv og prate med folk, for andre kan det forebygge utenforskap. Noen kommer lettere ut av ensomhet når de kan språket. Andre har et stort nettverk, men bare av mennesker fra samme land og kultur.  

– Det kan bli flere subkulturer her, hvor man bare omgås folk fra eget land. Vi jobber med språket, men vi snakker også mye om for eksempel det å stemme i valg, eller hvordan man kan delta i borettslaget sitt. Det er viktig å vite mer om samfunnet man er en del av og hvordan man kan delta mer. Det forebygger utenforskap fra storsamfunnet. 

En vei ut av fattigdom 

For noen er også både norskkurs og andre tilbud på Frelsesarmeen, et steg på veien ut av fattigdom eller en krevende økonomisk situasjon. Åse Kari understreker at det sjelden er en «quick fix» der man kan tilby kurs i norsk eller data og så ordner det seg. Men det kan være et viktig steg på veien.  

– Ved å lære bedre norsk, eller kunne bruke digitale verktøy blir man bedre i stand til å kontakte nav og finne ut av sine rettigheter hvis man trenger det, eller få riktig hjelp av helsevesenet. Det kan også bli lettere å få jobb.  

Og ikke minst, man blir bedre i stand til å følge opp barna sine.

Derfor tenker Frelsesarmeen på Haugenstua alltid langsiktig. Tilbudene og fellesskapet de tilbyr er verdifullt i seg selv, her og nå. I tillegg kan det forebygge fattigdom, utenforskap eller sosiale utfordringer på sikt.

Trygge relasjoner

Mange av foreldrene her følger barna sine veldig godt opp, og mange barn går det veldig bra med. Men det er også en del barn som kunne trengt tettere oppfølging. 

–  Det kan skape utfordringer for barna når foreldrenes manglende språkkunnskap eller kulturforståelse gjør at de ikke får nødvendig innsikt i hva barna driver med, verken på skolen eller på fritiden. I noen familier fungerer barna også som foreldrenes tolk eller hjelper i møte med samfunnet, og kan få en slags foreldrerolle ovenfor småsøsken som de egentlig ikke er modne for, forteller Åse Kari. 

Både språkopplæring og datakurs for de voksne, og leksehjelp og gode fellesskap for barn, kan virke forebyggende for neste generasjon. Akkurat hvilken forebyggende effekt tilbudene har, er selvsagt vanskelig å måle, understreker Åse Kari. 

– Men vi vet jo at barn har ulike hjemmesituasjoner. Mange har gode hjem, men for noen er det å ha et trygt og godt sted hvor de føler seg hjemme ekstra viktig. Og ikke minst de trygge relasjonene de får til oss voksne her.  

Møtes for å gjøre lekser 

Mens deltakerne på norskkurs er på vei ut, kommer en gruppe sjuendeklassinger inn. De vinker til Åse Kari og slår seg ned rundt et bord. Det er ingen tvil om at de føler seg hjemme her. Snart er bordet fullt av skolebøker. 

– I dag hadde vi planlagt å møtes her og gjøre lekser sammen, forteller Hanna. 

– Vi er her de fleste mandager. Noen ganger tirsdag og onsdag også, supplerer Enise. 

Nzigre kommer inn litt etter de andre, også hun går i 7. klasse. 

– Gjør lekser sammen med oss da, du kan ikke alltid gjøre leksene på torsdag, sier Enise og ler, og Nzigre lar seg overtale. 

Stadig flere barn og unge kommer inn. Det er flest 5–7-klassinger som bruker tilbudet, bortsett fra torsdagsettermiddager, da er det ungdomsklubb for de fra 8. klasse og oppover. Når barna er for store til AKS (tidligere SFO) er behovet for gode samlingsplasser etter skoletid stort.  En dag i uka har Frelsesarmeen på Haugenstua etter skoletid-tilbud med mat og litt fastere opplegg.

Andre dager, som denne mandagen, er det mindre opplegg, men barna trives med å spille, tegne, gjøre lekser og prate, før barn og noen mødre samler seg om et godt måltid. 

En av de eldre guttene er med på e-sport for ungdom, som korpset tilbyr to kvelder i uka. Han hjelper gjerne til når med å sette opp PC-er så de yngre barna får spille.  

– Det er populært. Men de spiller bare de spillene vi har godkjent, forklarer Åse Kari. 

Hun og Daniel går rundt og sørger for at alle blir ønsket velkommen når de kommer, og blir sett og tatt vare på.

Klemmene sitter løst, og de setter seg ofte ned i sofaene for å ta en prat med en eller to av barna.

Alle kan bidra 

Imens begynner middagslukten å bre seg i lokalet, det skrangler i kopper og kar fra kjøkkenet hvor to av mødrene er i gang med å lage fiskesuppe og ris. De trives med å lage mat og servere mens barna deres leker og har det gøy eller får leksehjelp. For her er det ikke noe skille mellom frivillige som bidrar med noe og mottakere som nyter godt av tilbudene.

En viktig del av tankegangen på Frelsesarmeen, er at alle har noe de kan bidra med inn i fellesskapet. Det gjør også at mange føler mer eierskap til stedet. 

– Det er selvsagt ingen tvang, man må ikke bidra med noe for å være med her. Men vi gir alle som vil muligheten til å hjelpe til med forskjellige oppgaver. Vi kan jo se en tendens til at noen blir bare mottakere, man kan bli vant til den måten å leve livet på. Det er kanskje ikke det som hjelper på lang sikt. Derfor er vi opptatt av å hjelpe folk ut av den rollen, og styrke dem i at de kan bidra med det de kan, forteller Åse Kari.

Populær bingo

Bordene i lokalet blir satt sammen til et langbord, og både mødre og barn samler seg rundt bordet. Når alle har spist, løper Rand (11) og henter bingospillet. Både voksne og barn blir engasjert med, spenningen stiger og lydnivået stiger i takt med at stadig flere etter hvert bare mangler ett tall for å få bingo. 

Rand er en av dem som er fast inventar på mandagene, noen ganger er hun her på andre dager også. Hun er med på familiemiddagen og i den ganske nystartede speidergruppa etterpå.  

– Det er veldig koselig å være her, de tar så godt vare på oss. Og så får vi litt oppgaver vi kan gjøre, og vi får være med å bestemme litt hva vi skal gjøre, sier hun.  

Ved siden av henne sitter Rida, som har vært med på aktiviteter i korpset i flere år.  

– Det er gøy her, jeg liker speideren, og å game, sier han. Storesøsteren hans Tabarek er også med på mye, hun synes speideren er spesielt gøy. 

– Jeg liker best å tegne og lage ting på speideren, forteller hun.  

Alle har verdi 

I tillegg til de mange faste aktivitetene, har Frelsesarmeen på Haugenstua mye på programmet i ferier. Da er det ferietilbud for barn, og de inviterer med seg familier som deltar i aktivitetene på leir eller ferietur.

Akkurat nå holder Åse Kari på med å ordne alt det praktiske med en tur til Folkemuseet som norskkursdeltakerne snart skal på, samtidig som hun forbereder speidergruppe og tar imot barn.  

– Noen ganger er det veldig travelt. Men andre dager har vi mer tid til relasjonene med alle som kommer. Det er det vi ønsker, å ha god tid til folk. Det er jo en viktig del av Frelsesarmeens oppdrag; å møte mennesker med Guds kjærlighet og vise hver og en at de har verdi, smiler Åse Kari.