– Først og fremst er jeg en disippel av Jesus

Øst i Oslo, på et hotell ved transportknutepunktet Helsfyr, sitter en mann fra New Zealand i en tom restaurant. Sollyset siver forsiktig inn, mens biler og trailere durer utenfor blant næringsbygg og bolighus. Ute blåser det kraftig, men skiftende værforhold burde være overkommelig for hotellgjesten, som de siste ukene og månedene har gjestet Danmark, Storbritannia, USA, Pakistan og India.

63-åringen er i Norge for åpningen av Frelsesarmeens nye hovedkvarter i Ensjøveien 23B, og for å være en del av Frelsesarmeens kongress på konferansesenteret X Meeting Point – med håp om å inspirere offiserer, medlemmer og ansatte i den norske grenen av en internasjonal kirke og organisasjon.

Mannen heter Lyndon Buckingham, og har i snart to år vært Frelsesarmeens general og verdensleder, med et overordnet ansvar for arbeidet i 134 land. Her på restauranten, et godt stykke nord i verden, møter han Krigsropet for å dele tanker om bevegelsen han leder. 

– Oppdraget til Frelsesarmeen har ikke endret seg siden begynnelsen, sier han.  

– Det kirkelige livet og det sosiale arbeidet henger sammen. Proklamasjonen av de gode nyhetene om Jesus, og den praktiske demonstrasjonen av Guds rike ved å møte menneskelige behov, strømmer ut fra hverandre.  

  I begynnelsen – og videre 

Det er ingen selvfølge at Lyndon Buckingham sitter fremfor oss. Som barn var livet så preget av sykdom at legen levnet gutten få sjanser til å oppleve tiårsalderen. 

– Nå har jeg slått oddsene i over et halvt århundre, smiler han. 

– Oppdraget til Frelsesarmeen har ikke endret seg siden begynnelsen, sier han.  

– Det kirkelige livet og det sosiale arbeidet henger sammen. Proklamasjonen av de gode nyhetene om Jesus, og den praktiske demonstrasjonen av Guds rike ved å møte menneskelige behov, strømmer ut fra hverandre.  

  I begynnelsen – og videre 

Det er ingen selvfølge at Lyndon Buckingham sitter fremfor oss. Som barn var livet så preget av sykdom at legen levnet gutten få sjanser til å oppleve tiårsalderen. 

– Nå har jeg slått oddsene i over et halvt århundre, smiler han. 

– Det har formet min tilnærming til livet, ved at jeg tenker at alt er en velsignelse, gave og bonus.  

Allerede som 17-åring visste Lyndon hvilken vei han skulle følge, etter et livsforvandlende møte under et ungdomsarrangement i Frelsesarmeen, hvor han ble fylt til randen av Den Allmektiges kjærlighet. Han signerte straks et papir som signaliserte at han ønsket å bli frelsesoffiser. Den ene halvparten skulle man beholde selv, den andre gikk til en aspirantsekretær i Frelsesarmeen. Inni generalens Bibel, ligger fremdeles hans halvpart. Lyndon har fulgt i foreldrenes fotspor, slik også hans to egne barn gjør, og sammen med kona Bronwyn har ekteparet tjenestegjort i New Zealand, Canada, Singapore, Malaysia og Myanmar, Storbritannia og Irland.  

– En frelsesoffiser skal være det man kaller en «hyrde» for flokken. En som ønsker å se mennesker frelst, og som prøver å leve et liv som reflekterer Jesus og gjør andre nysgjerrige på ham, sier han.  

– Det er snart to år siden du ble Frelsesarmeens general og verdensleder. Har det du anser som dine viktigste oppgaver endret seg i løpet av denne tiden? 

– Mitt livskall er uavhengig av tittel, posisjon eller utnevnelser, forklarer Buckingham. 

– Jeg har vært frelsesoffiser i 35 år, og ambisjonen har hele veien vært – ved Guds hjelp og nåde – å holde det jeg har lovet i offiserspakten; å dele evangeliet og være Jesu hender og føtter hvor enn jeg er. De forskjellige utnevnelsene jeg har fått opp gjennom årene, har gitt nye plattformer og muligheter til å oppfylle det løftet. Først og fremst er jeg en disippel av Jesus. 

Kompass og mennesker 

Generalen er en energisk mann. Han forteller – med et lurt smil – at noen syns han kan bli litt for energisk. Han ser ikke ut til å bekymre seg nevneverdig for det, og gestikulerer med armene når han forteller om et kjernepunkt for Norges-besøket, som er å fortelle om Kompass; Frelsesarmeens globale og strategiske rammeverk som ble presentert i fjor høst. 

– Det er viktig å poengtere at det er et globalt rammeverk, og ikke en global strategi, for strategier varierer fra territorium til territorium, sier Lyndon. 

– Kompass er resultatet av et arbeid som ble påbegynt allerede i oktober 2022 på en internasjonal lederkonferanse. Vi søkte Gud for å finne ut hvordan vi skulle prioritere fremover, og forstod at alt vi snakket om, kunne sammenfattes i tre kategorier; mennesker, oppdrag og avtrykk. 

Verdenslederen forklarer at kategorien mennesker handler om folk som allerede er involvert i Frelsesarmeen som soldater, frivillige eller har en annen form for tilhørighet. Kompass skal bevisstgjøre lederskap på ulike nivåer, blant annet til å reflektere over om mennesker som er tilknyttet Frelsesarmeen får omsorgen de trenger. Om folk i Frelsesarmeen er klar over hva Armeens oppdrag innebærer, om den enkelte får gjøre det de er flinke til, på en god måte. Og mye annet. 

– Det handler om alt fra god disippelgjøring, til at frelsesoffiserer får mulighet til å utvikle seg. At ledelsen har strategier for å ta vare på alle som er tilknyttet Frelsesarmeen. 

Oppdrag, stagnasjon og liv 

Det andre punktet, om oppdrag, handler blant annet om å ikke drive bort fra det som er Frelsesarmeens fundament i Gud. Noe man må være obs på, er det han kaller» en naturlig impuls til å vektlegge ett aspekt ved Armeen over et annet, og motsatt». 

– Det å utvikle sofistikerte og spesialiserte sosialprogrammer er både vakkert og riktig. Samtidig finnes det også en risiko for at den kristne grunnen bak omsorgen, ikke kommer ordentlig frem. 

Generalen forteller at den andre grøfta er havne i er et stagnert kirkeliv, hvor Frelsesarmeens menigheter blir «hellige bobler» som bare eksisterer for sin egen del. 

– Det er usunt og reflekterer ikke evangeliet. Man kan ende med å gjøre de samme tingene år etter år, bare fordi det alltid har vært sånn, sier Lyndon. 

– Stopp med slikt! Rammeverket Kompass oppfordrer til å være kreativ, skapende og innovativ, og bærer med seg en forventning om at man forsøker nye måter å nå mennesker på. Hold fast på essensen av evangeliet, men lek med formene på hvordan man gjør ting.  

Noe generalen har spurt flere lokalkirker i den verdensvide Frelsesarmeen om, er om de ønsker å være som et hospice, et sted for livets slutt, eller som en fødeavdeling. Det første alternativet kan føles ryddig og trygt, men vil til slutt visne hen og dø, mens en fødeavdeling vil oppleves litt kaotisk, uforutsigbar og sågar ukomfortabel – men også full av nytt liv. 

– Og Frelsesarmeen skal bringe nytt liv, både i egen forsamling og i nærmiljøet. 

Buckingham poengterer igjen at det kirkelige og det sosiale arbeidet i Frelsesarmeen henger sammen. 

– Så det du snakker om, er egentlig Bibelens ord i Matteus 22, om å elske Gud og å elske sin neste? 

– Det er helt klart sammenfattet i Matteus 22. Frelsesarmeen organiserer seg slik at vi kan leve ut disse ordene. 

Hvordan man blir møtt 

Hver dag, over hele verden, møter Frelsesarmeen mennesker som er i nød, eller føler seg marginaliserte og glemt. I møte med behovene fremhever Lyndon Buckingham viktigheten av å bli inkludert i Frelsesarmeens fellesskap. Samtidig vet han at fellesskapene man møter, ikke vil være perfekte, eller være fulle av perfekte mennesker, for i troen på Gud er alle på en modningsreise. 

– I alle Frelsesarmeens sammenhenger skal man bli møtt med gjestfrihet, nåde, tålmodighet, et lyttende øre og uten forhåndsdømming. 

Buckingham gleder seg over at det finnes historier fra hele verden, om mennesker som har kommet inn i Frelsesarmeens fellesskap, og oppdaget at noe er
annerledes, også før de har snakket med noen. 

– Det som skjer, er at de kommer til et sted hvor det guddommelige er velkomment og blir æret. Kongen – Gud – blir tilbedt. Og der hvor det skjer, skapes også rom hvor mennesker kan bli gjenopprettet, til å bli hele og få liv. 

Hvordan fremtiden ser ut for Frelsesarmeen i Norge, er det ingen som kan si med sikkerhet. Men det finnes vekst, og stadig flere unge i Norge, så vel som andre steder i verden, kommer til tro på Jesus. Det skaper forventning rundt det tredje punktet i Kompass, om avtrykk; som innebærer godt forvalterskap med solide bidrag til samfunnet, og at man kan gi en sunn og voksende Frelsesarmé videre til nye generasjoner.  

– I min bønn for Frelsesarmeen de neste ti årene, tror jeg på en voksende, levende Armé over hele verden. Trofast mot sitt kjerneoppdrag, samtidig som den omfavner nye måter å både leve ut og dele evangeliet, sier han med glød. 

– Min personlige bønn er at vi som en global Armé, vil ha en fornyet tillit til evangeliets livsforvandlende kraft.  

Troen binder sammen 

Ordene om evangeliets livsforvandlende kraft gjør seg ikke minst gjeldende i de konfliktpregede landene som Frelsesarmeen arbeider i, som India, Pakistan, Ukraina eller Russland. På spørsmål om hva Buckingham tenker om å operere i to land på hver sin side av en krig, svarer han: 

– Under andre verdenskrig, var det ledere i Frelsesarmeen som sa: «Jeg ser at familien min faller fra hverandre, og det er ikke noe jeg kan gjøre med det», sier generalen. 

– Man føler seg hjelpeløs, til en viss grad. Heldigvis kan vi i 2025 bruke teknologien til å holde kontakten med hverandre, om det så er via Teams eller sosiale medier, og salvasjonister i Ukraina og Russland ber for hverandre og for krigens slutt.  

Generalen forteller videre at Frelsesarmeen forsøker å hjelpe med ressurser der de kan. Han minner også om at man som kristen er borger i Guds rike. At troen på Jesus binder oss sammen. 

– Verden motiveres ofte av egoisme, grådighet og maktlyst – som fører til konflikter, for det er ondskap i disse tingenes essens. Kuren er at Guds folk kaller mennesker til noe som er høyere, mektigere og bedre for planeten vår. 

En annen global utfordring for Frelsesarmeen, handler om ulike syn på temaer som blant annet etikk, kultur og LHBTQ+ 

– Som kirke er Frelsesarmeen bare 160 år gammel, og sett i lys av den store kirkehistorien, er vi som et spedbarn, sier Buckingham. 

– Vi holder fremdeles på å vokse og modnes, og vi trenger å lytte til kirkene som har gått veien før oss. 

Vanskelige spørsmål 

Generalen påpeker hvordan ulike syn kan utspille seg i ulike land, som med vestlige øyne blir sett på som «konservative» eller «progressive». Hvordan reagerer Frelsesarmeen i et «konservativt» land på ytringer fra Armeen i det «progressive» landet, og motsatt? Hvordan tegner det bilder av Frelsesarmeen?  

– Vi har en arbeidsgruppe som undersøker hva det vil si å tilhøre Frelsesarmeen. Hvordan ser et medlemskap ut? Hvem kan bli medlem? En annen gruppe ser på soldat- og offiserspakten. Må den justeres? Noen andre ser på om hvorvidt det er mulig å være en internasjonal Armé, og samtidig gi territoriene større grad av selvstyre. Om det kan være en løsning på etiske og teologiske problemstillinger, og hva konsekvensene i tilfelle kan bli. Arbeidsgruppene vil så sende sine anbefalinger til den internasjonale lederkonferansen. 

Buckingham reflekterer videre over hva det kan si, hvis Frelsesarmeen modifiserer seg til samfunnets nåværende sosiale normer. 

– Det kan høres bra ut, men et samfunn er stadig i endring, og vi må spørre oss selv om det er vår rolle å forvandle oss til det verden ønsker seg, eller om vår rolle er å erklære for verden om Guds rikes verdier. 

Buckingham understreker at han ikke kommer med svar, men at dette er spørsmål som stilles, i møte med utfordringene som ulike tanker medfører. 

– Jeg ønsker å lytte til forskjellige synspunkter og argumenter for hva som bør skje videre. Først og fremst prøver jeg å høre etter hva Gud vil si oss, etter hva Den hellige ånd vil lede oss til, sier han. 

– I mellomtiden har vi dialog. Vi praktiserer troen, som medfører godhet, medfølelse, mildhet og respekt for hverandre. 

Hvorfor bry seg om Jesus? 

I generalens nyttårstale på sosiale medier, vektla han viktigheten av å ha et nært forhold til Jesus. Han forteller at et godt utgangspunkt for både ham selv og for nybegynnere, er å ta i bruk de klassiske kristne disiplinene bønn, Bibel, tilbedelse, tjene andre, samt å erkjenne Skaperen i hvert aspekt av livet. 

– Disse disiplinene har kultivert mitt forhold til Gud, skapt intimitet og tillit til ham på et dypt plan. Det er også lurt å finne kristne mentorer som kan hjelpe deg på veien.  

Ikke minst fremhever Buckingham viktigheten av å bruke tid på selve evangeliene, enten for første gang, «eller for n´te gang». 

– Hvis vi virkelig ønsker å lære om Jesu vei og hans vilje for livet vårt, så må vi lese hva han forteller og lærer oss. 

– Jeg ville spurt om grunnen til at spørsmålet i det hele tatt blir stilt. Det bunner i noe dypt som finnes i alle mennesker, hvor vi ønsker å vite at vi ikke er en feiltagelse, en tilfeldighet. At det er noe unikt med oss, at vi faktisk betyr noe. At det er mening i at vi eksisterer, sier generalen. 

– I stillheten kommer disse spørsmålene: Er det noen som bryr seg? Spiller det noen rolle hva jeg gjør? Da vil jeg fortelle at Gud, skaperen av universet, bryr seg.  

Å bli kjent med Gud 

Frelsesarmeens verdensleder forteller at Gud kjenner ethvert menneske allerede før det blir formet i mors liv. At vi er skapt av et geni, og er langt fra noen til-
feldighet. 

– Gud er for stor og mektig til at du kan ta inn over deg hvem han virkelig er, så derfor valgte han å avdekke seg selv over tid, og mest intimt i Guds sønn; Jesus Kristus, sier Lyndon. 

– Hvis du vil forstå verden og hvorfor du eksisterer, hvis du vil vite om det finnes mer enn livet her og nå – så begi deg ut på en reise og en studie av Jesus. Der finnes svaret og et frigjørende håp.