Kapteinen gleder seg til folkefest med god stemning

Carlos kommer smilende ned trappa på Stedet Løkka. Han er innom de nye lokalene til Frelsesarmeens rusfrie aktivitetstilbud for første gang, for Stedet har nettopp flyttet hit fra Sagene.

Her er han med i gatefotball og klatring, og av og til på seiltur.

– Jeg er en skikkelig «yes-man» og har alltid vært nysgjerrig på livet!

Nysgjerrigheten og energien til Carlos gjør at han fyller dagene med mye gøy, både på jobb og i fritiden.

Men en periode førte den ham også inn i et miljø med mye kriminalitet.

– Jeg er ikke den som sier nei til ting, for å si det sånn! Det handlet nok mest om spenningen og kicket, egentlig. Men nå får jeg det kicket fra trening isteden og bruker energien min på det, smiler han.

Kunst og trening

Carlos har sonet to dommer. Den siste gangen han satt inne, skrev han en lang liste med ting han ville gjøre. Nye kriminelle handlinger og flere soninger, var ikke med der.

Derimot sto det blant annet at han ville starte sitt eget foretak.

Dermed startet han ikke bare ett, men to egne selskap. Det ene handler om kunst, han maler bilder og designer klær og sko på bestilling, plagg det bare finnes ett av i verden. Når han trenger å roe ned litt, maler han store bilder.

Og i tillegg startet han et selskap for personlig trening, hvor han får brukt PT-utdannelsen sin.

– Nå har jeg lyst til å bruke energien min på å hjelpe andre til å få til en livsstilsendring, komme i bedre form og finne troen på seg selv. Det er spennende, det har vært en kul reise, sier han.

Tatt ut på herrelaget

Og ikke minst, Carlos møter opp på Frelsesarmeens gatefotballtrening i Oslo to ganger i uka. Det har han gjort i ti år nå.

På vårparten fikk han en ekstra fin beskjed fra treneren sin: Han var tatt ut til herrelandslaget i gatefotball.

Riktignok blir ikke den endelige landslagstroppen til VM i Oslo bestemt før etter sommeren, men Carlos har godt håp om å stå på banen med flagget på brystet i august.

– Det var veldig gøy å få den beskjeden, nesten som en jubileumsgave etter ti år!

Han husker ikke helt hvordan han egentlig kom inn gatefotballen. Kanskje var det var da han så et strandfotballag som trente på Sagene? Han tok kontakt for å høre litt om det, og fikk et tips om Frelsesarmeens lag.

Det som er helt sikkert, er at treningene har vært en viktig del av livet hans siden han begynte. Carlos setter pris på samholdet og den inkluderende holdningen, et fellesskap der alle blir sett og løfter hverandre opp.

– Jeg elsker fotball! Og her er det jo mennesker som er lik meg. Hos oss kan du komme uansett bakgrunn, uansett hvem du er, alle er velkommen. Og treneren vår Peter er kjempekul. Han kjører og henter gutta hvis det trengs. Da jeg skulle flytte, kom han med bil, han stiller opp for alle.

Føler et ansvar

Sammen med en annen spiller fikk Carlos også kapteinsbindet på landslaget før de spilte Nordisk mesterskap i Danmark 9.–10. mai. Det gjør at han føler et ekstra ansvar for å bidra og være der for de andre spillerne.

– Jeg føler det er min jobb å se de andre og løfte dem opp.

Carlos er også veldig glad for at landslaget har et godt samhold og støtter hverandre.

Alle er like gira på å stå på banen under VM i august. Det gir alle spillerne en sterk motivasjon til å holde seg unna rus.

– For meg har det gått helt fint. Jeg var ute og danset til tre på natten på 17. mai jeg, og drakk bare alkoholfri eplecider. Man trenger ikke alkohol for å danse og ha det gøy. Jeg gjør i alle fall ikke det, jeg er en veldig energisk person fra før, smiler han.

Selv om Carlos setter stor pris på det gode miljøet i gatefotballen og på Stedet, har han også kontakt med venner fra sitt gamle miljø. Han synes det går fint, det frister ikke lenger å si ja til å bli med på ting han ikke burde.

– Jeg vil jo gjerne være sammen med folk jeg har kjent i mange år. Men jeg kan likevel ta avstand fra noe av det de gjør.

Levende lerret

Carlos utrykker kreativiteten sin på mange måter, blant annet ved å bruke seg selv som lerret. Han har plassert tatoveringer som representerer det som betyr mye for ham godt synlig. Da blir folk ofte nysgjerrige, og så får han fine samtaler om det.

Høyrearmen kaller han for familiearmen. Her har tatovert inn navnet på familiemedlemmer, blant annet.

Godt synlig på halsen har han tatoveringer dedikert til noe annet som betyr mye for ham; Colombia. Landet der han ble født, før han ble adoptert til Norge som baby.

Han er veldig takknemlig for den «helt rå» familien sin i Norge og alle mulighetene han har fått her. Samtidig synes han det er spennende å se om han kan finne den biologiske familien sin.

– Jeg var i Colombia og prøvde å finne ut mer. Men det var i 2020. Så jeg fikk kanskje tre måneder omtrent, før Covid kom og alt stengte ned, forteller han.

Gir ikke opp

Carlos har noen adopsjonspapirer, men om de er ekte, og om alt som står der stemmer, vet han ikke. For i ettertid har det vist seg at mange adopsjoner fra Colombia på 80-tallet, ikke foregikk på riktig vis.

Adoptivforeldre i Norge fikk høre at alt var i orden, men i realiteten var det ikke alle mødrene som visste eller godkjente at barna deres ble adoptert bort.

Carlos har fått god hjelp fra myndighetene i landet i jakten på den biologiske moren sin, men på et punkt stoppet det opp og han fikk ikke mer informasjon. Det tror han er et tegn på at hans adopsjon er blant dem som ikke foregikk etter boka.

Han har også oppsøkt hun som skrev under på adopsjonspapirene, men hun vil ikke fortelle noe.

For noen adoptivbarn er dette en vanskelig prosess. Men Carlos synes først og fremst det er spennende å se hva han kan finne ut, og om han finner sine colombianske foreldre til slutt.

Han planlegger å reise tilbake og gjøre et nytt forsøk om ikke så lenge.

Fart og folkefest

Men aller først er det VM i Oslo det handler om. Carlos gleder seg til selve opplevelsen, og håper i tillegg at publikum får øynene opp for gatefotball og at noen kanskje får lyst til å bli med selv:

– Det er en veldig morsom type fotball, helt andre regler enn vanlig fotball og mye mer fart!

Han er takknemlig for muligheten til å få være med på landslaget, og synes det er ekstra gøy at VM skal være i Oslo. Han gleder seg til fotballen, men også til å møte mange kule mennesker.

– Jeg liker å snakke med folk og er veldig sosial, så jeg tror det kan bli veldig kult å møte folk fra hele verden, høre deres historier og spille mot så mange lag. Jeg håper mange kommer for å se på, jeg tror dette blir en fantastisk folkefest med masse god stemning!

stine.frimann@frelsesarmeen.no