Nå rammes barna – Frelsesarmeen vil ha nullvisjon
Over halvparten av barnefamiliene kjøper mindre mat, eller mindre sunn mat, og hver sjette forelder sier nå de dropper å kjøpe klær og utstyr barna deres trenger.
Frelsesarmeen etterlyser nullvisjon om barnefattigdom.
– Vi ser at stadig flere småbarnsfamilier kommer til oss for å få hjelp til det aller nødvendigste. Fafo sin rapport om våre matkøer viser at over halvparten av de som stiller seg i matkø er barnefamilier. Flertallet er familier med barn i førskole- og grunnskolealder, sier områdeleder for forebyggende tiltak i Frelsesarmeen, Bente Vaage.
Mindre mat og usunn mat
I undersøkelsen Opinion har gjort for Frelsesarmeen svarer hele 52 prosent av de med barn at de kjøper mindre mat, eller mindre sunn mat, på grunn av endringene i egen økonomi. 16 prosent svarer at de har droppet å kjøpe klær og utstyr barna strengt tatt trenger.
– Det er bekymringsfullt at folks økonomiske situasjon også rammer barna. Hva de får i seg, hva de har på seg og hva de kan gjøre på fritiden, sier Vaage.
Frelsesarmeen deler ut næringsrik mat til mange trengende småbarnsfamilier, samt gavekort på Fretex til foreldre, barn og andre som ikke har råd til å kjøpe klær. Det er også et behov for gratis fritidsaktiviteter og ferietilbud. Frelsesarmeen har en rekke aktivitetstilbud til barnefamilier gjennom hele året, og har de to seneste ukene hatt mange familier med på høstferie.
Foreldre, og barn som vokser opp med vedvarende lavinntekt, har også større risiko for psykiske lidelser, kronisk stress og utenforskap.– Bente Vaage, områdeleder for forebyggende tiltak i Frelsesarmeen
I undersøkelsen fra Opinion svarer 4 av 10 med barn at de har følt på indre uro eller nervøsitet på grunn av endringene i økonomien. Samme andel svarer at de er mindre sosiale.
– Vi ser at barn som vokser opp med foreldre som strever med økonomien, ofte blir mer isolerte enn andre barn. Sosiale aktiviteter koster ofte penger. 11 prosent sier de har droppet fritidsaktiviteter og organisert idrett for egne barn, eller begrenset denne. Foreldre, og barn som vokser opp med vedvarende lavinntekt, har også større risiko for psykiske lidelser, kronisk stress og utenforskap, sier Vaage.
Vil ha nullvisjon
Nå er det på høy tid med et krafttak mot barnefattigdom.
– Frelsesarmeen mener at vi må ha en nullvisjon om at barn ikke skal vokse opp i fattigdom i Norge. Vi har nullvisjon på mange andre områder i samfunnet vårt, det trenger vi også på dette området, sier Vaage.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) lever over 100.000 barn i dag i familier med vedvarende lavinntekt. Derfor har Frelsesarmeen også store forventninger til hva ekspertgruppen for barn i fattige familier kommer med når de legger frem sin rapport tirsdag 17. oktober i Barne- og familiedepartementet.
Her kan du lese ekspertgruppens mandat.
– Vi har kommet med våre innspill til ekspertutvalget og vi er blant annet opptatt av at barnefamilier må få et bedre helhetlig tjenestetilbud. I dag er det altfor oppstykket og uoversiktlig. Vi må bedre barnefamiliers økonomi, boforhold og oppfølging. Frelsesarmeen ønsker derfor blant annet egne koordinatorer hos NAV som skal sørge for at hjelpetilbudet er helhetlig for hele familien. Samt at ytelsene reflekterer det man faktisk har behov for, sier Vaage.
Undersøkelsen fra Opinion ble utført i uke 34 og 35 med et landsrepresentativt utvalg over 18 år.
Slår helsealarm: Folk får ikke sove og har mindre fremtidstro
Folk som nå sliter med å få endene til å møtes sover mindre, er mer ensomme og har mindre tro på fremtiden.
Still opp for hverandre!RELATERTE SAKER
-
– Gud ga meg aldri opp
Livet bestod av rus, vold, kriminalitet, fengselsstraffer og et rykte som en av landets mest nådeløse torpedoer. Så snudde alt. – Jeg fant ikke Jesus, det var Jesus som fant meg, sier Stig Morten Seierstad (44).
-
REMA 1000 dobler gaven din
Frelsesarmeen trenger all den hjelpen de kan få for å samle inn penger til mennesker som trenger en ekstra håndsrekning. Derfor er vi glade for å ha fått med REMA 1000 som en god støttespiller.
-
Kjærlighet på strikkepinne
Irene Amble Aafløy (81) har strikket flere tusen par sokker i løpet av de ti årene aksjonen «Sokker som varmer» har vart. – Det er fint at det går til en god sak, sier hun.