Behovet for mathjelp er blitt permanent

Fra 2023 til 2025 har andelen nesten doblet seg av de som har hatt behov for matutdeling i to år eller mer. Hjelp som skulle ha vært et midlertidig krisetiltak, er nå blitt et varig innslag i det norske velferdssamfunnet.

Det viser rapporten «Matutdeling – et etablert tilbud i velferdssamfunnet. Oppfølgingsstudie av det norske matutdelingstilbudet», som ble lansert hos forskningsstiftelsen Fafo i Oslo den 3. februar. Der var tema: «Velferdsstatens bakside: Hvorfor matkøene ikke forsvinner», se streamingen under.

I forbindelse med nyheten om rapporten var Herikstad på plass hos NRK i «Nyhetsmorgen». Overskriften på innslaget var «Flere trenger mathjelp – for mange har behovet blitt permanent» (15. GJEST: Frelsesarmeen om flere i matkø).

Herikstad ser en endring fra det hun har sett tidligere.

– Vi har alltid vært opptatt av å møte grunnleggende behov. Men det vi har sett i pandemien og i dyrtiden er en helt annen situasjon enn det jeg kan huske i hvert fall, sier Herikstad.

Fafo-rapporten er basert på en landsomfattende undersøkelse av det norske matutdelingstilbudet. Den viser hvordan situasjonen ser ut nå, sammenlignet med en studie fra tre år tilbake. Oppfølgingsstudien har sett på om den store utbredelsen av matutdelinger i 2023 var et utslag av en spesiell krisesituasjon, med dyrtid, krig i Europa og et rekordhøyt antall flyktninger til Norge. Men lite i 2025-studien tyder på at det er tilfelle.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, og er forfattet av Inger Lise Skog Hansen, Tone Fløtten og Gunhild Astrid Frisell.

Herikstad forteller om mange gjengangere som kommer for å få hjelp, noe en også kan lese om i den ferske rapporten til Fafo.

– Det er mange som kommer hver gang vi har matutdeling, og er avhengig av den enkle, men viktige matposen som de får, sier Herikstad.

Frelsesarmeen måler utviklingen

Frelsesarmeens fattigdomsbarometer har siden 2023 målt hvordan det går med folks husholdninger. Hvert kvartal sender Opinion ut en undersøkelse til rundt 1000 personer på vegne av Arméen.

– Det vi ser, er at det er ganske mange som sakte, men sikkert beveger seg ut av dyrtida. Men så er det en ganske stor gruppe som står på stedet hvil, og som ikke deltar i den bevegelsen, sier Herikstad.

Frelsesarmeens assisterende sosialsjef forklarer at dette er de som står langt unna arbeidslivet – de som går på de laveste stønadene. En annen gruppe er flyktninger, som ikke har lang botid i Norge.

– Det har alltid vært tøft å leve på sosialhjelp. Men det som har skjedd i dyrtida, er at man går i butikken, og så har man rett og slett ikke nok penger til å skaffe mat til en middag en helt vanlig mandag.

Hun forklarer at pengene strekker ikke til, selv om stønadene er justert.

– Men de er ikke justert nok til at man kan ha et forsvarlig livsopphold. Og det er da mange må stå i matkø og hente mat hos ideelle, frivillige organisasjoner.

Herikstad erfarer at det sitter langt inne hos folk å be om hjelp.

– Man ønsker å klare seg selv, og de aller, aller fleste som vi møter også – det største ønsket de har, er å komme inn i arbeidslivet og klare seg selv.

Matutdeling brer om seg i landet

Inger Lise Skog Hansen, seniorforsker i Fafo, fortalte til NRK «Nyhetsmorgen» (innslag 4. Flere i matkø) at de frivillige organisasjonene som driver matutdeling nå har fått en annen rolle.

– Det vi ser nå, er jo at de frivillige nærmest etablerer seg som et parallelt sikkerhetsnett for de som har lav inntekt. Fordi de har på en måte fått de ytelsene og ordningene som velferdsstaten har, og så klarer de ikke å få hverdagsøkonomien sin til å gå opp, sier Hansen.

På spørsmål om frivillige organisasjoner nå gjør den jobben Nav skulle ha gjort, svarer forskeren at dette er noe man selvfølgelig kan diskutere når disse da bruker mye av sine ressurser og tid på å dele ut det hun kaller for «et basisgode som mat.»

Forskning.no melder om at matutdeling ikke er et rent storbyfenomen lenger. De to siste årene har det kommet flere tilbud i små kommuner. Siden 2023 er det blitt flere matutdelinger både i kommuner med under 10.000 innbyggere, og dem med færre enn 5000 innbyggere.

– Tradisjonelt har det vært et tilbud om matutdeling i storbyene. Det er fortsatt flest matutdelinger i storbyene, men nå ser vi at det også er et større innslag i mindre kommuner, sier Hansen til nettstedet.

Bak halvparten av tilbudene med matutdeling står landsdekkende, ideelle organisasjoner. Men lokale initiativ, kirkelige tiltak og frivillighetssentraler spiller også en viktig rolle. I rapporten er det kartlagt nesten 2000 mottakere av mat og 31 steder som driver med matutdeling. 
 

gro.matland.nevstad@frelsesarmeen.no