Bekjemper lovløse tilstander i Norge AS

Mobilen ringer.

– Jeg må bare ta denne, sier Aleksandra, før hun svarer på polsk. 

Etter kort tid legger hun på og ringer Fair Play Bygg Norge, en aktør som jobber iherdig for å få et seriøst arbeidsliv. Frelsesarmeen har samarbeidet med dem siden 2019.

Saken gjelder en stor, kjent norsk bedrift som søker om å bli støttemedlem i Fair Play Bygg. Da får man en etikkplakat som signaliserer en ryddig virksomhet innen byggfaget.

Men Aleksandra vet at virkeligheten bak dette firmaets fine fasade ikke tåler dagslys. I seks år har hun varslet om forholdene. Hun anslår at mer enn hundre personer har blitt utnyttet av dette firmaet. 

Selv har hun vært i kontakt med 30 av dem. De får ikke lønnen de er lovet, arbeidsavtalene er ikke i orden, og avgifter betales ikke inn. Det arbeides under farlige forhold. Bruddene på HMS-reglene, er mange.

Nå har hun akkurat fått beskjed om en arbeidstaker som ble alvorlig skadet under takrenovering av et stort offentlig prosjekt. Han måtte hentes i ambulanse fra arbeidsstedet etter at brannvesenet måtte bistå. Arbeidsgiver nektet å registrere skaden.

Arbeideren hadde ikke rett på fastlege, og måtte reise hjem til Polen for å få undersøkelser. Han fikk til slutt en sykemelding fra legevakten i Oslo, men den nektet arbeidsgiveren å godta. 

På toppen av alt, har deres tidligere svindeldømte sjef på det strengeste advart de ansatte mot å kontakte «hun i Frelsesarmeen».

– Ikke gi dem godkjenningen! sier Aleksandra.

Etter samtalen puster hun ut. Hun vet at Fair Play Bygg har god kontakt med Skatteetaten, Politiet, A-krimsenteret og andre instanser.

Grove overtramp – uke etter uke

Fra og med oktober i fjor har Aleksandra jobbet som seniorrådgiver i Frelsesarmeen. Oppgavene hennes er å sette fokus på arbeidslivskriminalitet, både overfor politikere og det offentlige, men også for å øke kompetansen innad i Frelsesarmeen. 

Med seg i bagasjen har hun en master i fred, konflikt og utvikling, og sju år som ansatt ved Frelsesarmeens Migrasjonssenter på Majorstua i Oslo, de fleste av dem som daglig leder. 

Ennå jobber hun tett med juristene og kollegene der, som daglig møter utenlandske arbeidere som trenger hjelp. Det kan for eksempel være polske snekkere, moldovske bygningsarbeidere, litauiske malere og rumenske renholdere. 

Felles for dem er at de ofte står alene hvis arbeidsgivere utnytter dem. Mange utenlandske arbeidere vet ikke hvilke rettigheter de har. Blant annet retten til å ha en skriftlig arbeidskontrakt som forplikter arbeidsgiver til å betale arbeidsgiveravgift, og der skatt blir trukket på riktig måte – slik at arbeiderne får sykepenger om de trenger det.

Tidligere i februar møtte hun en polsk arbeidstaker som ikke har fått lønn i flere måneder. Arbeidsgiveren opprettet en stråmannsvirksomhet og benytter seg av falske fakturaer for å tjene penger på arbeidet hans.

– Arbeidstakeren var på språktrening på Migrasjonssenteret, da jeg ble oppringt av arbeidsgiveren som mente at arbeidstakeren bruker alt for mye tid på norskkurs og må være mer jobb. På det tidspunktet jobbet han allerede 12 timer per dag, sier Aleksandra.

Mannen er i en ekstra sårbar situasjon, noe som arbeidsgiver har utnyttet ved å ta total kontroll over bankID-en hans. Historien hører dessverre ikke til sjeldenhetene.

– Om jeg bare visste hvor mange falske lønnsslipper jeg har sett i mitt liv, sier Aleksandra.

For mange utenlandske arbeidstakere får lønnsslipper som viser både antall timer de har jobbet, og hvor mye de har betalt i skatt – men arbeidstaker mottar aldri den lønnen.

– På papiret ser alt ryddig ut, men arbeidsgiveren har bare laget dokumenter for å skjule misbruket.

Både hun og de ansatte på Migrasjonssenteret opplyser ofte utenlandske arbeidstakere om Arbeidstilsynet sin kampanje «Know your rights»: Working in Norway: Your rights and obligations. 

Skjer over hele landet

Frelsesarmeens velferdssentre over hele landet møter fortvile øst-europeiske arbeidere som ikke har fått utbetalt lønnen de har krav på. Frelsesarmeens fengselskapellaner møter innsatte som soner for kriminelle handlinger som de ble lurt eller tvunget inn i. Noen soner fordi deres identitet ble misbrukt av kriminelle arbeidsgivere.

Arbeidsgiveren går fri, mens den som ble utnyttet eller truet i en sårbar situasjon, må betale prisen.

Klikk her for å lese kronikken "Berre ein polakk?" i VG.

I de mest ekstreme tilfellene kan arbeidsgiver frata folk passet og true med at de ikke får det tilbake om de ikke aksepterer arbeidsbetingelsene – som ofte innebærer ulovlig virksomhet og underbetaling.

Frelsesarmeens Safe house for menn tar imot mennesker som opplever trakassering og trusler. Stadig flere utenlandske arbeidstakere kontakter Aleksandra for at hun skal være tolk når de ønsker å fortelle til sin lokalavis om hvordan de blir utnyttet. 

Seniorrådgiveren trekker frem en sak som Drammens Tidende fulgte over tid. Fire moldovere jobbet fire måneder med å bygge et hus – og fikk til sammen 36 000 kroner. 

Selskapet gikk konkurs før lønn ble utbetalt. Uten arbeidsavtaler hadde de ingen krav i lønnsgarantiordningen, selv om de hadde en rekke bilder og meldinger som bekreftet arbeidsforholdet.

– Det må lønne seg å drifte lovlig Aleksandra har mange eksempler på at også skoler, rådhus og idrettshaller hyrer firma som tilbyr så billig arbeidskraft at man burde forstå at dette dreier seg om arbeidslivskriminalitet. 

Aleksandra var tolk da fortvilte arbeidere i Lærdal nylig tok kontakt med lokalavisen for å varsle om lønnstyveri.

– Dette skjer oftere enn folk tror, sier Aleksandra. Seniorrådgiveren ser ofte at flere arbeidsgivere fremstår seriøse overfor offentlige oppdragsgivere, mens realiteten er skjult bak underleverandører, fiktive firmaer og manipulerte registre.

– Konsekvensen er at seriøse firmaer blir utkonkurrert. De kriminelle vinner anbud fordi de kutter alle kostnader: pensjon, feriepenger og forsikringer. Det ødelegger hele bransjer. For det må kunne lønne seg å drifte lovlig.

Bakgrunnen som driver henne

Engasjementet hennes startet lenge før hun kom til Frelsesarmeen. Aleksandra vokste opp i Polen som barn av lærere. For å få endene til å møtes reiste familien hver sommer til Sverige som sesongarbeidere for å plukke jordbær.

– Jeg bodde i en campingvogn de første ti somrene av mitt liv. Jeg så at foreldrene mine jobbet hardt, og at de likevel ofte ble lurt for den lønna de hadde krav på. Det formet meg, sier Aleksandra.

Som ung student med deltidsjobb i Kristiansand opplevde hun selv å ikke få lønna hun var lovet.

– Jeg gikk til Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Politiet, men ingen kunne hjelpe. Da skjønte jeg hvor sårbar man er uten nettverk og språk.

Hun tok senere master i England, jobbet i organisasjoner mot menneskehandel og oppdaget at språk og kulturkompetanse ga henne unik tilgang til miljøer myndighetene ikke når.

Mottar jevnlig trusler

Aleksandra har etter hvert blitt kjent blant en god del utenlandske arbeidere, men også mange useriøse arbeidsgivere. Og truslene kommer. Ofte midt på natten. Det trues med vold, voldtekt, og «vi vet hvor du bor».

– Jeg er ikke redd, men det er ubehagelig. Mest av alt gjør det meg mer gira. Det betyr at jeg utretter noe.

Hun brenner særlig for dem som ikke får hjelp noe annet sted.

– Hvis du er utenlandsk arbeidstaker i Norge, hvem hjelper deg når du blir lurt? Arbeidstilsynet? Nav? Politiet? Det er nesten ingen systemer som fungerer for dem. Da må Frelsesarmeen kjempe for dem. 

Det hun mener bidrar til å gjøre mange utenlandske arbeidere «usynlige» i Norge, er D-nummer-ordningen. 

For man har faktisk to identifikasjonssystemer i Norge:

• Fødselsnummer
• D-nummer

De fleste er i den første kategorien, som gir dem en masse rettigheter, blant annet fastlege, innlogging til nettbank og offentlige instanser. Men mange utenlandske arbeidstakere har D-nummer, som er ment som en midlertidig identifikasjonsordning. Med dette nummeret, får du begrensede rettigheter og har blant annet ikke rett til fastlege.

A- og B-lag

Aleksandra har spesielt det siste året satt fokus på hvordan denne ordningen skaper en gruppe arbeidstakere som lever og jobber og betaler skatt i Norge, men i praksis blir uten reelle rettigheter. Rettigheten de har på papiret, om å søke og få fødselsnummer etter en periode som fastboende, blir nesten aldri innfridd.

– Vi skaper et A- og B-lag i det norske arbeidslivet, sier Aleksandra.

Hun viser til forskningsstiftelsen Fafo og deres rapport  «Kartlegging av innvandrere med d-nummer og langvarig tilknytning til Norge». Den forteller blant annet at rundt 30 000 utenlandske arbeidere har jobbet mange år i Norge, uten å regnes som fast bosatte.

Fafo anbefaler endringer i regelverket, både når det gjelder bedre registreringspraksis – og de ønsker også å se på muligheten for å utarbeide et helt nytt identifikasjonssystem.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har finansiert kartleggingsprosjektet som Fafo gjennomførte. Ideell sektor ønsker at de setter ned et utvalg. Frelsesarmeen har blitt bedt om innspill, og har sendt disse.

Vil se på løsninger i sammenheng

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) har nå invitert Frelsesarmeen, Caritas og Kirkens bymisjon til et møte der de skal følge opp D-nummer rapporten.

Line Eldring, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet forteller at departementet har gått grundig gjennom

Fafo-rapporten om langvarig bruk av D-nummer.

– Hva skal gjøres med det man har kartlagt?

– Ansvaret for registrering i Folkeregisteret ligger hos Skatteetaten, mens tjenester som personer med D-nummer savner tilgang til, er spredt over flere departementers og etaters ansvarsområder. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil derfor ta et snarlig initiativ til et møte med de aktuelle departementene for å diskutere problemstillingene og se på mulige løsninger i sammenheng, sier Eldring.

Julenissen som aldri kom

Aleksandra har kjempet for den offentlige støtten til Migrasjonssenteret, og hun er tydelig på hvorfor Frelsesarmeen må ha et slikt senter.

– Hvis vi hjelper én arbeidstaker i et firma, skjerper arbeidsgiveren seg. Da får også andre ansatte bedre forhold. Men noen må si fra. De som ser uretten, må varsle. Frelsesarmeen ser den – hver dag, sier Aleksandra.

I 2024 ble hun hedret for arbeidet sitt med prisen Stockmanns Hammer, for varsling i arbeidslivet. Den kom på et tidspunkt hun hadde jobbet svært mye, og opplevde mange stengte dører.

– Jeg er ganske sikker på at jeg hadde sluttet å jobbe i dette feltet om jeg ikke hadde fått den prisen på akkurat det tidspunktet. Jeg var ekstremt utslitt og kjente at jeg ikke klarte mer. Men prisen ga meg motivasjon og selvtillit til å fortsette. Jeg fikk styrke til å gå ut og kjefte enda mer, smiler hun.

Stadig flere lytter til henne og etterspør hennes kompetanse. På tampen av fjoråret trykket Klassekampen kronikken hennes "Når jula blir en del av kontrakten". Den handler om arbeidere som får beskjed om å reise til hjemlandet før jul, i den tro at de vil få etterbetalt en lønn som aldri kommer.

Arbeiderne blir heller ikke tilbakekalt på jobb etter nyttår. Arbeidsgiveren finner nye sårbare mennesker som kan utnyttes.

– Jeg slutter i jobben den dagen jeg ikke lenger er sint, sier Aleksandra og viser fram kronikken der det står gjengitt en melding fra en av de polske arbeiderene som ble utnyttet på det groveste. Han og hans familie er nå er i et økonomisk uføre. Han videreformidler spørsmålet fra sin egen treåring: «Hvorfor kom ikke julenissen?»

For seniorrådgiveren i Frelsesarmeen er det ingen tvil:

– Jeg er fortsatt sint.

randi.bjelland@frelsesarmeen.no