Et rop om hjelp til lokalpolitikerne

Få dager før Stortingsvalget ble alle stortingskandidater i Vestfold og Telemark, samt ordførerne i samtlige kommuner, invitert til Matsentralen. Budskapet var klart: «Det er vanskelig å stemme på tom mage».

– Behovet for mat er økende, påpekte Rebekka Trevland, daglig leder for Matsentralen.

De har nå brukt opp alt av kapasitet, samtidig som behovet bare øker. 62 organisasjoner henter mat herfra og sørger for servering eller deler ut matposer.

Marianne Nybo, leder for Frelsesarmeen i Sandefjord, var den eneste fra mottakerorganisasjonene som var bedt inn. Og hun sa klart ifra:

– For at vi skal kunne hjelpe folk der ute, er vi helt avhengige av at Matsentralen får inn nok mat for å bidra ut til alle som henter.

I matkø for familien

Annenhver uke står 70–80 mennesker i kø utenfor Frelsesarmeens lokaler i Sandefjord.

– Vi ser et økende behov blant de nye som kommer, særlig norske familier som sliter med økonomien. Folk kan hente mat hver 14. dag, og alle får mat. Hadde vi hatt utdeling hver uke, ville vi ikke hatt nok å gi ut.

Hun understreker at de er avhengige av Matsentralen, som fungerer som et lager og tar imot overskuddsmat fra bønder og ulike leverandører. Frelsesarmeen bruker også betydelige beløp av egne innsamlede midler, som gavene i Julegryta, til å kjøpe gode og nødvendige matvarer som ikke er blant det man får på Matsentralen, men behovene er større enn midlene.

Heldigvis har Frelsesarmeen flere støttespillere: – Vi har det greit fordi vi også henter mat fra butikker. Måtte vi bare ha hentet på Matsentralen, hadde vi ikke hatt nok mat til alle i matkøen.

Matsentralen i Vestfold og Telemark står i en særstilling. Mens matsentralene ellers i Norge får støtte fra sine kommuner, bidrar ingen kommuner i disse to fylkene med økonomisk støtte.

– Politikerne selv kunne ikke forklare hvorfor det er slik. De stilte gode spørsmål og ville høre om arbeidet, men om de tar det med seg videre, vet jeg ikke. Det er viktig at de som styrer, får se alt arbeidet som gjøres, for de tar det fort som en selvfølge at vi er der, mener Marianne Nybo.

Opplevelse av verdighet

– Hvordan er det mulig å redusere matkøene?

– Vi har samtaler med alle som kommer. Det handler om å se mennesker, høre på mennesker og deres situasjon. Kanskje er det ikke mat de trenger den dagen, men veiledning og råd. Vi understreker at matposen er et supplement.

Hun synes det er trist og uverdig at så mange står i kø, og forteller at mange synes det er flaut og skamfullt. Nybo og hennes team prøver å gjøre alt for å gi mennesker en opplevelse av verdighet:

– Så fort de er innenfor døra vår, kan de sette seg ned og få mat, kaffe og sosialt samvær. Når de skal hente maten, blir de ropt opp, og ingen skal se hva de får.

Folk kan gå flere steder når det kniper. Det er mange aktører som deler ut mat i byene.

– Kunne vi samarbeidet mer, hadde det kanskje vært til det bedre. Hadde det ikke vært for all frivilligheten, så hadde det ikke gått. Vi vil jo gjerne hjelpe, sier Nybo.

Kilde: Østlands-Posten