Flere hundre har strikket Åmtanke-gensere

– Å, så fine gensere!

Deltakere på Jobben i Oslo, Frelsesarmeens arbeidstrening for folk med rusutfordringer, har samlet seg til lunsjpause. Mange ser fornøyde bort på en stabel med hjemmestrikkede ullgensere i ulike farger og størrelser.

– Hvor mange har lyst på en genser? Spør daglig leder Jorunn Mathisen.

Mange hender skyter i været, og alle som vil får komme fram for å finne en de liker.

– Ikke alle på en gang da, vi tar damene først. Lillo, du kan velge deg en, sier Jorunn, da det blir en smule kaotisk rundt bordet med gensere.

Lillo finner med en gang en favoritt i lys brun og hvit.

En annen deltaker er også kjapt framme for å sikre seg en lysebrun variant, men finner skuffet ut at den er for stor. Men med hjelp fra Jorunn finner han en annen i haugen med både de samme fargene og riktig størrelse.

Når alle som vil har fått seg en ny genser, tar Jorunn med seg de som er igjen. De skal holdes av til de av gaterydderne som ikke er inne til lunsj denne dagen. Jobben-deltakere som til daglig vandrer gatelangs og sørger for å holde Oslos gater fine og frie for søppel, har kanskje aller mest behov for en skikkelig varm genser.

Og det er nettopp med tanke på de som er mye ute i gatene, at Remi Tasc startet Åmtanke-prosjektet. Strikkeentusiasten designet genseren, og la mønsteret gratis ut på nett. Så bidrar frivillige strikkere landet rundt med å strikke gensere til utdeling.

– Det er en skikkelig dugnadsånd! Det er flere hundre strikkere som har bidratt i prosjektet hittil. Vi har blant annet sendt mange gensere til Ukraina tidligere. Jeg tror mellom 80 og 100 personer har vært med på å lage genserne som nå deles ut i Frelsesarmeens rusomsorg, sier han og legger til at det stadig kommer inn flere.

Mange bidrar også gjennom å vippse penger som Remi bruker til å kjøpe inn garn. I tillegg reiser han selv rundt og holder foredrag om prosjektet, honorarene han får blir gjort om til garnpakker. Han handler inn garn i store kvanta og sender ut gratis garn.

Strikkerne er folk i ulike livssituasjoner. Noen er i jobb og har god økonomi, og har lyst til å bruke litt av fritiden sin som dugnadsstrikker. Andre er pensjonister eller uføre som ikke har så god råd, som bidrar med sin tid og strikkekunnskap.

– Siden så mange bidrar til prosjektet gjennom å vippse eller gjennom honorarer for foredrag, kan alle som vil få gratis garnpakker, uavhengig av egen økonomi. Det visker ut forskjeller og er med på å skape en fellesskapsfølelse blant strikkerne.

Alle har sin bagasje

Remi fikk ideén om Åmtanke-genseren da han jobbet med mennesker i rusmiljøet på Nesodden.

– Man får jo et forhold til de menneskene man jobber så tett med. De er utrolig fine folk! Så var det en av dem som dessverre gikk bort. Han var en utrolig fin fyr, veldig omsorgsfull og hjertevarm overfor både vennene sine og oss som jobbet der. Han spurte alltid hvordan vi hadde det, og hjalp vennene sine på sitt vis, blant annet ved å hjelpe dem å holde orden i leilighetene sine. Trygden sin brukte han på mat, som han delte med andre, forteller Remi.

Da denne mannen gikk bort, hadde Remi lyst til å finne en måte å hedre ham på.

Siden han allerede ofte strikket på jobb, kom ideen om å designe en fin ullgenser, og dele ut gensere til mennesker som er ufrivillig mye ute i gatene. Og hverken mønsteret eller det feilstavede navnet er tilfeldig valgt.

– Jeg kalte genserne åmtanke som et symbol på at vi alle har våre skavanker og “feil”. Ingen er perfekte. Feilstavet omtanke er like fullt omtanke, forklarer han.

Mønsteret består av vannrette og loddrette striper. Det skal illustrere at livet tar ulike retninger, på kryss og tvers. Genserne strikkes i mange ulike farger, men alle er trefargede. To av fargene harmonerer. De symboliserer en stabilitet og grunnpilar i livet. Mange har i alle fall noe stabilitet i livet sitt, andre søker etter nettopp det.

– Så er det en kontrastfarge som gjerne kan skrike litt. Den står for det at vi alle har vår bagasje, våre kontraster og særegenheter.

Fritt for stigma

Da designet var klart, satte Remi i gang med å strikke gensere, men prosjektet ble etter hvert lagt på is fordi han selv var i en krevende situasjon i privatlivet. Når livet igjen ble bedre, fant han ut at det passet godt å få fart på Åmtanke-prosjektet igjen. Det var både til hjelp for ham selv og en måte å glede andre på. Og han bestemte seg for å utvide det til å handle om flere enn dem som er ufrivillig mye ute.

– Da hadde jeg selv erfart at det kan være mange grunner til at livet føles kaldt og vanskelig. Det kan handle om alt fra sykdom eller rus til samlivsbrudd eller at man har mistet jobben.

Dermed satte han lista for å kunne få en genser skikkelig lavt. Ingen trenger å presentere noen tåredryppende historie for å få en fin genser. Faktisk trenger man ikke å ha det vanskelig i det hele tatt.

– Det er viktig for meg at det ikke skal være noe stigma rundt det å bruke en åmtanke-genser. Man skal ikke tenke at det er synd på dem som går med en sånn genser. Men heller at noen har hatt lyst til å strikke en genser til denne personen fordi hun eller han er så bra! Jeg har blant annet gitt mange gensere til folk som ikke selv har det vanskelig, men som fortjente en oppmerksomhet fordi de gjør noe fint for andre. Og jeg oppfordrer alle strikkerne til å strikke en til seg selv og en til å gi bort, forteller han.

Ut av strikkeskapet

Det ligger mye jobb og mye omtanke i å strikke gensere til noen man ikke kjenner. Selv har Remi nå passert genser nummer 180. Han er nok raskere enn de fleste med strikkepinnene, han anslår at han bruker mellom 25 og 30 timer på en genser. Da blir bunken av strikkeplagg fort høy, særlig siden han har en jobb der strikking ikke bare er greit, men et nyttig verktøy å bruke.

Han jobber nå som sykepleier i forsterket behandling i psykiatrien, i tillegg til at han tar vakter på Sunnaas. Han opplever at det at han ofte strikker, virker beroligende på mange pasienter.

– Noen ganger gjør vi ting sammen med pasientene, som å spille eller se på TV. Andre ganger er det pasienter i psykiatrien som ikke vil ha hjelp, men som trenger kontinuerlig tilsyn. Noen har sterk angst for eksempel. Når jeg sitter og holder på med strikketøyet blir det ikke påtrengende. Jeg kan være der uten at pasienten føler jeg sitter og stirrer på dem eller at det er forventet at de prater med meg, forteller han.

Andre ganger blir pasientene interessert i strikkingen, da er det en hyggelig aktivitet å lære dem å strikke. Og ikke minst, siden mange ikke er vant til å se menn med strikkepinner, blir mange litt nysgjerrige. Det åpner opp for samtaler. Det å bidra til forståelse for at strikking er for alle, er også noe han er opptatt av.

– Jeg har hjulpet flere menn ut av strikkeskapet, sier han og ler.

Remi har startet “maskustrikk”, et fellesskap for menn som har strikking som hobby. De har en gruppe på Facebook, og møtes innimellom for å strikke sammen.

– Selv har jeg aldri brydd meg om at noen kanskje synes det er rart å se en mann som strikker. Men jeg vet at det fortsatt er en del menn som helst ikke strikker i offentligheten. Gjennom maskustrikk har jeg møtt mange hyggelige folk som jeg nok ikke ville blitt kjent med ellers.

Skikkelig kvalitetsgenser

Tilbake på Jobben prøver deltakerne sine nye gensere på, og komplimentene sitter løst.

– Den var dritfin for å si det rett ut! Den var så deg som den kan få blitt! sier en av jobben-deltakerne til Lillo, som prøver sin nye Åmtanke-genser.

– Ja, den var kjempefin. Dette er virkelig kvalitet, det er noe annet enn sånne kjøpegensere med 40 prosent ull. Egentlig er jeg helt allergisk mot gensere med høy hals, men denne er vid og god, smiler Lillo.

Jorunn setter stor pris på slike fine gaver som kan deles ut til folk på Jobben.

– Her er det jo mange som har dårlig med penger, og klær er gjerne ikke det som blir prioritert. Det er ikke alle som har en sånn varm og god genser i ull. Det er så fint at det finnes folk som er omsorgsfulle og tenker på folk i dette miljøet, som både har det vanskelig økonomisk og på andre måter, sier hun.

Rundt om i landet strikkes det for harde livet på nye Åmtanke-gensere. Til høsten skal det deles ut enda flere hos Frelsesarmeen.