Fremhever skaperverket gjennom foto og video

Det kan hende hun våkner under intervjuet, sier Sofie Arnesen Hodne. 

På balkongen sover en tidlig julegave fra fjoråret, med babymonitor i vognen og utsikt over Marienlystparken i Oslo. 

– Hun heter Eliana, forteller mor. 

– Det betyr «Gud har hørt» på hebraisk. 

Fotografen og videografen er selv en datter, også i videre betydning. Hun bruker gjerne betegnelsen «Guds datter» om seg selv, som med andre ord betyr at hun er kristen, og at det er der identiteten først og fremst ligger. 

En identitet som Sofie ønsker skal skinne igjennom i møte med miljøene hun er en del av, «om nødvendig med ord, slik som munken Frans av Assisi sa». 

Om det så er på oppdrag hvor hun fotograferer i bryllup, filmer reklamesnutter, eller hun er fotograf på fotoshoot med toppartister som gutta i Karpe.

Eller hun bidrar i store produksjoner som den kritikerroste, norske TV-serien "Pørni".

– Helt siden jeg i 9. klasse så filmen "War Room", en veldig bra film som også har kristen tematikk, har jeg hatt en slags forståelse i meg om at jeg skal jobbe med film og foto.

Ta en titt på alle kjærlighetsbildene på Sofies hjemmeside.

Engelen på soverommet

Sofies familie er en kreativ familie. Onkelen jobber med film, faren er musiker, samt predikant slik som farfar. Morfar er hobbyfotograf, og det var han som en gang lånte barnebarnet profesjonelle speilreflekskameraer. 

Troen på Gud stod sentralt i slekta, og i skolegården på Flekkerøya sørvest i Kristiansand, tok åtte–ni år gamle Sofie sitt eget kristne standpunkt.

– Jeg tok et valg, og gikk ned på kne sammen med en venninne. På den tiden opplevde jeg også å se en engel på mitt eget soverom. Det var leggetid, pappa ordnet rullegardinen og hadde ryggen til. Plutselig lyste rommet opp. 

Sofie forteller at engelen som viste seg, så ut som et vanlig menneske, men med lang kjortel og en hud som lyste som snø. 

– Faren min merket lyset og snudde seg, og da var engelen borte. Men jeg så den, og jeg tror det var et poeng at pappa samtidig var der, slik at det ikke kun var min opplevelse, sier hun.

Mange kristne gjennom historien har hatt sterke og livsforvandlende møter, syn eller opplevelser med Gud. 

Sofie tror hun ble gitt denne opplevelsen som et anker i møte med alt det vanskelige som skulle komme. Et holdepunkt hun alltid kunne vende tilbake til når mørket senket seg.

Den påfølgende ungdomsskolen ble en tung tid, med mye mobbing.

– Jeg ble utpekt, og havnet i en alvorlig depresjon med selvmordstanker. Ting var bekmørkt. 

Herre, hør min bønn,
la mitt rop nå fram til deg!
Skjul ikke ansiktet når jeg er i nød.
Vend øret til meg,
skynd deg, svar når jeg roper!

Salme 102,2–3

Lidelse og vekst 

– Jeg sa til Gud: «Hvorfor lar du meg gå gjennom disse tingene? Hvorfor møter du ikke opp?» 

Det ble vanskelig å se ham som en kjærlig far, forteller Sofie. 

– Når man står midt oppi noe sånt, oppleves alt uforståelig. Samtidig kunne jeg ikke benekte Gud, nettopp fordi jeg hadde opplevd ham tidligere på flere måter. 

Det var først i ettertid at fotografen kunne se mening i det hele. Hun tar hånden opp foran ansiktet, for å illustrere et poeng. 

– Gud var så nær at jeg ikke klarte å se ham, slik som jeg ikke kan se hånden min ordentlig når jeg holder den helt opp i ansiktet. Lidelse er en viktig del av livet, noe som kvesser oss, men det er vanskelig å forstå der og da at Gud kan bruke lidelsen til noe godt. 

– Hvordan skjedde det i ditt eget liv? 

– Depresjonen gjorde at mamma og pappa foreslo medielinja på den kristne internatskolen Lundeneset VGS på Vestlandet. Det var egentlig fullt i 2. klasse som vi søkte på, men en uke før skolestart var det noen som sluttet, og jeg fikk plassen. 

Sofie flyttet fra Kristiansand til Ølensvåg, en snau time fra Haugesund. Hun meldte seg ut av alle grupper på sosiale medier, for å distansere seg fra all mobbing og starte med blanke ark. 

Den vonde situasjonen ledet henne til et sted hvor livet forandret seg totalt, til det bedre. Fotografen vokste på smerten, og lærte at troen ikke er avhengig av gode dager. 

– På Lundeneset møtte jeg Peter, min ektemann og bestevenn. Lidelsen jeg hadde gjennomgått, og angsten jeg slet med, ga meg et språk for å snakke med Peter, som også slet med angst, sier hun. 

– Jeg fikk også en god vennegjeng som fremdeles holder sammen i dag. På grunn av skolen fikk jeg lyst til å gå medielinja på Bildøy bibelskole, hvor jeg fikk flere oppdrag som fotograf og videograf. 

Året på Sotra utenfor Bergen ga henne en opptur:

– Alt det fine ballet på seg.

En refleksjon av Gud

Sofie fotograferer flere bryllup, og finner stor mening i å dokumentere den livslange forpliktelsen og hengivenheten som et brudepar lover hverandre. 

I tillegg til videre utdanning, var også et bryllupsoppdrag med på å stake ut den profesjonelle veien for sørlandsjenta, da Vogue Scandinavia publiserte Sofies film og bilder fra bryllupet på øya Vis i Kroatia med to influensere.

Her kan du se flere av bildene Sofie tok av brudeparet, eller følge henne på Instagram.

– Fotografi er en kunstform. Hvordan ser du dine kreative evner i lys av skaperkraften som Gud har gitt mennesket? 

– Helt siden jeg var liten, har jeg kunnet fortelle historier gjennom et kamera, det å komponere bilder og forstå hvordan lyset fungerer. Det er talenter som man har fått som en gave, sier Sofie. 

Hun forteller videre at kunst er en respons på hvordan vi oppfatter verden, en respons på behovet for å uttrykke følelser og tanker. Kunst er en refleksjon av Gud, påpeker hun. At mennesket lager kunst som en respons på hvordan Gud har skapt oss.

– Hva kan et fotografi fortelle om et menneske? 

– Øynene er så innholdsrike, og inneholder sorg, glede, kjærlighet, smerte og personlighet. Man fanger et millisekund av et blikk, i det rette øyeblikk, sier Sofie. 

– Som fotograf ønsker man å hente frem det som finnes på dypet, og genuine reaksjoner. Når jeg fotograferer og filmer, så er det menneskets naturlige skjønnhet som kommer frem, det er relasjoner, det hellige ekteskapet, familieliv, ufødt liv, nyfødt liv. Jeg fremhever og komplementerer det som finnes i Guds skaperverk. 

– Kan et fotografi si noe om Gud? 

– Ja, helt klart, sier Sofie. 

Hun mener at et fotografi kan si noe om forholdet mellom Jesus og menneskeheten. For eksempel kan et bilde av en fars eller mors kjærlighet til sitt barn reflektere noe av Guds kjærlighet til menneskene.

Gud er sjefen

Sofie forteller at «det er Gud som er sjefen» i firmaet hennes, Hodne Media. Hun er også takknemlig for at mannen Peter minner henne om at æren skal rettes oppover, de gangene hun «havner i selvrealiseringsgrøfta», en grøft som enhver kreatør fort kan havne i. 

– Man må holde seg ydmyk, noe som kan være vanskelig når jeg vil vise kundene hvorfor jeg bør få jobben. Det er så fort gjort å ende med å jakte på berømmelse, jakte på store navn i bransjen, på penger, rykte og alt det der, sier Sofie. 

– Det er en daglig kamp for meg, og hvis Gud en dag vil ta vekk denne karrieren fra meg, fordi det er nødvendig, så må det bli slik. 

Sofie understreker at det å være ydmyk, ikke handler om å være selvdestruktiv. En kunstner og kreatør må ha troen på det man gjør, og når Gud er med i bildet, utvides perspektivet. 

– En kan se at bildene er fine på grunn av hva Gud har gitt, ikke bare på grunn av hva jeg får til. Man får kontakt med mennesker og kunder fordi Gud står bak, ikke bare fordi jeg har jobbet for å selge inn et oppdrag.

Sofie ønsker at troen hun har fått, skal skinne igjennom til de hun møter. Om det så er elevene hun mottar som mentor, eller folk i filmbransjen. 

Hun ønsker heller å dele kunnskap enn å dyrke konkurranse, og å møte mennesker slik Jesus har møtt henne, og fokusere på relasjoner som betyr noe.

Å få vise at det å følge Jesus, er noe godt. 

– Som kristne ønsker vi at alle skal få møte Jesus, men det vi gjør, er å så frø. Det er Gud som gir vekst. Som kristen ønsker man å møte folk med kjærlighet, at de skal oppleve at noen ser dem. Jeg har bedt sammen med mange i bransjen, noe som er veldig sterkt å oppleve.

Å gi Gud det aller beste

En kjernesak for Sofie, som en gang håper å få jobbe med kristentematisk film, er at man som kristen skal ære Gud med det beste man har, uavhengig av yrke og talenter. 

Hun peker på en av verdens største TV-serier, "The Chosen", som et godt eksempel. Over flere sesonger har serien om Jesus og disiplene bydd på historiefortelling og skuespill av ypperste klasse med skyhøy rating på IMDb. Den er laget av kristne filmskapere.

– Les i Bibelen om Salomos tempel, som var til ære for Gud og ble utsmykket med gull og edelstener. Eller om da Jesu føtter ble salvet med den dyreste oljen. Å holde tilbake på slikt, er misforstått ydmykhet, sier hun engasjert. 

– Med kameraet ønsker jeg å fortelle historier, skape følelser og kunst, noe som peker på Gud, ved å gi mitt aller beste.

P.S. Ønsker du å lese om troen til artisten Alejandro Fuentes, så kan du lese dette intervjuet som har stått på trykk i Krigsropet: