Barn lider under ustabile og utrygge boforhold

Barnet som dusjet med joggesko fordi det kunne komme rotter inn på badet. Gutten som måtte på sykehus fordi han fikk pustebesvær, samt utslett over hele kroppen på grunn av mugg og råte – og leger som nektet å skrive ham ut før han fikk et annet sted å bo. 

Dette er eksempler på uholdbare boforhold som ansatte i Frelsesarmeens Familiebosatt fortalte om til Krigsropet i februar i fjor – i artikkelen «Hus som går på helsa løs». Eksemplene er dessverre ikke enestående. Bente Vaage, områdeleder for forebyggende tiltak, ser ingen tegn til bedring på boligmarkedet for familier som ikke har god råd.

– Våre tall og erfaringer viser at flere barnefamilier i dag er presset ut i små, helseskadelige og utrygge boliger. De høye levekostnadene og et trangt leiemarked gjør at familier med lav inntekt står igjen med færre valg enn før. Mange må takke ja til boliger som ingen andre vil ha, sier hun. 

Frelsesarmeens Fattigdomsbarometer fra første kvartal 2026 viser at én av fem personer med økonomiske utfordringer har dårlige boforhold, og det er leietakere som rammes hardest.

– Hver dag møter vi familier som ikke klarer å dekke grunnleggende behov – langt mindre sikre barna stabile og trygge hjem.

Våger ikke å be med venner hjem 

En av de største grunnene til ustabilitet for familiene er, ifølge Vaage, at det er for få boliger. Dessuten får mange familier korte leiekontrakter, noen på bare ett til tre år. For barna betyr dette konkret at: De må flytte ofte. De mister venner og nettverk. De slår ikke rot. 

Områdelederen forteller at kvaliteten på boligene ofte er svært dårlig og preges både av fukt, mugg og råte, men også av veggedyr, mus og rotter. Ofte mangler brannvarsling og rømningsveier. Varmtvannsberederen kan også være for liten til store familier. 

Noen nabolag er utrygge og ikke egnet for barnefamilier, men det er kanskje bare disse boligene familier har råd til. Ofte er dette svært små leiligheter. 

– Barn må dele rom eller sove i stua. Dette skaper stress, søvnmangel, helseproblemer og stor utrygghet, sier Vaage. 

Selv om de fleste foreldre anstrenger seg til det ytterste for å gi barna en normal oppvekst, vet områdelederen at barna lider under ustabile og utrygge boforhold.

– Barna merker alt – mange skammer seg over boligen og vegrer seg for å ta med venner hjem. Noen unngår til og med bursdager fordi de ikke kan invitere tilbake. Det gjør noe med et barns selvfølelse og tilhørighet, sier Vaage. 

Hun mener det er nødvendig med en tydeligere og mer forpliktende boligpolitikk som setter barns behov først. 

På Frelsesarmeens ønskeliste står:

• Lengre og mer stabile leiekontrakter  – minst fem år for barnefamilier.
• En godkjenningsordning for utleieboliger, som en «EU-kontroll», der boligen må oppfylle minimumsstandard før den kan leies ut.
• Styrket og forutsigbar bostøtte, tilpasset den faktiske husleien.
• Flere utleieboliger i god stand.
• En lavterskel klage- og hjelpeinstans for leietakere.

Bente Vaage ønsker seg også tiltak mot diskriminering i leiemarkedet og bedre koordinering mellom ulike tjenester, slik at ingen familier som trenger hjelp, faller mellom to stoler.

– Boligen er grunnmuren i et barns liv. Når den er utrygg, påvirker det alt: helse, skolegang, vennskap og troen på fremtiden.

To eller tre «voksne barn» i hver klasse 

Folkehelseinstituttet (FHI) anslår at 90.000 barn og unge under 18 år er pårørende til en forelder som bruker alkohol på en måte som er til belastning. Det tilsvarer mellom to og tre barn i hver skoleklasse. 

Sissel Sæther, faglig leder for opplæring og utvikling i seksjon for oppvekst, forteller at Frelsesarmeen møter noen av disse barna i sine virksomheter. Det kan være i korttidsboliger for barnefamilier, i barnehagene, i forebyggende enhet – og på barnevernsinstitusjonene.

– Hvilke konsekvenser får det for et barn å oppleve at omsorgspersoner ruser seg?

– Dette kan medføre at barn blir utsatt både for enkeltstående traumer knyttet til enkelthendelser, men også utviklingstraumer, hvor de over år lever med foreldre som påvirker miljøet de vokser opp i. Barna kan bli nødt til å ta på seg omsorgsoppgaver på vegne av mor og far; og tar i bruk mange strategier for å kamuflere misbruket. Dette kan være store belastninger for barna og påvirker deres fysiske og psykiske helse, sier Sæther. 

Norge har et relativt godt system for å fange opp barn som strever.

– Men dessverre tror vi at barn likevel går under radaren, også hos oss, sier Sæther. 

Hun jobber kontinuerlig for at ingen barn skal komme tilbake til Frelsesarmeens ansatte og spørre: «Hvorfor var det ingen som virkelig så meg?» 

randi.bjelland@frelsesarmeen.no