Slår alarm: – Presset på familier øker

– Med null rentekutt i sikte og fortsatt høy prisvekst, ser vi at presset på familier øker. Fattigdomsbarometeret viser at mange ikke henger med lenger. Dette må tas på største alvor, sier assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, Elin Herikstad.

Den ferske rapporten fra årets første kvartal i Fattigdomsbarometeret viser at den økonomiske situasjonen for nordmenn er uendret. 

– Det er ikke godt nytt. 

For selv om både rentekutt og Norgespris trolig har bidratt til å få flere i riktig retning ut av dyrtida, oppgir totalt åtte prosent av norske husstander at de ikke har tilstrekkelig økonomi til å dekke vanlige levekostnader fra dag til dag. 

Med utgangspunkt i at det ifølge SSB er omtrent 2,6 millioner husstander i Norge, tilsvarer dette rundt 200 000 husstander. Tallene er på samme nivå som på samme tid i fjor, da seks prosent oppga det samme.

– Vi vet at mange nå har stått i økonomisk uføre over flere år. Vi har lenge sagt at denne utviklingen er kritisk, når vi vet hvilke konsekvenser det medfører – både for enkeltmennesket, familien og storsamfunnet, sier Herikstad.

Frykter forverring

Fattigdomsbarometeret viser at nesten én av tre husstander – rundt 800 000 – oppgir at økonomien deres er forverret siste halvår. 22 prosent – nesten 600 000 husstander – forventer at økonomien deres forverrer seg de neste seks månedene.

Herikstad er også bekymret for konsekvensene framover, med usikker økonomi som følge av krig, høye olje- og matvarepriser

– De som sliter mest, har slitt lenge. Og dagens situasjon forsterker og forverrer utfordringene deres. Vi kan ikke lene oss tilbake og tro at alt ordner seg når dyrtiden går over. Langtidseffektene kan være alvorlige.

Klarer ikke betale

Ifølge Fattigdomsbarometeret har én av seks (16 prosent) nordmenn fått regninger den siste måneden som de ikke har kunnet betale i tide fordi de manglet penger. Blant de som har utfordrende økonomi oppgir over halvparten (53 prosent) det samme. 

I tillegg oppgir totalt 12 prosent av husstandene at de har bedt om økonomisk hjelp fra familie og venner for å dekke nødvendige utgifter de siste seks månedene. Det er høyere andel (24 prosent) blant de under 30 år enn i andre aldersgrupper. 

– Det å konstant ligge i bakkant, gjør det både dyrt og krevende å få økonomien på rett kjøl, og kan også være en kilde til håpløshet, sier Herikstad, som er bekymret også for de unge.

Fafo kom i februar med rapporten Matutdeling – et etablert tilbud i velferdssamfunnet. Den viste at tilbudet om matutdeling i Norge har stabilisert seg på et høyt nivå de siste årene, og dermed ikke fremstår som et midlertidig krisetiltak, men som et institusjonalisert og varig innslag i det norske velferdssamfunnet.

Dette gjenspeiler seg også i Fattigdomsbarometeret, som viser at fire prosent av befolkningen har benyttet eller vurdert å benytte tilbud om gratis mat i løpet av det siste halvåret. Dette er på samme nivå som i fjor.

Blant dem med en utfordrende økonomisk situasjon, er andelen 18 prosent.

Etterlyser politiske grep

Herikstad er glad for debatten om hvordan staten kan bidra med hjelpende tiltak for folks privatøkonomi, og heier spesielt på økt barnetrygd.

– Barnetrygden treffer bredt uavhengig av bo- og inntektssituasjon, og har særlig stor betydning for de familiene som har dårlig råd. Disse familiene beskriver barnetrygden som helt avgjørende, og bruker den til å dekke mat, klær, bolig, barnepass og fritidsaktiviteter.

Hun roser også det nylige tiltaket om reduserte kollektivpriser, og håper politikerne finner flere gode løsninger raskt som vil treffe dem som trenger det mest.

– Når SSB sier at de ikke forventer rentekutt i år, samtidig som Fattigdomsbarometeret viser at fattigdommen har bitt seg fast, er budskapet klart: De som har minst, tåler minst – og situasjonen deres blir ikke lettere uten kraftige politiske grep, sier Herikstad.