Hver femte nordmann sliter med økonomien

– Det er alvorlig at det er så mange nordmenn som fortsatt ikke får økonomien til å gå i hop. Vi ser på mange av tallene vi henter inn gjennom Opinion, at ting også peker i riktig retning over tid, men vi er bekymret for fattigdommen som har bitt seg fast, prisveksten som igjen har gjort et byks opp, og at det snakkes stadig mer om velferdskutt, sier assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, Elin Herikstad.

I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for første kvartal svarer 20 prosent av befolkningen at de sliter med å få endene til å møtes. I samme kvartal i fjor svarte 23 prosent det samme.

Barnefamilier mer utsatt

Andelen nordmenn som oppgir at de sliter med å få pengene til å strekke til, har beveget seg lite og har ligget på et høyt nivå over flere kvartal. Andelen er enda større for barnefamiliene.

– I likhet med forrige kvartal svarer hver fjerde forelder at de sliter med å få endene til å møtes. Det er trist å se at barnefamilier fortsatt har det vanskelig, og det viser kanskje at de politiske tiltakene ikke har monnet nok, når de skiller seg ut fra befolkningen ellers, sier Herikstad.

Det er likevel en positiv trend målt mot samme kvartal i fjor. Prosentandelen er redusert fra 31 prosent av de med barn under 18 år, til 25 prosent. Det siste året er det også klart færre som oppgir at de har fått forverret økonomi på kort sikt.

35 prosent svarer at de har fått forverret økonomi siste halvår mot 48 prosent samme kvartal i fjor. Nedgangen fra forrige kvartal er kun 4 prosentpoeng.

– Det er viktig å huske på at det fortsatt er mer enn en tredjedel som svarer at de har fått dårligere råd, men vi er glade for at andelen går nedover, sier Herikstad.

Hele 8 av 10 nordmenn (82 prosent) svarer at økonomien er uendret eller forverret de siste 6 månedene, mens 16 prosent svarer at den er blitt bedre i samme periode (2 prosent vet ikke).

– Også her skiller barnefamiliene seg ut. Fortsatt er det slik at nær halvparten av de med barn svarer at økonomien har blitt forverret det siste halve året, sier Herikstad.

46 prosent av foreldrene svarer dette i første kvartal i år, en liten oppgang fra forrige kvartal, men ned fra 63 prosent i samme kvartal fjor.

Flere skjermer barna

I 2024 målte Frelsesarmeens fattigdomsbarometer opptil 1 av 5 foreldre som kuttet i eller droppet barnas fritidsaktiviteter og enda flere som kuttet i klær og utstyr barna hadde bruk for. Her er det nå klart bedre tall.

I første kvartal 2024 svarte 18 prosent av foreldrene at de begrenset eller droppet barnas fritidsaktiviteter som følge av deres økonomiske situasjon. Nå svarer 11 prosent det samme. I samme periode har foreldre som har begrenset eller droppet innkjøp av nødvendig klær og utstyr barna har behov for, gått ned fra 23 til 17 prosent.

– Dette er en veldig positiv utvikling! Det kan også henge sammen med at mange foreldre benytter seg av støtteordninger, men i Frelsesarmeens fattigdomsbarometer er det kun 4 prosent som oppgir at de har søkt om dette. Frelsesarmeen og andre organisasjoner har også en stor satsning på gratis aktivitetstilbud til de som trenger det, legger Herikstad til.

Matvareprisene opp over 30 prosent

Siden 2022 har prisene på matvarer og alkoholfri drikke økt med 30,6 prosent, ifølge tall Frelsesarmeen har hentet fra SSBs statistikkbank. Bare det siste året er denne kategorien opp 7,5 prosent og den generelle prisveksten er mye høyere enn man først antok.

– I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for første kvartal svarer 35 prosent av befolkningen og hele 45 prosent av barnefamiliene at de kjøper mindre mat eller mindre sunn mat enn de ellers ville gjort. Her er det kun en liten bedring fra samme kvartal i fjor, og det er økning fra forrige kvartal for barnefamiliene, sier Herikstad.

Nær 1 av 4 nordmenn tror økonomien deres blir verre det neste halve året, og Frelsesarmeens fattigdomsbarometer ble gjennomført før de nye inflasjonstallene fra SSB ble kjent, som kan påvirke folks boutgifter og kjøpekraft negativt.

Velferdskutt?

Forbruksforskningsinstituttet SIFO har gjennom dyrtiden målt en tredobling i hushold som er økonomisk ille ute. I sitt ferske trygghetsbarometer slår de alarm om at andelen ikke går ned, selv med flere politiske tiltak. Nesten 160 000 husholdninger har nå betydelige økonomiske problemer.

– Forskerne bak rapporten mener man er nødt til å styrke velferdsordningene ytterligere. Da er det også bekymringsverdig at stadig flere politikere tar til orde for kutt i velferden. Det å holde folk i fattigdom er også en svært dyr kostnad for samfunnet, sier Herikstad.

I deres nye rapport heter det:

«... I verste fall risikerer store deler av disse gruppene å bli værende i en økonomisk utrygg situasjon, mens resten av befolkningen gradvis blir tryggere. I tillegg til de individuelle kostnadene ved økonomisk utrygghet, kan dette også medføre økte utgifter for velferdsstaten, ettersom mange i disse gruppene sannsynligvis vil være avhengige av offentlig støtte.»

«… Dersom tiltakene ikke styrkes, risikerer vi at økonomisk sårbare hushold blir fastlåst i en vedvarende økonomisk utrygghet, i stedet for å bli løftet ut av den»

Forbruksforskningsinstituttet har tidligere også konkludert med at sosialhjelpssatsene ikke holder til å dekke et forsvarlig livsopphold.

Frelsesarmeen og Opinion måler hvert kvartal hvordan endringer i økonomien får konsekvenser for befolkningen generelt, og for foreldre og deres barn. Dette for å kunne vite mer om utviklingen i behovet for hjelp og omsorg ute i samfunnet, og vurdere denne opp mot hjelpen Frelsesarmeen gir. Fattigdomsbarometeret første kvartal 2025 ble gjennomført i uke 8 og 9, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1000 personer over 18 år.