Kulturelt påfyll på Frelsesarmeens regning
– For noen er dette omtrent de eneste gangene de kommer seg ut hjemmefra, sier miljøarbeider Jon Kaastad ved Frelsesarmeens slumstasjon i Oslo. Der arrangeres tilbudet Pusterom.
«Tusen hjertelig takk for et deilig pusterom! Det var akkurat det jeg trengte. Så takknemlig!» Meldingen er en av mange hyggelige tilbakemeldinger som tikker inn på telefonen til Slumstasjonen.
Rundt to ganger i måneden, får gjester herfra tilbud om en fin kulturopplevelse og et godt måltid.
Mange ser fram til disse turene, med nye inntrykk, fellesskap og besøk på en restaurant de kanskje ellers ikke kunne tatt seg råd til å besøke. Rett og slett et sårt tiltrengt pusterom i en ofte krevende hverdag.
Forebygger ensomhet
Jon blir ekstra glad når han får tilbakemeldinger fra folk som forteller at de har fått nye venner på disse turene. For hovedformålet med Pusterom, er nettopp det å forebygge ensomhet og skape gode fellesskap.
– Ensomhet er en stor del av fattigdomsbildet i dag, sier Jon.
I Frelsesarmeen er vi i en så privilegert situasjon at vi kan gjøre noe med behovene vi ser. Vi trenger ikke sette ned en komité, vi kan sette i gang.– Jon Kaastad, miljøarbeider ved Slumstasjonen i Oslo
– Våre gjester er like ulike som alle andre. Men de har til felles at det er noe som ikke fungerer i livet. De har en vanskelig økonomi, og har i tillegg ofte helseutfordringer og bærer på mye bagasje. I tillegg ser vi at mange er ensomme og mangler nettverk.
Utfordringene gjestene har i livet, kan gjøre at noen murer seg inne, og så baller problemene bare på seg.
– I Frelsesarmeen er vi i en så privilegert situasjon at vi kan gjøre noe med behovene vi ser. Vi trenger ikke sette ned en komité, vi kan sette i gang, forteller Jon.
Dermed startet Pusterom for rundt åtte år siden. Tiltaket finansieres gjennom testamentariske gaver Frelsesarmeen har fått.
Deltakerne har blant annet besøkt museer og vært på teater. Denne tirsdagen står en liten gruppe mennesker og nyter sola utenfor Oslos eldste stående bygg, Gamle Aker kirke.
Noen småprater, andre står og venter litt for seg selv til dagens guide, tidligere sokneprest Sylvi Baardseth Panjwani, samler gruppa. Gjestene følger etter henne fra sol og skyfri himmel utenfor, og inn i dunkelt lys mellom 900 år gamle murvegger.
Voktet av en drage
Sylvi deler både fakta og dramatiske historier om kirka, som mange en gang i tiden trodde ble voktet av en drage.
– Det ble sagt at kirka var bygget over fire gullsøyler, og i midten var det en dam hvor det svømte gullender. Folk fortalte at de noen ganger så røyk og ild fra dragen som voktet over stedet.
Egentlig handlet det nok om at det var sølvgruver under kirka, ilden og røyken kom derfra og smarte gruveeiere hadde antagelig funnet ut at rykter om en drage ville holde folk unna.
De tolv deltakerne følger engasjert med, og flere har spørsmål. Mange benytter også sjansen til å smyge seg inn i den gamle, smale trappa inne i en av murene. Den er fra den opprinnelige delen av murene, og fører ikke lenger noe sted.
– Har du sett "Gladiator"? Trappa er akkurat som den de har der, sier en av deltakerne entusiastisk.
Etter halvannen time, rusler fornøyde gjester igjen ut i sola, og nedover mot Mathallen på den vestlige bredden av Akerselva. Maten er forhåndsbestilt, og snart står en fristende, pakistansk rett fra restauranten Simply Tasty på bordet foran hver gjest.
Alle gjestene denne dagen har vært med på slike turer før, noen mange ganger, andre sporadisk. Jon forteller at turene annonseres på Slumstasjonen, og noen melder interesse selv. Andre er folk Slumstasjonen inviterer.
Vi ser det tydelig, skuldrene senker seg når de møter igjen gjester og ansatte de har blitt kjent med.– Jon Kaastad, miljøarbeider på Slumstasjonen
– Vi inviterer gjester vi tenker kan ha glede av tilbudet. Vi har også en liste over folk som har vært med flere ganger og gjerne vil bli med, og sørger for at det alltid er en del fra den kjernegruppa for å sikre kontinuitet, forteller Jon.
Det er viktig for å skape godt miljø over tid, med trygghet i en fast gjeng.
– Når man kanskje i utgangspunktet ikke har noen gjeng, kan det nok være litt småkleint i starten å møte en gjeng med fremmede. Vi ser det tydelig, skuldrene senker seg når de møter igjen gjester og ansatte de har blitt kjent med.
I tillegg til Pusterom, har Slumstasjonen en fast kafé hver torsdag. Også den er et resultat av at de ansatte så behovet for fellesskap blant gjestene sine.
– Torsdagskafeene er en kjempesuksess. Nå er det opptil 100 gjester der, mange av dem faste. Det er jo fordi de opplever at de har funnet et sted der det er hyggelig å komme, og hvor de kanskje kan bli kjent med folk.
Glad i å lære nye ting
Irakiske Kholood er en av dem som setter stor pris på nye opplevelser og å lære nye ting. Hun kom til Norge i 1996, men siden hun har vært mye hjemme, har hun ikke fått lært så godt norsk enda.
Men hun er en ressurssterk dame, som blant annet har klart å ta førerkort, med hjelp av utallige timer med google translate for å ta teoriprøven.
– Jeg har vært med flere ganger, blant annet til flere museer. Jeg liker å besøke nye steder. Jeg er veldig glad i å besøke kirker! Det var mange kirker i hjemlandet mitt. Før var det veldig fint fellesskap mellom kristne, muslimer og andre i Irak. Men sånn er det dessverre ikke når lenger, forteller hun.
I Gamle Aker kirke gikk hun ivrig rundt og tok bilder. Hun forsto ikke alt som ble sagt, så på vei ut tok hun bilde av en plakat med informasjon om kirka, så hun kan bruke google når hun kommer hjem for å forstå mer.
Her er vi en gruppe som prater og har det hyggelig. Det er så mye energi og glede!– «Maria» , deltaker på Pusterom
Hun er også fascinert av de små, gamle trehusene i Telthusbakken rett nedenfor kirka.
– Man skulle ikke tro vi var i Norge nå, det ser ut som Danmark.
Kurdiske «Maria» har vært med på flere turer. Hun er opprinnelig fra Irak, har ingen stor familie i Norge og kan kjenne på ensomheten. Da er slike tilbud viktige.
– Disse turene er så hyggelige og sosiale. Frelsesarmeen har blitt som en familie for meg, det er som et andre hjem, sier hun.
Hun setter stor pris på kulturopplevelsene og måltidene.
– Noen ganger har vi også vært på fine restauranter, som jeg aldri kunne tatt meg råd til selv. Det er en ny opplevelse for meg.
Men det er likevel ikke det som er det viktigste for henne. Det sosiale betyr mest.
– Jeg kunne ha dratt hit til Mathallen og tatt en kaffe på egen hånd. Men det å sitte for meg selv med kaffen hadde jo ikke vært det samme. Her er vi en gruppe som prater og har det hyggelig. Det er så mye energi og glede!
«Maria» peker på en kvinne som sitter lengre ned ved langbordet.
– Hun var naboen min før. Vi har ikke hatt noen kontakt, men her hilser og prater vi. Og vi to gikk på skole sammen, sier hun, og smiler til Liluma, som sitter rett overfor henne sammen med mannen sin.
Jeg er takknemlig for alle som gir tiden sin til oss. De kunne vært et annet sted, men de velger å være her. Det har stor verdi for meg.– «Maria» , deltaker på Pusterom
– Vi har heller ikke hatt kontakt før vi møttes igjen her. Det er hyggelig å møtes og prate.
Hun setter veldig pris på at Slumstasjonen har slike aktiviteter.
– Jeg er takknemlig for alle som gir tiden sin til oss. De kunne vært et annet sted, men de velger å være her. Det har stor verdi for meg. Det er mange som har det vanskelig, som kanskje ikke har familie eller har psykiske problemer. Da er det fint at Frelsesarmeen er der.
Det sosiale er viktigst
Liluma er opprinnelig fra Afghanistan. På grunn av krigen bodde hun flere år i nabolandene før hun til slutt kom til Norge. Hun flyttet fra Haugesund til Oslo for sju år siden, og fikk et tips om at Frelsesarmeen kunne hjelpe henne med mat.
Siden da har Frelsesarmeen betydd mye mer for henne enn bare et sted å få praktisk hjelp.
– Alle som jobber der, er veldig snille. Jeg setter så stor pris på dem. Jeg pleier også å være på kafeen hver torsdag. Da er det kaffe og mat, det er veldig bra. Det er det sosiale som betyr mest. Jeg bor ikke så langt unna, så det er fint å komme på slike ting.
Liluma syntes omvisningen i Gamle Aker kirke var spennende. Hun gjenforteller engasjert noe av det hun lærte, blant annet om de to gangene kirka har brent, og at dronning Maud i all hemmelighet var gravlagt under gulvet foran i kirka under krigen, for at tyskerne ikke skulle kunne finne graven.
– Vi lærte mye, det var fint!
Hun har fått spesielt god kontakt med miljøarbeider Veronica Støwer, som ikke er med denne gangen, men som ofte er med på disse turene.
– Hun er veldig snill. En periode var jeg syk. Hun passer alltid på oss, jeg fikk mange klemmer og hun spør alltid hvordan det går, smiler Liluma.
Fram til nå har Pusterom blitt arrangert minst en gang i måneden. Tilbudet er populært, så nå er målet å få det til to ganger i måneden.
Tilbakemeldingene Jon får etter turene, viser tydelig hva det betyr.
En av deltakerne skriver: «Tusen hjertelig takk for en vidunderlig dag med dere fine og hyggelige fra Frelsesarmeen, og de andre gjestene som også var hyggelige. Det løfter opp hverdagen med slike fine stunder med dere alle».
Gubber på tur
Slumstasjonen har i år også begynt med egne «Gubbe-pusterom».
– Det startet egentlig litt tilfeldig, men det fungerte veldig bra, så vi fortsetter med det. Jeg tror mennene har godt av noen egne turer. Første gubbe-pusterom var på Brannmuseet, da var vi ni gubber, smiler Jon.
I vår tester de også ut turer i marka, i samarbeid med Den norske turistforening. Jon er spent på om det slår an.
– Jeg har prøvd før, blant annet med sopptur, det var ingen interessert i, humrer han.
Når vi kan fasilitere gode fellesskap som skaper gode vennskap utenfor, da har vi virkelig truffet spikeren på hodet.– Jon Kaastad, miljøarbeider på Slumstasjonen
– Det handler nok om at en tur i skogen kan folk organisere selv. Det trenger de ikke oss til. En tur på Theatercaféen derimot, kan mange ikke unne seg ellers. Men vi tester det ut og ser om det er interesse, hvis ikke gjør vi noe annet.
Etter maten, går dagens deltakere hver til sitt. Men mange av gjestene her finner seg venner som de holder kontakt med.
– Det er akkurat det vi vil med dette tilbudet, og det er så hyggelig at de kommer og forteller oss om det, sier Jon.
– Når vi kan fasilitere gode fellesskap som skaper gode vennskap utenfor, da har vi virkelig truffet spikeren på hodet.
RELATERTE SAKER
-
Et dypdykk i Peer Gynts pinsemorgen
Det er ikke tilfeldig at Peer Gynt slutter i solopgangen første pinsedag. Og hvorfor insisterte Ibsen på å ha med en pinsesalme i sluttscenen?
-
Møtte Armeen på kafé: – Livet mitt ble totalforvandlet
På tampen av 2022 gikk Hilde Marøy Greig (58) inn på Resepsjonen, Frelsesarmeens kafé i Kristiansand. Hun spurte om å få jobbe som frivillig. – Jeg vet ikke hvor jeg ville vært i dag, uten Frelsesarmeen, sier den ferske soldaten.
-
Sosiale vaktmestre i Fyrlysets tjeneste
For Robert, som ønsker å kutte ut rusen, betyr det alt å komme til Frelsesarmeens Fyrlyset i Oslo. Her blir han møtt og sett. For å få tilbudet til å fungere best mulig i nabolaget, går to menn gatelangs med omsorg og tålmodighet.