Når godhet fører til endring i fengsel

Hun er en av grunnleggerne av fengselsretreat i Norge. I over 13 år har frelsesoffiseren fulgt langtidsdømte som har valgt å jobbe med eget liv gjennom uker i stillhet og meditasjon. 

Marit har som teolog lyttet til deres historier og sett hvordan de starter en kursendring. 

Resultatene er overveldende: Få vender tilbake til et liv i kriminalitet. 

– Hva er det som gjør at fengselsretreat fungerer? 

– Tilbakemeldingene. Når de innsatte sier at det fungerer, at de får hjelp til å legge om kursen eller fortsetter en god kurs, er det vår beste indikasjon på at programmet fungerer. Jeg ser at deltakerne går inn i tunge prosesser som blir viktige for dem. Hver dag, i tre uker, sitter lederne i samtaler med de innsatte. 

De jobber seg gjennom fire temaer: Kjærlighet, synd, tilgivelse og håp for framtiden. Det kan være tøffe runder å gå for en som har alvorlige merknader på rullebladet. Men Marit Skartveit har flere ganger vært vitne til hvordan de som deltar, endrer et destruktivt mønster.

– Da hører jeg utvikling og at de bruker de redskapene de får. Etter hvert settes refleksjonen i gang på et dypere nivå. 

Går inn i det vanskelige 

Hun snakker om stillhet som verktøy. Majoren ser at noe skjer når man får ro til å tenke de lange tankene. 

– Stillheten får folk til å gå inn i seg selv. Det dukker opp tanker og følelser som de må forholde seg til. Når man plutselig blir overmannet av gamle følelser, traumer, sår som åpner seg og ting man har gjort, så er stillheten sånn at man må tenke litt på det. Man kan ikke bare skyve det vekk. Det er ikke lett å løpe fra det på en retreat. Man må «face» det. Og det gjør man på en retreat. 

Hun merker at folk er innstilt på å ta tak i det smertefulle og snakker om det. 

– Det er veldig vakkert å se at folk legger ned maskene sine og jobber med seg selv. De går inn i det som er vanskelig på en måte som de aldri har gjort før. 

– Er det noe i retreaten som skaper et vendepunkt? 

– Ja, jeg tror sterkt på den første delen der vi snakker om godhet, at mennesket også er godt. Vi har verdier, holdninger, egenskaper og er unike. Vi har muligheter til å bidra inn i relasjoner og samfunnet rundt oss. 

– Det gjør noe med alle mennesker å høre at de blir satt pris på som seg selv. At det er noe godt der. Det virker enda sterkere på innsatte som til vanlig er et nummer, et lovbrudd, satt på siden og utstøtt fra samfunnet, å høre: «Du er også god!» sier hun.

Når deltakerne går tilbake i egen historie, må de stille seg flere spørsmål: «Hvor er de gode menneskene i mitt liv? Hvem har betydd noe for meg? Hva slags godhet møtte jeg der? Hvor har jeg fått lov å være god mot 
andre? Hva gjør det med meg?» 

– Vi jobber mye med å finne de gode reaksjonsmåtene og å velge rett. Godheten går igjennom hele retreaten og treffer alle. Den legger fundamentet for den tilliten vi trenger for å jobbe med de tunge tingene. 
Hun tror stillhet og meditasjon hjelper alle, uansett tro. Lederne evangeliserer ikke, men de bruker mange bibeltekster 
som grunnlag for å møte mennesker. 

– Noen kommer på retreat fordi de har en tro og ønsker å leve mer med Gud. De vil prøve enda hardere å følge hans vilje og komme inn på riktig vei. De ønsker å få med seg det religiøse i retreaten. Enkelte melder om et møte med noe større: «Jeg føler meg så elsket av Gud», skrev en deltaker. 

Et sted å være seg selv 

Fengselsretreat ble startet i 2013 etter initiativ fra Frelsesarmeen, i samarbeid med Den norske kirke og Kriminalomsorgen.

Frelsesoffiserene Bjørg Randi Bråthen og Marit Skartveit utviklet arbeidet sammen med fengselsprest Reidar Faanes og fengselsdirektør Are Høidal i Oslo fengsel. 

– Dette er det beste og mest viktige jeg har gjort i mitt arbeidsliv. Det er ufattelig verdifullt alle de gode møtene jeg har fått med mennesker, ja, alle vennene jeg har fått, sier Marit Skartveit. 

Hun har gått over i ny tjeneste, men er fortsatt med på en retreat i halvåret. 

– Hva var motivasjonen din for å starte fengselsretreat? 

– Det var ut fra min egen erfaring av at retreat gjorde så mye for meg. Det har vært en oase, et sted der jeg kunne være meg selv og få hjelp til mitt liv på en ordentlig og dyp måte. 

Hun ønsker å se frie og glade mennesker. 

– At alle finner seg selv og sin plass i livet, at de kan gå ut og leve et liv som de kjenner har verdi. Jeg har sett noen eksempler på det, og det er veldig fint. 

Etter endt retreat melder flere om at det har fått større grad av selvkontroll og mestringsfølelse. Kanskje har de tatt imot godheten, at de er verdifulle. 

– Jeg tror mennesker som har følt seg lite verdt, blitt lite sett og nedvurdert og kanskje mishandlet og plaget, trenger godheten 
for å bli kjent med seg selv som en verdifull person. Det gjør noe med identiteten, tryggheten og det helt grunnleggende menneskeverdet, mener Marit Skartveit. 

Andre kommer inn med en annen selvfølelse. 

– De trenger egentlig å få hjelp til å se hva som skjedde med dem da de begikk lovbruddet og gikk langt utenfor sine egne verdier. De går mer tilbake i egen historie og ser på vanskelige perioder. De tar et oppgjør med fortida, og får kanskje en forsoning. Retreaten er i utgangspunktet veldig åpen. Deltakeren kan gå den veien som han ønsker selv. Alle tar imot det de trenger og bruker det videre.