Slik rammer fattigdommen dem som sliter

– Vi har registrert at flere snakker om at dyrtiden er over. I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer ser vi også at pilene peker i riktig retning, men blant de som sliter har virkningene av dyrtiden fortsatt store konsekvenser. Det er viktig å ikke glemme denne gruppen, sier assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, Elin Herikstad.

Nylig ble Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for første kvartal publisert, og det viser at det fortsatt er 1 av 5 nordmenn som sliter med å få endene til å møtes. Bak dette tallet ligger det store konsekvenser for den enkelte på grunn av deres økonomiske situasjon. Blant den femtedelen svarer folk følgende:

• Nær 8 av 10 (76 prosent) har kjøpt mindre mat eller mindre sunn mat siste halve året. I befolkningen svarer 35 posent det samme.
• Nær 7 av 10 (67 prosent) har unnlatt å oppsøke helsetjenester det siste halve året. I befolkningen svarer 25 prosent det samme.
• 7 av 10 (72 prosent) har fått forverret økonomi det siste halve året. I befolkningen svarer 35 prosent det samme.
• 1 av 2 (50 prosent) har i løpet av den siste måneden fått regninger de ikke har klart å betale i tide fordi de mangler penger. I befolkningen svarer 15 prosent det samme.
• 4 av 10 (42 prosent) har fått økonomisk hjelp av familie og venner for å dekke nødvendige utgifter siste 6 måneder. I befolkningen svarer 14 prosent det samme.
• Nær 1 av 4 (23 prosent) har lagt seg sulten fordi de ikke har råd til å spise seg mett siste 6 måneder. I befolkningen svarer 6 prosent det samme.

Dyrtida avblåst?

Senest i Debatten i NRK tirsdag 25. mars ble det fra økonomer pekt på at dyrtiden er over.

– Vi ønsker å stille spørsmålet tilbake om hvem dyrtida er avblåst for. Vi ser fortsatt et veldig høyt trykk av folk som trenger hjelp av oss og i Frelsesarmeens fattigdomsbarometer, der et representativt utvalg av befolkningen er spurt, er tallene skikkelig ille for de som sliter. Fattigdommen har bitt seg fast i over tre år med dyrtid og det kan ta lang tid å få folk ut av den, sier Herikstad.

Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for første kvartal viser også at de som sliter med å få endene til å møtes (20 prosent av befolkningen) også oftere sliter med psykisk uhelse, på grunn av sin nåværende økonomiske situasjon:

• 43 prosent opplever ganske eller svært ofte nedstemthet mot 16 prosent i befolkningen.
• 36 prosent opplever ganske eller svært ofte håpløshet (manglende tro på fremtiden) mot 12 prosent i befolkningen.
• 31 prosent opplever ganske eller svært ofte utenforskap mot 9 prosent i befolkningen.

Frelsesarmeen og Opinion måler hvert kvartal hvordan endringer i økonomien får konsekvenser for befolkningen generelt, og for foreldre og deres barn. Dette for å kunne vite mer om utviklingen i behovet for hjelp og omsorg ute i samfunnet, og vurdere denne opp mot hjelpen Frelsesarmeen gir.

Fattigdomsbarometeret første kvartal 2025 ble gjennomført i uke 8 og 9, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1000 personer over 18 år.