Traff blink med sin hjertesak

«Er det penger dere mangler? Jeg tar den regninga!»

Ingen hadde ventet det. Men på et øyeblikk var saken avgjort. Pensjonisten og frelsessoldaten Mari Oline Sandstad tok en rask avgjørelse. Frelsesarmeens nye storstue på Ensjø i Oslo skulle få sitt kunstverk til fondveggen. På et menighetsmøte løste hun spørsmålet om finansiering.

Etter fire års sondering hadde nemlig korpsets kunstkomité falt for Cathrine Maskes forslag til utsmykning. De ville ha det vakre motivet Nådens tre inn i møtesalen.

Utfordringen var økonomien, hvordan skulle de få dekket utgiftene?

Flere var bekymret. Store utgifter var ikke det de trengte i innsparingstider. Da 97-åringen fikk prosjektbeskrivelsen i hånden, skar hun igjennom. Hun nektet for at veggen skulle stå naken og tom, og sa ja til å besørge utgiftene fra begynnelse til slutt.

– Jeg måtte inn i bildet. Vi kunne ikke holde på sånn. «Hallo, her er penga!» sa jeg. Da ble det stille i salen. Noen ganger handler jeg kanskje litt for fort, men pytt, pytt, smiler den pensjonerte sykepleieren og radiografen.

Søndag 18. januar var det en stolt giver som betraktet det ferdige verket i storsalen på Ensjø. Verket ble til og med presentert på fødselsdagen hennes. 

97-åringen angrer ikke et sekund. Hele livet hennes har vært viet Frelsesarmeen.

I yngre dager var hun offiser. Senere jobbet hun flere år som sykepleier på Ensjøtunet.

Gir også til gymsalen

Da Mari Oline leste kunstnerens prosjektbeskrivelse av verket «Nådens tre», ble hun tydelig berørt: «Cathrine Maske har virkelig skjønt det. Jeg har solgt leiligheten min. Pengene er i banken, men der har de ingen nytte. Salt er dyrt, men å salte ned penga er også dyrt», konkluderte hun.

Men Mari Oline stopper ikke der. Hun er opptatt av at barn og ungdom i nærmiljøet skal få tilbud om sunne fritidsaktiviteter.

Derfor har hun også sørget for finansieringen av treningsapparater i gymsalen til Frelsesarmeens menighet på Ensjø. I flere uker har hun ventet utålmodig på at apparatene kommer på plass.

– Ungene må snart få lov til å bruke dem, sier hun.

Pengene hun gir, stammer fra salget av leiligheten som hun i over 40 år delte med venninnen, major Edith Olsen. De to hadde felles konto og bodde sammen i 64 år.

Boliginvesteringen på Grefsen kastet godt av seg med årene. Men de to eierne hadde en klar avtale: Frelsesarmeen skulle ha alt etter dem. Det var Edith tydelig på før hun gikk bort. 

En mindre pott skulle gå til niesene og nevøene deres.

Vil inspirere andre

Selv om hun er singel, har Mari Oline en stor familie. Nieser, nevøer, grandnieser og grandnevøer elsker henne og kommer ofte på besøk. I alle år hadde hun åpent hus for dem som kom til Oslo. Familien kommer fortsatt besøk til den adskillig mindre leiligheten hennes på Teisen Omsorg+.

– Kroppen og bensystemet er gammelt og godt brukt. Takk og lov, hodet er klart ennå. Jeg har det godt. Jeg har ingen barn, men jeg har ustyrtelig mange «barnebarn».

Mari Oline vil gjerne inspirere andre til å gi bort arven mens de selv er i live.

Korpsleder Miriam Kjellgren setter stor pris på initiativet. Hun har har bare fått positiv respons fra menigheten.

– Folk var glade og takknemlige over kunstverket og at finansieringen kom på plass, sier hun.

Yngve Slettholm, soldat og medlem i kunstkomiteen, setter pris på at Mari Oline handlet så raskt.

– Det kunne blitt en lang og ørkesløs prosess med å søke legater. At det var en som var villig til å finansiere verket uten at det går utover Frelsesarmeens sosiale arbeid, er viktig. Det har vært diskutert: Har vi råd til dette? Men her har vi takket være en generøs, privat gave vi ikke var forberedt på, klart å realisere noe som vil bli en varig verdi for lokalsamfunnet og for Frelsesarmeen.

Mari Oline Sandstad blunker lurt:

– Jeg har et ordspråk. Vet dere hva det er? Fred med Gud og naboen – og penger i banken.

marit.dehli@frelsesarmeen.no