Borte, men her

Julehøytiden kan vi mye om. Påskehøytiden også, til dels. Kristi himmelfartsdag og pinse er mer diffuse for mange. Men gi denne høytiden, og denne helt spesielle uka på våren, en sjanse! Gjør et tankeeksperiment: Ta med deg dine egne refleksjoner og livserfaringer inn i bibeltekstene som danner grunnlaget for disse offisielle helligdagene våre, og lev deg inn i fortellingen fra de to første kapitlene i Apostlenes gjerninger som om du selv er til stede og opplever alt som hender. Tenk deg at du rett og slett er sammen med disiplene til Jesus fra Kristi himmelfartsdag til pinsedagen, at du hører til iblant dem og ser alt på nært hold. Slik begynner denne forunderlige uka vi nå skal feire:

Merkelige dager

Det har mildt sagt vært noen merkelige dager og uker etter påske, med voldsomme følelsesmessige svingninger. Hent fram den personlige erfaringen din av dyp sorg. Hent fram erfaringen din av tvil, usikkerhet, ensomhet og engstelse, slik du selv har kjent den i ditt eget liv. Hent fram opplevelser knyttet til stor glede og lettelse. Dagene og ukene etter påske har rommet alt dette for alle som kaller seg vennene til Jesus. Nå er dere sammen med Jesus, slik han stadig har vært hos dere, til og fra, etter at han sto opp fra de døde. Dere spiser sammen, snakker sammen, lytter til ham. Se deg selv og Jesus sammen ved bordet. Hold fast på den gode følelsen av nærvær. Det er da Jesus sier dette: «Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg. For Johannes døpte med vann, men dere skal om få dager bli døpt med Den hellige ånd.»

Hva tenker du da Jesus sier dette? Kjennes det rart? Fremmed? Fint? Ingen av dere vet hva det innebærer. Uansett: Dere kan jo ikke bli sittende sammen i dette rommet for bestandig, og Jesus kan fysisk bare være ett sted om gangen. Så hvordan kan Jesus klare å være hos dere alle sammen på én gang, slik at ingen av dere skal bli alene? Det er egentlig helt umulig å begripe. Du forteller Jesus hva du tenker på, hvordan du har det.

Jesus fortsetter: «Dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» Hva tenker du når Jesus sier dette? Hva er det viktigste for deg i dette løftet som det er så vanskelig å fatte rekkevidden av? Han snakker om kraft. Hva trenger du kraft til i ditt eget liv akkurat nå?

Alt må bli annerledes

Jesus har bedt dere om å møte ham på Oljeberget. Prøv å tenke deg utsikten, omgivelsene. Se deg selv og Jesus, der dere står og snakker sammen. Da skjer det ganske plutselig noe merkelig: Etter å ha lyst velsignelsen over dere, blir Jesus sakte løftet opp fra bakken, mens du og vennene dine følger ham med blikket. Han som «er gitt all makt i himmel og på jord» stiger oppover og oppover, mot himmelen, til en sky skjuler ham for dere. Hva tenker du da han forsvinner bak denne skyen, og du ikke kan se ham mer? Det hele er liksom så symbolsk og konkret på en gang. Du forstår i hvert fall at dette er en definitiv avskjed med Jesus som synlig og fysisk sammen med dere, slik det har vært i de siste ukene etter oppstandelsen. Det må bli annerledes nå, men hvordan?

Dere står og stirrer opp mot himmelen, med blikket festet på skyen som skjulte ham, på punktet der han forsvant, som om dere forventer å se ham igjen når skyen blåser videre. Men Jesus er borte som fysisk kropp på jorda, som materie, som bundet til tid og sted. Likevel like levende, for døden har han jo over-vunnet, det har dere selv sett med egne øyne.

La de store tankene få passere gjennom hodet: Det må altså finnes en gudsvirkelighet som er like virkelig som vår, bare usynlig for det menneskelige øye til daglig. Jesus lever og finnes jo fremdeles, men hvordan skal denne usynlige gudsvirkeligheten kunne erfares som en naturlig del av vår høyst jordiske, menneskelige og synlige virkelighet? «Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere», sa han til dere en gang i påsken (Joh 14,18). Men hvordan skal nå det gå til?

Mens dere fremdeles står der og stirrer mot himmelen, står plutselig to menn i hvite klær foran dere. Du forstår at de er engler, Guds utsendte. Hvordan ser de ut? Til vanlig er også de en del av denne gudsvirkeligheten som er usynlig det meste av tiden, men som en sjelden gang blir synlig for oss i glimt, som når et teppe trekkes til side mellom dimensjonene. Du hviler blikket på dem, lytter til det de sier, og prøver å ta det inn:

«Hvorfor står dere her og ser mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.» Hva tenker du når de sier dette? Hva håper du på? Hva snakker dere om på vei tilbake til rommet deres i byen? Hva sier du til de andre? Hvilke følelser har du, knyttet til alt som har hendt? Jesus ba dere om å bli i byen, om å holde sammen, om å vente. Nå venter dere på noe dere ikke vet hva er. Dere ber ofte sammen, og kjenner at det gjør godt. Hva ber dere om? Hva ber du om?

Å bli berørt

Det går ei uke. På pinsedagen er dere samlet, alle sammen, rundt 120 personer i alt. Plutselig hører dere lyden av en sterk vind i rommet, som når vinden ute beviser at den finnes ved å ruske i trær og blader, eller du kjenner den mot ansiktet ditt. Du ser ikke selve vinden når den blåser, men du erfarer at den like fullt finnes, og merker konkret hva den gjør. Du husker at Jesus en gang forklarte Nikodemus at Den hellige ånd er som vinden: «Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny. Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.» (Joh 3, 7–8)

Er det dette lyden av vind i rommet minner dere om – det usynlige, men konkret merkbare, som lar seg erfare som en realitet, som en virkelighet? Kjenn at vinden berører deg. La gudsvinden berøre ditt innerste. Tenk deg at du åpner livet ditt slik det er, og lar Guds ånd blåse inn i det som en varm vind.

Du kjente noe av det samme den første gangen Pinsedagen kom Jesus tilbake til disiplene på en slik måte at hver enkelt fra nå av kunne erfare hans iboende nærvær i sitt eget liv. Jesus sto midt iblant dere etter oppstandelsen. Han sa at dere ikke skulle være redde. Så pustet han lett på dere og sa: «Ta imot Den hellige ånd!» (Joh 20,22), og dere kjente det lette streifet av Jesu pust. Pust på din egen hånd akkurat nå, og bli minnet om hvor konkret og lett det kjentes.

Nå er det som om selve Livspusten blåser i rommet der dere sitter – Den hellige ånd, gudsnærværet. Guds ånd, den tredje personen i guddommen, skaperkraften som alltid har vært, før tidenes morgen, da «jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds Ånd svevet over vannet.» (1 mos 1,2). Bli bevisst livspusten i deg, den som «Gud blåste inn i menneskets nese, da han gjorde mennesket til en levende sjel» (jfr 1 mos 2,7), den som gjør at vi lever, den vi puster inn og ut som den naturligste ting av verden så lenge livet vårt her på jorda varer. Usynlig, men samtidig det mest konkrete og grunnleggende av alt. Livspusten som ikke noe menneske kan skape av ingenting, men som kommer fra Skaperen selv, Guds pust i oss. «For det er i ham vi lever, rører oss og er til». (Ap gj 17,28)

Nå fyller lyden av vind hele rommet, hele huset, hele kroppen, hele sjelen, på en måte. Hvordan opplev-er du å sitte midt i denne erfaringen, dette gode, sterke gudsnærværet som er det naturligste av alt? Skaperen gjennomstrømmer det skapte, og gjenoppretter det personlige fellesskapet med det skapte, med den enkelte av oss, med deg. Hvordan opplever du dette? Hva tenker du om det du erfarer?

Det indre nærværet

Det stopper ikke med dette. Tunger, som på en måte kan ligne ildtunger, viser seg i rommet. Ikke som en flamme som brenner opp noe, men som en ild av en annen type. Som når Guds nærvær en gang ble synlig for Moses i den brennende tornebusken som ikke brant opp, og han skjønte at stedet han sto på var hellig, fordi Guds nærvær var i denne flammen. (2. mos 3,1–15) Moses våget seg ikke nærmere denne gudsflammen den gangen, da teppet mellom den synlige og den usynlige virkeligheten for et øyeblikk ble dratt til side.

Nå er det annerledes. Nå er denne symbolske, synlige gudsflammen nær hos dere, midt iblant dere. Jesus har åpnet veien helt inn i Guds nærhet, gjennom det han gjorde på korset for hvert enkelt menneske. Hvordan tenker du deg at denne unike flammen ser ut – dette «levende lyset» fra Gud selv? Se hvordan flammen viser seg i rommet som en helhet, før ilden deler seg og setter seg på hver enkelt av dere som små ildtunger.

Dere får alle en flamme fra den samme gudsflammen, den samme kraftkilden. Alt flammen er, er også i hver enkelt av disse symbolske ildtungene som gis til den enkelte. Du får også denne flammen – Jesus gir den til deg også. La blikket hvile på den flammen Gud har gitt til deg. Alle andre dager av livet vil dette nærværet være usynlig for deg, en indre størrelse, men like fullt like virkelig og til stede i livet ditt. Men i dag får du hvile blikket på flammen som et tegn du kan ta med deg, som et bilde på hvordan alt henger sammen: Skaperen har gitt oss en annen form på nærværet og fellesskapet mellom Den Oppstandne og de som tror på ham:

Jesus er i deg og hos deg bestandig, gjennom Den hellige ånd. Ikke som en konstant følelse, nødvendigvis, for følelser er flyktige, men som et faktum, en visshet, en grunnleggende erfaring av at Guds nærvær ikke er knyttet til tid og rom. Fra nå av kan Gud være hos hvert enkelt menneske, i en nær og personlig relasjon, hele tiden. Det er grunn til å feire! Be Jesus inn i livet ditt med alt han er. La Den hellige ånd fylle alle tomrommene i sjelen din og erstatte den innerste, eksistensielle ensomheten med nærvær og fellesskap med Jesus. Kjenn at dette nærværet på en forunderlig måte er en like virkelig erfaring av et personlig møte, av vennskap, av fellesskap, av nærvær som når Jesus var der fysisk sammen med dere. Hvil lenge i denne erfaringen. Ta den med deg.

Ildsjeler

Det er som om dere denne pinsedagen går fra å være ensomme sjeler til å være ildsjeler. Som kristen får man gjennom Den hellige ånd Guds engasjement for mennesker og for verden som indre gnist og glød. Kjenn på kraften, håpet, troen, ideene og frimodigheten som bare presser på! Se hvordan dere klatrer ut på taket utenfor rommet der dere har sittet.

Se hvordan menneskene stimler sammen der nede for å se på dere, både fastboende og turister fra mange land. Dere vil så gjerne fortelle dem om Jesus, om alt dere har opplevd, om hvem han er, om hva han har gjort for alle mennesker, om at han lever, at han kan komme inn i alles liv med frelse, kraft og nærvær, slik dere har opplevd. Dere åpner munnen for å fortelle, og oppdager at Den hellig ånd der og da hjelper dere til å snakke om Jesus på språk dere aldri har lært og egentlig ikke kan, slik at alle de ulike menneskene som lytter denne pinsedagen får høre om Jesus på sitt eget språk! Hvordan opplever du dette merkelige som skjer?

Rundt 3000 mennesker begynner å tro på Jesus denne pinsedagen. For slik er det: Den hellige ånd, som kan alt, kan virke gjennom et menneske på mange måter. Med Den hellige ånd i livet vårt kan selv det lille og hverdagslige vi gjør, alltid romme en mulighet til å bli til noe større enn seg selv, mer enn vi kunne ha klart i egen kraft. Du vil stadig være rett person på rett sted til riktig tid, fordi du i hverdagen din går i «gode gjerninger som Gud på forhånd har lagt ferdige for at du skulle gå inn i dem». (Jfr Ef 2,10), Hvordan har du opplevd dette i ditt eget liv, i din egen hverdag?

Det ble garantert en lang dag, denne pinsedagen du har levd deg inn i. Hva tror du at du tenker om alt sammen når du legger deg denne pinsekvelden? Hvordan oppsummerer du alle inntrykkene, opplevelsene og erfaringene? Hva blir annerledes for deg, nå som du vet at Den hellige ånd er i livet ditt, at Jesus alltid er hos deg, at Gud bestandig er i deg og hos deg med sitt levende nærvær? Ikke lenger langt borte. Ikke lenger «bare hos noen andre», men hos deg. Hva ber du om? Hva takker du for? Hvilke muligheter ser du framover? Ta imot løftet Jesus gir deg, og hvil i det: «Og se, jeg er med deg alle dager, inntil verdens ende.» (Jfr Matt 28,20) Det er verdt å feire!

God pinse!