Drømmefangeren

Vi har satt oss godt til rette i Fretex-butikken som ligger vegg i vegg med menighetslokalet til Frelsesarmeen i Halden. Butikken drives av Hilde i en ulønnet stilling på minst 50 %, ofte mer, sammen med andre frivillige. Inntektene yter et verdifullt bidrag til Frelsesarmeens arbeid, men mer enn det: Gjennom butikken kommer den lokale Frelsesarmeen i kontakt med nye frivillige og besøkende. Det skapes gode relasjoner. Butikken er blitt et populært møtested.

Gir klær en sjanse til

Hilde er en fargerik, spennende og engasjert dame. Gift med Dag Martin og mor til tre voksne barn. Det er lett å se at hun har butikkbakgrunn. Lokalet er ryddig, innbydende – og lukter godt. Det siste er ikke uvesentlig for Hilde.

– Jeg orker ikke den gamle bruktlukta du lett kjenner i butikker som denne!

Hilde stortrives med ansvaret. 2020, som for svært mange av oss var krevende, har for butikksjefen vært et strålende år.

– Jeg kjenner det som et kall å jobbe her. I utgangspunktet hadde jeg allerede en 50 % lønnet stilling i en annen klesbutikk, og jeg tenkte at dette kunne bli en god kombinasjon. Men så gikk klesbutikken Hilde jobbet i konkurs, og hun stod overfor et valg: Hva nå? Hilde var egentlig lei av «fast fashion» og ikke lenger superbegeistra for den delen av bransjen som bidrar til bruk og kast. Nå hadde hun muligheten til å fokusere på det motsatte: Gi klærne en sjanse til. Forlenge livet til gode plagg. Men kunne hun gjøre dette helt uten inntekter? Hun og Dag Martin ble enige om å prøve å leve av hans lønn.

– Det har vært helt nydelig å følge drømmen og kallet. Å få møte mennesker, prate med dem, kan være slitsomt, men gir meg så mye tilbake. Det er flott når jeg kan si et: «Gud velsigne deg.»

Troen skaper trygghet

Hilde har pinsevenn-bakgrunn, men kom med i Frelsesarmeen for 15 år siden.

– Jeg fant meg veldig godt til rette. Det var jordnært, ujålete og ingen «høy neseføring». Her fikk jeg komme slik jeg var, med mine ting, min bagasje, og ble tatt veldig godt imot.

I dag er Hilde soldat i Frelsesarmeen, hun synger i a cappella gruppa Total Praise og sitter i korpsrådet som er ledergruppa i Frelsesarmeens nærmiljøkirke i Halden.

– Si litt om troen din?

– Den har vel egentlig alltid vært der. Jeg ble døpt som 14-åring, og hadde vel en periode i ungdomstida hvor jeg var litt mindre til stede, men selv da kjente jeg en ro for at dette var riktig. Og selv om det ikke alltid var like kult, var det en selvfølge for meg å beholde troen.

– Hva er det fineste i den?

– Det må være tryggheten om at det er noe mer enn bare livet her og nå. I dagliglivet er det godt å kunne lene seg på Gud uansett hvor tøft livet er, og kjenne at man som regel kommer igjennom vanskeligheter sterkere enn før.

Dokketeater er en annen og viktig del av Hildes liv. Hun begynte det med da hun var pinsevenn, og tok det med seg over til Frelsesarmeen. Hun skriver manus og instruerer broren Lasse, ektefellen Dag Martin og seg selv. Latter og alvor går sammen som hånd i hanske.

– Det er genialt fordi en dokke kan si veldig mye som et voksent menneske ikke kan si. Dokkene er jo barn, og du tenker med barnesinn når du opptrer. Hilde opplever at ungene sitter som limt på stolen og at de voksne humrer og ler.

– Humor er veldig viktig, og ingenting er så morsomt som å høre de voksne bryte ut i latter.

– Hva er kjernen i det du ønsker å formidle?

– Jeg prøver alltid å forenkle. Nå sist handlet det om fasten, et tema som normalt går over hodet på barna. Da handlet det om å ta det ned til et nivå som barna kan begripe, samtidig som det er viktig også for de voksne. Jeg valgte mobiltelefonen som tema. Det å kunne avstå fra den en uke og heller bruke tiden på noe annet, noe viktig.

«Du er superkul!»

Hilde er ikke akkurat en helt vanlig utgave av en kvinne som nylig har passert 50. For to år siden fikk hun dreads, en hårfrisyre hvor hodehårene er filtret inn i hverandre, slik at de danner tykke, klumpete lokker som likner på fletter. Hårfrisyren er først og fremst kjent fra Jamaica og reggae- musikken, men har de siste årene også blitt populær i den vestlige befolkningen.

– Jeg har alltid syntes det har vært ufattelig kult, og har drømt om det i 20-25 år, men aldri våget. Jeg trodde ikke at jeg kunne ha det med mitt tynne nordiske hår. Men når noen i min alder kjøper seg motorsykkel, får tatoveringer eller kors i øret, så fant jeg ut at jeg kunne få dreads, smiler hun og forteller at responsen som regel er positiv og av typen: «Fy søren, det passer du godt til!»

– De som måtte synes det er helt heslig, holder stort sett kjeft, ler Hilde. Klesstilen hennes spenner fra uformell og beskjeden, til «frika når det passer», og hun opplever at det kommuniserer med ungdommene på Frelsesarmeen.

– Når vi har ungdomssamlinger, har vi en aktivitet hvor de skriver en lapp om noe de vil prate om, og har de ikke noe de vil prate om, skal de likevel skrive noe. Da var det en av dem som en kveld skrev: «Du er superkul!»

En levedyktig menighet

Hildes siste krumspring er nemlig å bli FAbU-løfter i 50 % stilling. En svært prosaisk tittel hvor innholdet er det den sier: Å løfte opp Frelsesarmeens barneog ungdomsarbeid. Landet over er det ansatt 12 FAbU-løftere i alderen 20-50 år. Frelsesarmeen beskriver satsningen slik: «Frelsesarmeen gjør nå en historisk satsning for å nå langt flere barn, unge og familier enn i dag. Vi ønsker at korpsene (nærmiljøkirkene) skal være et sted de kan kjenne seg hjemme, hvor sterke fellesskap på tvers av generasjonene bygges, hvor meningsfull fritid tilbringes og hvor himmel og jord møtes. Et av tiltakene er å mobilisere lokale frivillige ledere i dette arbeidet.» Hilde forteller at oppgaven hennes er å puste liv i barne- og ungdomsarbeidet til Frelsesarmeen i Halden. Hun skal ikke starte en hel masse nye ting, men finne frivillige som vil jobbe med barn og unge, og selv bidra i arbeidet.

– Vi er en ganske liten gjeng som brenner for det tilbudet vi allerede driver. Som FAITH (Frelsesarmeen i Tistedal og Halden), en ungdomssamling annenhver fredag med mat, brettspill, film og kino. Søndagsskolen er allerede etablert, og så skal jeg bidra inn mot First Lego League om det trengs, forteller hun.

First Lego League er Lego-konstruksjon og programmering på konkurransenivå. Konfirmantarbeid venter også. Hilde antar at det blir fem konfirmanter neste år, og gleder seg allerede til London-turen som er en del av undervisningsopplegget. Dokketeateret kan også være en god aktivitet for kreative barn og unge som liker å bli sett på en annen måte enn den vanlige.

– Jeg har et veldig håp om at noen synes det er litt kult.

– Du kunne jo vært bestemor? Er du ikke i eldste laget for dette?

– Det tenkte jeg også, og trodde derfor at det var uaktuelt for meg. Men beskjeden var at FAbU også ønsker voksne mennesker med livserfaring som ser verdien av å legge til rette for utvikling og få andre med seg.

– Hva drømmer du om å få til i jobben som FAbU-løfter i Halden?

– Jeg håper å få flere yngre familier inn i Frelsesarmeen. Familier som har lyst til å ha Frelsesarmeen som sitt åndelige hjem, og som får barna sine med i barne- og ungdomsmiljøet. Slik skaper vi en levedyktig menighet! ▪