Guds kraft i hverdagen

Bibelen forteller om den aller første pinsen da Den hellige ånd viste seg som ildtunger på Jesu disiplers hoder. De fikk blant annet evner til å helbrede og snakke på andre tungemål. Da Jesus dro til himmelen, lovte han at menneskene ikke skulle forlates som foreldreløse barn. Guds ånd skulle være blant oss. Men hvordan kan vi merke denne kraften i dag, i vårt liv?

– Den hellige ånd er en del av guddommen. Den er Guds nærvær hos alle mennesker til alle tider på alle steder, sier major Wouter Johannes van Gooswilligen.

Les mer om Krigsropet her

Han påpeker at profeten Joel forutså at Gud skulle utøse sin ånd over alle mennesker. På hans tid var denne delen av guddommen kun til stede hos enkeltmennesker og ga dem spesielle evner og gaver. Det kunne være kreative evner, som å bygge templer, eller store lederegenskaper som de Moses og Elia hadde. Etter den første pinsen, ble Guds ånd tilgjengelig for alle og kan gi seg til kjenne på ulike måter.

– For meg er nærvær av Den hellige ånd noe synlig, slik at andre kan se at Gud er til stede i livet mitt, sier Wouter.

Han viser til historien om Moses i 2. mosebok 33,16, der han fikk de ti bud av Gud på Sinai-fjellet. Da Moses ba om at Gud skulle være med ham og lede israelsfolket gjennom ørkenen, sa han: «Hvordan kan man ellers vite at jeg og folket ditt har funnet nåde for dine øyne, hvis ikke du går med oss?» Han fikk svaret: ««Også dette som du ber om, vil jeg gjøre».

– Det gjelder i dag, også. Hvis vi ikke har Den hellige ånd i oss eller med oss, hvordan skal folk ellers kunne se at vi er Guds folk? Ett av mine favorittvers i Bibelen er Efeserne 1,3, hvor det står at Gud har velsignet oss med all Åndens velsignelsem fra himmelen for at den kraften skal være med oss. Og i vers 19–20 står det at den samme kraften som reiste Jesus opp fra døden, bor hos oss. Det er helt fantastisk og gir et utrolig potensiale. For når vi tror på Jesus og har troen i våre hjerter, er det ikke bare oss mennesker møter, men også Guds kraft.

Ikke tørt brød – men et konditori

Wouter, som er født og oppvokst i Nederland, har vært offiser i både Norge, Island og Paraguay sammen med kona Ester. Nå jobber han i seksjon for Internasjonal Utvikling og reiser mye i jobben. Han snakker mange språk flytende og forstår enda flere.

– Jeg tenker at det er Gud som har gitt meg evnen til å forstå og snakke ganske mange språk. Jeg var ikke så spesielt flink til det på skolen. Det er først i de senere år at jeg har tilegnet meg den kunnskapen, sier han.

Han tror Guds kraft er synlig, selv om man ikke kan kommunisere med ord.

– Det er ikke alltid jeg forstår alt som blir sagt, som på nylige reiser til Romania og Slovakia, men jeg er bevisst den kraften som er med meg, og som jeg tror kan gi oppmuntring og styrke til de menneskene jeg møter. Det er en bønn jeg har for eget liv, i den tjenesten jeg står i som offiser, at Guds Ånd er over meg og at han skal lede meg og vise meg de menneskene jeg skal møte den dagen, sier Wouter.

Offiseren synes det kan være vanskelig å forklare hvem den Den hellige ånd er.

– Hvis det bare var så enkelt at man kunne hatt den på en teskje og latt noen få smake, så hadde jeg aldri fått den teskjeen tilbake!

Også blant kristne, tror han det er enkelte som ikke har åpnet seg for Guds kraft.

– Da blir det som å spise tørt brød hver dag. Har man erfart Den hellige ånd, er det som å gå inn i et konditori og smake på alle kakene.

Møtet med Ånden

Han har selv erfart hvor livsforvandlende det var å få gå inn i dette «konditoriet». Selv vokste han opp i «en ganske tradisjonell, konservativ Frelsesarmé-menighet» i Nederland. Han trodde på Gud. Men da han som ung voksen fikk mulighet til et opphold i Sør-Amerika, og han gikk på et fellesmøte, så han at mange rundt ham hadde en inderlig tro som han selv savnet. Derfor ba han: «Gud, hvis dette er noe som er ditt, vil jeg at du skal gi meg det». Straks kom det noen og spurte om han ønsket forbønn.

– Mens jeg ble bedt for, kjente jeg hvordan Guds fylde kom over hele meg. Den dagen fylte Gud meg med en kraft jeg ikke hadde opplevd tidligere.

Det gjorde at det var mange brikker som falt på plass. Jeg kunne se min fortid, nåtid og framtid – som offiser i Frelsesarmeen. Kallet var så tydelig, som om en stemme sa: «Du har vokst opp i Frelsesarmeen fordi jeg har villet ha deg der, og nå skal du tjene meg som offiser». Han valgte å gjøre nettopp det.

– Jeg hadde allerede sett mennesker bli helbredet, og flere andre sterke bevis på Guds makt, og nå erfarte jeg den selv. Jeg tenkte at hvis det virkelig er slik at Gud har den samme kraften som reiste Jesus opp fra døden, så har jeg ikke noe annet ønske enn å gi livet mitt til ham.

Åndens frukter og gaver

Han tror det mest utfordrende for mange, er å være åpen for Åndens ledelse, for vi vil så gjerne bestemme alt selv. Da tror han at man kan gå glipp av veldig mye.

– Jeg har sett at når man gir Gud og Den hellige ånd den plassen de ønsker å ha, kan det lede til fantastiske ting. For min del synes jeg det er ganske utrolig at jeg som en vanlig hollandsk gutt har bodd både på Island, Paraguay og nå i Norge, og har møtt så mange mennesker og opplevd så mye. Jeg kunne aldri ha funnet på det selv. Og så leser jeg i Bibelen, at Ånden er som vinden, og vinden blåser dit den vil. Det er veldig spennende, sier Wouter.

Bibelen snakker om at Ånden gir ulike folk ulike gaver som visdom, evne til å helbrede og tungetale. Fruktene fra disse gavene er blant annet kjærlighet, glede og fred. Etter at Wouter hadde erfart Den hellige ånd, var han veldig opptatt av at han måtte klare å tale i tunger, for at opplevelsen skulle være ekte. Det skjedde ikke.

– Men jeg falt til ro med det at Gud gir meg det han ønsker at akkurat jeg skal ha. Gud har gitt meg de gavene jeg trenger til enhver tid. Noen ganger har jeg bedt for syke, andre ganger har jeg kjent lederegenskaper, eller at han har gitt meg bestemte ord. Jeg har alltid kjent en underliggende kraft og fred, selv på dager som ikke er så bra.

Mirakeljenta

Selv om han i hovedsak kjenner Guds kraft i hverdagen, har han hatt noen ekstraordinære opplevelser. Da han og familien bodde på et barnehjem i Paraguay der han og kona var offiserer, fikk de sterke bønnesvar. Wouter snakker ofte om ei jente som bodde på barnehjemmet. Hun heter Milagros som betyr Mirakel på spansk. En dag falt hun under lek og skadet skulderen. Offiserparet tok henne med til en privat klinikk der røntgenbildet viste en brukket og svært skadet skulder som krevde operasjon. Fordi offiserene ikke hadde råd til å betale for operasjonen der, tok de henne med til det offentlige sykehuset. Der fikk de beskjed om at de var nødt til å vente over helgen.

– Den stakkars jenta gråt og hadde det så vondt. Vi tok henne med hjem til oss, stelte med henne så godt vi kunne og ba om at Gud måtte være med henne og hjelpe henne.

Da Ester over helgen fulgte jenta tilbake til det offentlige sykehuset, ble legen skikkelig sur. For hvorfor opptok hun tiden hans med et helt friskt barn? Deres røntgenbilde viste ingen brudd eller skade.

– Så da stod vi der med to bilder, ett som visste en brukket skulder, og ett der skulderen var helt fin. Det var utrolig å se, og det var et veldig synlig bevis på at Guds kraft hadde utrettet noe.

Også i Norge og på Island, har offiserene hatt sterke opplevelser med Guds kraft. Wouter forteller at kona Ester har en gave som gjør at hun plutselig kan kjenne at Den hellige ånd taler til henne. Ved en anledning var paret på vei hjem i bilen.

– Plutselig sier Ester at jeg måtte stoppe fordi hun var nødt til å ringe på døra i huset foran oss. Hun kjente ikke de som bodde der, men følte veldig sterkt at hun skulle gå inn i akkurat det huset. Hun ringer på, og en eldre, gråtkvalt dame åpner og sier: «Du er sendt av Gud, fordi jeg har bedt ham om å sende noen hit». Det viste seg at ett av barnebarna akkurat hadde tatt sitt eget liv, og dama satt alene og var helt fortvilet. Det var en sterk opplevelse.

Troen gir Wouter både kraft i hverdagen og håp om noe som er bedre enn dette livet.

– Vi er jo her på jorden bare en liten stund. Det er evigheten vi bør være klare for. Jeg tror at når min tid på jorden er til ende, åpner jeg døren inn til et evig liv. Egentlig er det ikke noe vanskelig, det bunner bare i at jeg tror på Jesus og at Gud sendte sin sønn for meg og alle mennesker. Det er ikke noe jeg anstrenger meg for å få, som å kunne tale i tunger eller utføre store nting. Om Gud ønsker å gjøre noe, gjør han det helt uavhengig av meg, uansett. Jeg får lov til å hvile i det.