Håndlaget jul

– Jeg gjør ting jeg ikke har gjort før. Dette er veldig moro! sier Anne Lise Kraft (88).

For første gang i livet hun er med på julemesse. Her, på bo- og aktivitetssenteret som drives av Frelsesarmeen på Teisen, har hun ansvaret for å selge produksjonen fra strikkegruppa. Standen er svært populær. Barnekjolen hun hadde strikket til julemessen, forsvant første timen.

– Mønsteret fant jeg i et ukeblad. Den ble så søt og pen! sier hun stolt, men blir snart avbrutt:

– Har du igjen sokker i min størrelse? spør en godt voksen kvinne.

– Nei, nå er det bare babysokker igjen.

Å strikke sokker er noe deltakerne i strikkegruppa er eksperter på. De har hjulpet Frelsesarmeens barne- og familievern med varme hoser til mennesker med trang økonomi.

I dag har voksen-sokkene gått unna. Likeså Anne Lise Krafts spesialiteter; strikkekluter og ørevarmere. I over to år har hun vært med i strikkegruppa.

Hver mandag møtes folk med eller uten garn og pinner på Hobbyrommet. Noen vil bare prate, andre diskuterer nye oppskrifter, og på bordet står kaffen klar.

– Det er veldig trivelig. Jeg gleder meg til hver gang, forteller hun.

Gull av restmaterialer

Resultatene fra årets kreative produksjon i hobbygruppa, strikkegruppa og snekkergruppa ligger på bordene i kafeen. Og inn strømmer folk, både blokkas beboere og gjester fra hele Oslo.

Ryktene har gått om at her er det mulig å sikre seg morsomme gaver. Som julekrybber i finér og grønnmalte juletrær.

En av designerne er Arild Hov fra snekkergruppa, for anledningen iført et fargerikt juleslips.

– Det meste her er laget av restematerialer. Da vi fikk inn et heltre spisebord i eik, laget jeg 16 skjærefjøler. De blåste ut herfra med én gang, smiler han.

Gjennom uka holder tre menn og en kvinne koken i snekkerverkstedet nede på Ensjøtunet. Hvis de ikke reparerer møbler, lager de dreide skåler, skohorn og sleiver til julemessa. Arild Hov kan treskjærerkunsten.

Han har utformet en lekebil à la Flintstone, mens et stort veggur med sirlige utskjæringer står klart på utlodningsbordet, flankert av kaffeposer, julekaker og dokkeklær. Etter at han ble enkemann, har han tatt turen fra Lørenskog til Ensjøtunet tre ganger i uka.

– Hvis jeg kan hjelpe andre som kommer i en tilsvarende situasjon, vil jeg si: Ikke bli sittende hjemme! Planlegg hver kveld: Hva gjør jeg i morgen?.

Fellesskapet på verkstedet gir både kreativt og sosialt påfyll. Sammen med makkerne sine klekker han stadig ut nye ideer.

– Neste år tror jeg vi satser mer på kjøkkenredskaper i tre. Det vil slå an i disse gjenbrukstider.

Ghetto-honning

Juletoner fra pianoet legger seg mykt over praten ved salgsbordene. Musikkterapeut Ann-Margreth Ånestad sitter ved tangentene og synger "Julekveldsvisa".

En av beboerne i rullestol har tatt på seg finstasen og synger med.

Frelsesarmeens Jobben er også på plass med honning og håndlagede juletrær, skåret ut av gamle IKEA-sengebunner.

Slageren er likevel eplemosten fra Epleslang, der deltakerne får høste urørt frukt i private hager. Fire esker var borte bare den første timen, rapporterer "Edvard", Anders og arbeidsveileder Jonas Sloth.

De byr på flere godsaker.

– Har du smakt honningen vår? Den er fra Grønland. Jeg kaller det for ghettohonning, smiler Edvard.

Og her snakker vi honning fra øverste hylle. For Jobben vant faktisk Honning NM i 2019, og de har fått gode plasseringer i alle årene siden.

I dag får folk smaksprøver fra bikubene på byens takterrasser og fra Linderud gård. Gutta er tydelig stolte over standen sin.

– Vi har lagt masse kjærlighet i dekorasjonen. Jeg tror du kan merke det, mener Edvard.

På bordet står hans første kreasjon, et skjevt juletre.

– Det var det første jeg lagde da jeg kom til Jobben, men nå har jeg avansert litt. Jeg laget også en hylle av sengebunner som de stilte ut i en Fretex-butikk. Det som er litt artig, er at du kan ta noe som egentlig er "mannskit" og gjøre det skikkelig fint, sier nordlendingen.

Han har bare vært på Jobben et par måneder og elsker Frelsesarmeens arbeidstreningstilbud for tidligere eller aktive rusavhengige.

– Jeg har fått mer rutine på dagene. Før har jeg drevet med tegning, men trearbeidet gjør at jeg får ut mer av det kunstneriske i meg. Det er veldig tilfredsstillende.

Jobben har også egen systue der deltakerne syr hatter, vesker og julesokker.

– Julesokkene er det er en interiørbutikk i Oslo som har bestilt. Der gikk de første 50 unna, så de måtte sy flere, forteller Anders, en veteran i møbelsnekkerfaget.

Han fisker opp mobilen og viser bilder av møbler han har gitt nytt liv. Som dragestolen som var i 15 biter. Den fikk nytt tre og vakker dekor. Eldgamle speil med ødelagte rammer får både ny gips og malingsstrøk.

– Jeg har vært med og bygget statsministerboligen. Der plukket vi ned all gipsstukkatur og satte nye tilbake.

Nå elsker han å gå på Jobben.

– Egentlig skulle jeg ikke fått lov, for jeg er jo pensjonist. Men å være der er bedre enn å titte på veggen, smiler svensken.

– Anders er en av ringrevene og en ressurs av rang å ha på Jobben. Hver dag han kommer, er det bare gøy. Jeg lærer av ham, sier arbeidsveileder Jonas som er glad for at Jobben er invitert til Teisens julemesse.

– Å komme hit, snakke med alle mulige mennesker og få solgt litt av det vi lager, det er veldig verdifullt og en måte å bli mer synlig på.

Det beste stedet å være

Beate Tellefsen, frivillighet- og programansvarlig, bryter inn: – Vi tar litt allsang nå!

Folk får utdelt ark med teksten til "Det lyser i stille grender", og blir med inn i Jakob Sandes jule-univers. Et par sanger senere er Beate borte hos en av sine trofaste deltakere i Hobbygruppa.

Berit står bak en haug med strikkeplagg. Da hun var innom Teisen omsorg pluss for et par år siden, fikk hun mersmak og ble med på kreative aktiviteter. Nå skal hun snart flytte hit.

– Hobbygruppa er det beste stedet å være. Det sosiale samværet betyr mye. Der får jeg strikket og hjulpet til, men nå får jeg ikke til alt, sier hun og merker alderens begrensninger.

– At vi kan dele ideer, er artig. Selv om man er godt voksen, kan man absolutt prøve seg på noe nytt. Som origami, mener Beate og refererer til den særegne brettekunsten.

Hun koser seg med de eldre.

– Hvis jeg har vært borte en stund, får jeg høre: "Vi har savnet deg". Får jeg ikke den gode klemmen av Berit eller noen andre, er ikke dagen helt klar, verken for meg eller dem, ler hun.

Hver tirsdag samles to til åtte kreative sjeler oppe i hobbyrommet. Sammen prøver de å finne fram til aktiviteter som folk kan mestre.

– Noen har litt dårlig syn, så vi prøver å finne på noe som både er enkelt og dekorativt. Alt fra pynt til huset, til ting som skal på julemessen.

På bordet ligger lakkerte løvblader i keramikk. Deltakerne elsker å male.

– Folk synes det er artig å være med på gruppa og er stolte over det de har laget. Tida går så fort. Det betyr mye å være sosial, skape noe og ha en julemesse å se fram til, sier Beate.

Hobbyrommet brukes til alle tider, så det er bare å teste ut ideene sine.

– Men julemesse, er ikke det gått ut litt på dato?

– Nei, jeg synes heller det popper opp julemesser flere steder. Det er noe med å holde tradisjonene ved like, på samme måte som Frelsesarmeens julegryte.

Sårbart å bli eldre

Tidligere enhetsleder Vibeke Robertsen ved Teisen Omsorg + er bevisst på at noen kan ha blandede følelser foran julehøytiden.

– Det er også en sårbar tid for mange, men vi prøver å gjøre noe som kan gi den lille julestemningen. Det vi ønsker å oppnå, er et møtepunkt både for de som bor hos oss, og lokalsamfunnet. Vi vil at det skal være et lavterskeltilbud som er tilgjengelig for alle.

Vi vil også vise frem det vi lager på huset, og det gode arbeidet som Jobben gjør med sirkulær økonomi, forteller hun.

Derfor har de rimelige, tilgjengelige julegaver eller dekorasjoner og serverer julemat til redusert pris. Og selvfølgelig julemusikk.

– Vi vil også vise frem det vi lager på huset, samtidig som vi støtter det gode arbeidet som Jobben gjør gjennom sirkulærøkonomi, forteller hun. Det er helt klart at julemessen er kommet for å bli.

– Å servere julelunsj og julemiddag er en slager vi skal fortsette med, lover Vibeke Robertsen og kikker bort på fulle kafébord.

På et av dem sitter Laila (90) og skraper tallerkenen.

– Jeg er fast gjest i Hobbyrommet. Det betyr så mye, for jeg har mistet lesesynet mitt. Men er det noe jeg klarer å delta i, så gjør jeg gjerne det. Ellers blir det så tomt.

Derfor takket hun gladelig ja til å lage prislapper til strikkeklutene.

Ukas høydepunkt er likevel høytlesningen.

– Etterpå diskuterer vi, og det liker jeg, smiler hun.

Da hun ble pensjonist for 30 år siden, dro hun til arbeidsstua på Ensjøtunet.

– Jeg har alltid drevet med håndarbeid. Nå går jeg mest innom Hobbyrommet for å slå av en prat. Det er sårbart å bli eldre. En ting er det å bli alene, men når du mister venninner som du har hatt gjennom hele livet, da er det tøft å bli gammel. Det hjelper ikke å ha gode minner, for du har ingen å mimre med. Jeg vet det er sånn, likevel er det noe jeg må bearbeide, sier hun.

Klokka nærmer seg avslutning. De ansatte i kafeen har hatt hardkjør. Rundt 200 har kjøpt en kaffekopp eller middag, langt mer enn normalt og mange flere enn i 2023. Laila er ferdig med middagen. Hun kaster et siste blikk etter folk som er på vei ut med bulende bæreposer.

I vinduene lyser adventsstjernene og minner om stjernen som en gang viste vei. 90-åringen er fornøyd. Hun har fått en dose julestemning og sikret seg en vakker presang til oldebarnet. Julemesse er mer enn et pluss.

– De gjør det så koselig for oss her.