Helt ekte

Det nærmer seg seminfinale i The Voice da vi møter Sofie. Seks talentfulle deltakere skal kjempe om fire ettertraktede finaleplasser og sjansen til å vinne en platekontrakt. Selv om Sofie Fjellvang har høstet lovord fra dommerne gjennom hele konkurransen, er hun mer nervøs enn noen gang.

Les mer om Krigsropet her

– Det handler nok mye om at sendingene nå er live. Egentlig er det ikke så veldig forskjellig fra de første sendingene som ble sendt i opptak. Det ble bare gjort ett opptak, så vi visste at hvis vi gjorde noe feil da, ville det komme på TV. Men i livesendinger får vi ikke mulighet til å bearbeide resultatet før alle andre får vite det, det er litt skummelt, sier hun.

Det har vært en hektisk vår for 20-åringen. Lange dager med sceneprøver, opptak, livesendinger, øving og nerver. Hun er sprudlende energisk midt i det hele, og latteren sitter løst.

– Det er full rulle her, men det er vanvittig gøy!

Det var litt skummelt å melde seg på The Voice, men hun kjenner at hun er på rett sted. For er det noe Sofie er sikker på, så er det at det er musikk hun skal drive med. Det har ligget i kortene siden hun skrev sin første sang som sjuåring. Den handlet om at Jesus er hennes beste venn. Siden har hun fortsatt å skrive sanger, synge og spille.

– Jeg kommer fra en veldig musikalsk familie, og har drevet med musikk siden jeg begynte i barnekor i menigheten min i Kristiansand. Så spilte jeg fiolin et år. Det var helt klart ikke min greie, sier hun og ler. Men så begynte Sofie å spille piano, og allerede som 8-åring skjønte hun at kombinasjonen sang og piano, det var noe for henne.

– I semifinalen i The Voice skal jeg gjøre nettopp det, jeg skal synge Empire state of mind av Alicia Keys og spille piano til. Det er noe jeg har savnet å gjøre i konkurransen.

Budskap fra Gud

Selv om hun alltid har visst at det er dette hun ville gjøre, har hun også vært litt redd for å satse på en musikk-karriere. For køen av talentfulle mennesker som deler det samme håpet om å kunne leve av musikk, er lang, og langt fra alle får det til.

– Da jeg var 16 bestemte jeg meg for å gi opp denne drømmen. Jeg tenkte at dette kan jeg rett og slett ikke bruke tid på, det kommer ikke til å gå.

Men noen ville det annerledes. Da hun var på Skjærgårdsfestivalen den sommeren, kom en fremmed dame bort til henne.

– Hun stilte meg mange spørsmål om det stemmer at jeg gjør det og det, og jeg svarte ja og ja, alt hun sa stemte. Så sa hun: «Den drømmen du har om å drive med musikk, den må du følge. Det er Gud som har gitt deg den drømmen». Det ble en veldig fin samtale, og jeg følte virkelig at det kom fra Gud.

Dermed gikk Sofie tilbake til planen om å satse på talentet sitt. Da falt det å melde seg på The Voice ganske naturlig.

– Nå har jeg kastet meg utpå bølgene og må prøve å surfe, ler hun.

– Jeg føler jeg gjør dette sammen med Jesus. Jeg tenker på Jesus som en som vil se oss ha det godt, jeg tror han vil at vi skal ha det gøy og leve ut drømmene våre. Jeg har hørt siden jeg var liten at Gud har gitt oss gaver og talenter. Da er det litt dumt hvis vi bare sitter på slike skatter selv. Musikk er det beste jeg har å komme med, og da vil jeg bruke det til å vise hvem jeg er og formidle det som er viktig for meg.

Derfor var hun heller aldri i tvil om at hun skulle være helt åpen om troen sin under The Voice. Det var ikke egentlig et valg hun trengte å tenke over, for hun har alltid vært opptatt av å være ærlig med seg selv og alle hun omgås.

– De rundt meg skal vite hvem jeg er, hva som er viktig for meg. Jeg snakker rett fra hjertet og vil ikke skjule noen side av meg. Hvis jeg gjør det, er jeg jo ikke ekte. Noen vil kanskje tenke at det er litt rart at jeg er kristen, men hva andre tenker har jeg ikke kontroll på. Det jeg kan kontrollere, er hva jeg står for og går ut med.

Derfor har hun blant annet fortalt åpent om troen sin i et intervju med TV2 i forbindelse med The Voice.

– Det har ikke vært noen voldsom respons på det, men noen har lagt merke til intervjuet, både deltakerne og folk utenfor. Jeg opplever at folk bare er nysgjerrige på troen min på en positiv måte. Det leder til gøye samtaler om tro og tvil, hvor vi blir bedre kjent og kan lære av hverandre. Mange synes det er spennende å høre hva jeg tenker.

En støttespiller

I samtaler med folk som ikke tror, opplever hun ofte at varianter av den samme innvendingen kommer opp. Mange har inntrykk av at Jesus er veldig streng, og at det er veldig mye som ikke er «lov» hvis man er kristen. En slik Jesus har Sofie aldri møtt.

– Jeg har et ganske kult forhold til Gud og Jesus. I den første sangen jeg skrev som barn, skrev jeg om at Jesus er min beste venn. Slik opplever jeg det fortsatt. Jeg har hatt flere fine opplevelser opp igjennom, hvor jeg har fått tydelige bekreftelser på at Gud er med meg og støtter meg. Veldig ofte har det handlet om musikk, det at jeg skal bruke den stemmen jeg har. Min erfaring er at Jesus slett ikke er streng. Han er en støttespiller som vil at jeg skal gi kjærlighet til alle rundt meg, han står bare for gode ting.

Troen har alltid vært en sentral del av livet hennes. Det gir en god trygghet, både i hverdagen og under The Voice.

– Jeg forsto veldig tidlig at Jesus ønsker å være sammen med meg, ikke på grunn av det jeg gjør, men på grunn av den jeg er. Det har gjort at jeg har fått et solid fundament på plass veldig tidlig. Når jeg er bekymra, redd eller stressa under The Voice, er det også godt å vite at Jesus har troen på meg. Jeg har ingen kontroll over hvordan det går i konkurransen, men jeg vet at jeg uansett vil satse videre etterpå. Og at Gud ikke mister troen på meg, uansett hvordan det går.

At hun faktisk kom så lagt som til semifinalen, hadde hun ikke sett for seg på forhånd. For nåløyet er trangt, deltakerne må gjennom tre auditions allerede før de kommer til blind auditions, som er det første TV-seerne får se.

– Og fytti katta så mange flinke folk det er her! Jeg føler meg skikkelig heldig som får være her. Jeg har konkurranseinstinktet på plass og gir alt for å vinne, men samtidig er jeg veldig glad for at alle deltakerne støtter hverandre og vil hverandre det beste. I forrige sending ble jeg skikkelig nervøs da jeg fikk vite at jeg skulle sist på scenen. Da kom alle de andre inn for å støtte meg og bygge meg opp. Jeg er egentlig litt overrasket over at det er sånn, det er fint!

I intervjuene i sendingene har Sofie flere ganger snakket om at hun er veldig nervøs. Når hun tar mikrofonen på scenen derimot, er det vanskelig å se spor av nerver.

– Det er like nervepirrende hver gang, men jeg føler jeg er ganske god til å ha kontroll på scenen. Jeg er aller mest nervøs før jeg går på scenen, da er jeg veldig spent og tenker på hvordan det kommer til å gå, om seerne kommer til å stemme på meg eller ikke, det er mange inntrykk å ta inn.

Erfaring fra menigheten

Det er også en god hjelp at det å synge foran mange mennesker ikke er noe nytt for Sofie. Hun har vokst opp i en menighet og stått på scenen så lenge hun kan huske, på møter, konserter og i musikaler.

– Det gjør at jeg har trent meg opp på det å synge foran mange folk, så jeg føler jeg har godt grunnlag for å delta i The Voice, jeg har jo egentlig øvd på dette siden jeg var liten, sier hun.

Det å synge og spille i menigheten kommer hun til å fortsette med, uansett hvor veien går videre i musikk-karrieren.

– Jeg kommer alltid til å elske å være i menigheten, det er en stor del av meg. Men jeg ønsker å være på flere arenaer. Jeg har blant annet skrevet musikaler sammen med mamma, som har blitt satt opp både i og utenfor menigheten.

Musikalene har kristent innhold. Den nyeste heter «Mannen i hvitt», og ble satt opp første gang i 2019.

– Da kom det mange som ikke var kristne, og responsen var god også fra dem. Det var gøy. Jeg kommer til å fortsette å skrive musikaler, jeg trives så godt med å jobbe sammen med mammaen min! Vi holder faktisk på med to nye musikaler nå. I den ene er faktisk pappa også med. Han har holdt på med musikk i alle år, med band, gitar og alt mulig, og i denne musikalen har vi brukt mange av hans gamle sanger, men gitt dem ny drakt.

Satser videre

Noen dager senere er semifinalen over, og Sofies første fremføring ved pianoet skulle vise seg å være det helt rette. Hun høstet stående applaus fra alle dommerne, «Du er helt rå! Hvorfor har du ikke gjort dette før?» var blant kommentarene. Seerne var enig, og finaleplassen var sikret. Men der endte konkurransen for hennes del, som «topp fire», hun var ikke en av de to som ble stemt inn i superfinalen. Men det stopper henne overhodet ikke.

– Det å stå i finalen sammen med Erlend, Natan og Maria var en seier i seg selv. Jeg er stolt over egen prestasjon og allsidigheten jeg har vist gjennom konkurransen. The Voice har gitt meg et stort push i riktig retning. Jeg har fått mersmak på artistlivet, og jeg ønsker å jobbe hardt for å få realisert denne drømmen. Både sangoppdrag, låtskriving og musikalskriving venter i tiden fremover. Men aller først skal jeg gifte meg, to uker etter finalen! smiler hun.

Hvor veien går videre, vet hun ikke helt ennå. Men hun vet at hun skal leve av musikk, og at hun ikke ønsker å binde seg til en spesiell sjanger.

– Jeg ønsker at folk skal tenke på meg som allsidig. Jeg liker ikke å sette meg selv i en boks, det er gøy å prøve nye ting. Jeg har også lyst til å kunne være Sofie på ulike steder i verden. Forskjellige arenaer, men den samme jenta, som er åpen om troen sin og som er frimodig og tør å operere i ulike musikkretninger. Og jeg vet at Gud har troen på meg, uansett. ▪