Juletoget

Vel inne i vogna venter trebenker og en lun og varm atmosfære. Varmen siver ut fra en støpejernsovn som står i hjørnet av vogna, som for øvrig er bygget av trematerialer.

På veggene henger gamle parafinlamper, og inngangsdøren kunne nesten vært hentet fra et vanlig hus. Det tuter, og toget ruller fremover på de smalsporete og fredede jernbaneskinnene.

Søsknene Farim (9) og Aya (8), samt Dennis (8), Finn Christian (9) og Martin (10) med fedre kikker ut av vinduene på forbipasserende jorder og kjenner den milde ristingen fra toget.

– Det er morsomt og rart med et sånt gammelt tog, sier Aya.

– Jeg trodde det var 200 år gammelt, sier Farim.

Fremme på Fossum stasjon får passasjerene rede på hva den annonserte overraskelsen er; nemlig en gammel kjenning. Nissefar står klar med gaver til alle barna.

– Hei på deg! Du gleder deg til jul, du og, og tror på nissen?

Barna nikker, og frem fra sekken kommer flere pakker som deles ut med smil og julestemning.

Les mer om Krigsropet her

– Værsågod, sier nissefar som etter sigende skal ha gode kontakter med selveste Julenissen.

Aya tar imot, men vil vente med å åpne til senere. Først er det pepperkaker og gløgg noen meter lenger borte. Tonene fra Alf Prøysen og «Det var julekveld i skogen» ljomer ut fra lydanlegget, og fra veien høres bjelleklang. Hest og vogn kommer til syne, og blir snart fylt opp av store og små gjester.

– Vi hadde lyst til å oppleve noe med ungene før jul, sier Marius, som er far til trekløveret Dennis, Martin og Finn Christian.

Det var fint å få denne invitasjonen fra Tertitten og Frelsesarmeen.

– Det er stilig med all dampen som kommer ut av toget. Jeg har jo hatt modelltog hjemme hvor det også kom ut røyk.

Sønnen Dennis syns også det er stilig med damp. I likhet med faren og brødrene, er det første gang han kjører med Tertitten. Han er glad i tog, og syns det er morsomt med gammeldags ovn inne i vogna.

Det samme synes broren Martin:

– Det er koselig at toget er så gammelt, det blir litt som om man skulle være i «gamle dager».

Ikke minst er det hyggelig å være ute på tur med familien sin. Familiene satt i en av vognene som ikke hadde stofftrekk på trebenkene, men i motsetning til faren synes ikke Dennis at benkene var harde å sitte på, og Martin syns det er moro at det rister litt.

Pappa Marius ler, og forteller at han vil anbefale turen videre til andre familier.

Plutselig roper frelsesoffiseren Anne-Beth. Hun har oppdaget at det ikke er lenge til toget skal kjøre tilbake, og at nå kommer siste sjanse for å kjøre med hest og slede før avgang:

– Hvis dere vil ta slede, må dere springe bort dit!

Marius spør om barna har lyst, og de to eldste guttene løper bort. Det er glatt på bakken, så man må passe steget, men de rekker frem i tide.

– Tenker du det er viktig med slike førjulsaktiviteter, hvor man samler familien og drar på tur?

– Ja, og det er fort gjort at man blir inne på grunn av kulde og dårlig vær i førjula. Det er bra å komme ut på en slik tur, slappe av litt og ikke stresse med noe annet, sier Marius.

Viktige tilbud

Major Anne-Beth Fagermo er en av lederne for Frelsesarmeen i Kongsvinger, og forteller om viktigheten av å ha et aktivt tilbud for familier gjennom året. Foruten Tertitten har de tidligere blant annet arrangert hengekøyeturer med overnatting i skogen, tur til Teknisk Museum i Oslo og ferie til Finnskogstua med både fisking, bading og leker.

– Det er viktig å holde kostnadene nede, slik at økonomi ikke blir noen hindring, og det blir likt for alle.

I tillegg til innsamlede midler fra julegryta, er Frelsesarmeen i Kongsvinger avhengige av gode støttespillere for å opprettholde aktivitetstilbudet til mange lavinntektsfamilier som ellers ikke har råd til opplevelser som mange andre kanskje tar for gitt.

Dagens togtur ble i sin helhet sponset av Tertitten Urskog-Hølandsbanen, som er Norges eldste museumsjernbane og den eneste gjenværende med togkjøring på sporvidden 750 millimeter. Foreningen har flere damplok, passasjervogner og godsvogner i original og kjøreklar stand.

Trafikksjef og stedsansvarlig Are Eeg forteller at deres viktigste målgruppe er barnefamilier, og at det samtidig er viktig å kunne gi et kulturtilbud til de som ikke alltid har mulighet til å være med.

– Det betyr mye for oss å vise frem våre flotte lokomotiv og vogner, samt formidle jernbanehistorie, men personlig mener jeg at det viktigste vi gjør som museum, er å gi folk en positiv opplevelse av kulturminner og museer.

Anne-Beth understreker viktigheten av at barn kan komme tilbake til skolen og fortelle om feriedager og spennende opplevelser. Dagens tur var Farim og Ayas aller første møte med tog.

– Faren deres, Ibrahim, har til sammen seks barn, og det sier seg selv at det blir kostbart å dra på turer når man er så mange, sier Anne-Beth.

– Det å se barnas glede på en opplevelsesferd som denne, gir påfyll til å fortsette med arbeidet.

Arbeidet hun refererer til, går jevnt og trutt i Frelsesarmeen i Kongsvinger, som opplever vekst i sitt barne- og ungdomsopplegg. Det er viktig å ha et sted å høre til, og begge av dagens familier er aktive i henholdsvis ungdomsklubben og barne- og familiefellesskapet Sammen, som tilbyr aktiviteter og treffpunkt for store og små.

– I dag er det ikke bare lett å finne et nettverk, men vi ser at barna får venner gjennom å være med på familieopplegg som Sammen i Frelsesarmeen, sier frelsesoffiseren.

Tilbake

De siste passasjerene fra hesteturen stiger av sleden, og stiger på det ventende toget. Returreisen er i gang, og jernhesten ruller på nytt forbi frostdekkede jorder, mens gløden fra støpejernsovnen varmer passasjerene. Skuelystne mennesker på gata kikker og peker mens toget melder sin ankomst tilbake i Sørumsand, og dampen stiger.

– Nå skal vi drikke vann, sier fyrbøteren mens barn og voksne ser på med interesserte øyne.

Lokomotivet er tørst, fyrbøteren kobler til en svær kran, og vannet strømmer ut i store mengder.

– Når vannet har kommet så høyt at det renner over, kan vi stenge. Jeg tror det er totalt rundt 2500-3000 liter på begge sider.

Aya forteller at hun koste seg med hest og slede, og Anne-Beth forteller at turen fylte henne med gode minner fra da hun så Tertitten på tv som liten.

Dagens barn, som har vært med på en reise nærmere hundre år tilbake i tid, er skjønt enige om at var en flott tur – med både koselig tog, pepperkaker, gløgg, presanger og bjelleklang – og Nr. 91 Stomperud vinker farvel før ferden går tilbake til jul og et godt fellesskap i Frelsesarmeen i Kongsvinger.