«Mille» venter på fosterforeldre

Se vår utlysning på finn.no

Mille har manglet et trygt hjem i de første tolv årene av sitt liv. Hun har vokst opp uten å vite helt når mamma kommer hjem, om det blir middag - eller i beste fall noen brødskiver. Pappa har hun ikke sett på mange år. Han har rusproblemer. Mille har vært vant til å vente og håpe.

Har du plass til en til? Ta kontakt med oss!

Fosterbarn er som andre barn, forskjellige og unike. Historiene her er fiktive, men er gjenkjennbare og er eksempler på fosterbarn som venter på en ny familie - kanskje er det deg?

Les også: Torfinn (62) og Bente (49) har aldri angret på valget om å bli fosterforeldre

Sebastian er min lillebror. Han er bare åtte år. Jeg har en lillebror til, som er enda yngre. Jeg har passet på lillebrødrene mine mye. Mamma var helt alene med oss. Hun hadde også psykiske problemer. Vi så ofte nye menn hjemme hos oss. Flere av de er jeg så og si sikker på prøvde seg på lillebrødrene mine. Jeg likte det ikke, og sa ifra til læreren min på skolen. Da begynte ting å skje, og vi ble sendt til et beredskapshjem. I dag bor den minste lillebroren min hos en koselig familie. Men jeg og Sebastian bor på en barnevernsinstitusjon. Jeg tenker mye på Sebastian, han sier ikke så mye. Ikke til meg en gang. Han oppfører seg litt rart av og til. De voksne sier han er veldig opptatt av sex, og de voksne vil ikke la han være alene med yngre barn. Han kan virke litt voksen for alderen, sånn eldre enn meg liksom. Han er flink på skolen, og elsker gaming - han er helt rå på å spille! Jeg håper han slipper å vente lenge på en ny familie. Jeg vet at en ny familie er hans største ønske - og da aller helst sammen med meg.

- Storebror til Sebastian

Jeg har sett pappa slå mamma, og pappa slo meg også. Jeg har bodd i mange fosterhjem, men akkurat nå bor jeg på en barnevernsinstitusjon. Her bor jeg sammen med andre barn som også har opplevd noe vondt. Jeg kan bli veldig sint noen ganger, uten at jeg vet hvorfor. Av og til kaster jeg ting, eller sier stygge ting. Og jeg blir veldig lei meg etterpå. Jeg venter på en familie som har tid til meg. De voksne sier at de leter etter en familie som ikke har andre barn, sånn at jeg kan få mammaen og pappaen for meg selv. Jeg savner å ha en mamma og pappa, som kan passe på meg.

- Ola, 10 år

Barna som venter på fosterforeldre

Mille er god på å vente og håpe..

Å vente på en fostermamma eller fosterpappa er noe helt annet enn å vente på en buss, en søknad eller en skoleplass. Det handler om et sted å høre til, noe eksistensielt. Det er livet her og nå, og fremover som fyller hele Mille. Hun trenger omsorg, trygge rammer og struktur - som alle andre barn - for å vokse og utvikle seg på en god måte.

Vi i Frelsesarmeens barne- og familievern arbeider for å rekruttere en fosterfamilie til barn som Mille. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Mille, Sebastian og Ola har ulike behov. De har opplevd mye som de gjerne skulle ha sluppet å oppleve.

Noen har fått traumer og sår - som kan gi ulike smerteuttrykk. Barn bærer og håndterer smerte på forskjellige måter. Noen begynner å eksperimentere med rus. Andre skader seg selv, eller utvikler spiseforstyrrelser. Noen stenger verden ute, og isolerer seg. Andre klarer seg tilsynelatende godt på skolen og mestrer hverdagen, men skjuler hvor vondt og vanskelig de har det.

Å «reparere» traumer og sår fra barndommen krever kjærlighet, tålmodighet og kunnskap av fosterforeldrene. Og - det er også kanskje noe av det mest givende vi kan bidra med.

Ta kontakt med oss!

Kontakt oss

Ta direkte kontakt med oss for en prat, på telefon 40 00 10 86, eller via e-post.

Du kan også legge igjen navn og nummer i skjemaet nedenfor, så kontakter vi deg.

Kontaktskjema

Les også:

• Om Frelsesarmeens foster- og beredskapshjem
• Ofte stilte spørsmål