Ofte stilte spørsmål

Fem myter om å være fosterhjem i Frelsesarmeen

1. Må en være kristen? Nei
2. Kan en ha en annen religion? Ja
3. Kan en være ateist? Ja
4. Må en være medlem i Frelsesarmeen? Nei
5. Kan fosterforeldre være av samme kjønn? Ja

Dette ser vi etter hos våre spesialiserte fosterforeldre:

• De må være veiledningsbare.
• Ha en stabil livssituasjon og alminnelig god helse.
• Ha et sosialt nettverk, en robusthet, og gjerne det lille ekstra.
• Ha gode samarbeidsevner av hensyn til nettverket rundt barnet.
• Ha evnen til å være tålmodig, utholdende, raus og takle at alt ikke blir som planlagt.
• Ha et hjerte for barn/unge, særlig overfor de som har fått en tøff start på livet.
• Ha god vandel, og må kunne legge frem tilfredsstillende politiattest.
• De må kunne jobbe i tråd med Frelsesarmeens kristne verdigrunnlag.
• Egne barn må være to år eldre enn fosterbarn, og ikke under ti år
  

Les mer om de gode betingelsene vi kan tilby spesialiserte fosterhjem. Her har vi samlet mange svar knyttet til lønn som fosterforelder.

Gangen i en barnevernsprosess

Illustrasjonen under forklarer hva som skjer når barnevernet mottar en bekymringsmelding. Det første de gjør er å undersøke barnets omsorgssituasjon.

Barnevernet konkluderer deretter med ett av følgende:

• De avslutter saken.
• De starter hjelpetiltak med eller uten foreldrenes samtykke.
• De kommer fram til at barnet ikke kan bo hjemme – Fylkesnemda bestemmer at barnet må flytte.

Etter forespørsel fra kommune eller Bufetat kan Frelsesarmeen tilby barnet en plass i et av sine mange spesialiserte fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon.

Under finner dere spørsmål vi har sortert inn i mindre bolker etter litt ulike tema:

Alder, helse og utdannelse

Spørsmål: Hva slags alder bør fosterforeldre ha?

Svar: Noen lurer kanskje på om de er for gamle – eller for unge. Vi tenker at fosterforeldrenes alder bør være tilpasset barnets alder, slik at de normalt kunne vært barnets foreldre. (Våre fosterbarn er ofte 7-8 år og oppover). Men dette er ikke et absolutt krav. Noen ganger blir det vurdert som den beste løsningen at dere for eksempel er unge og likevel blir fosterforeldre for ungdom. De fleste av våre fosterforeldre er mellom 40-60 år.

Spørsmål: Stilles det noen krav til helse?

Svar: Fosterforeldre må ha en alminnelig god helse. Det betyr ikke at du er utelukket dersom du har helsemessige plager. Det vurderes i hvert enkelt tilfelle hvorvidt helseutfordringer kan tenkes å få betydning for din totale evne og mulighet til å gi fosterbarnet tilstrekkelig god omsorg og trygghet. Vi ber om helseattest fra lege.

Spørsmål: Må man ha relevant utdannelse for å bli fosterforeldre?

Svar: Nei, som regel ikke. Vi leter etter deg/dere som har lyst til å bli spesialiserte fosterforeldre, og som ønsker å ha stor betydning i et barns liv. Kanskje har du et eget håndlag med sårbare barn og unge, uten noen spesiell utdannelse. Noen ganger er sosialfaglig utdannelse viktig. Kanskje du er lærer eller har sosialfaglig bakgrunn og ønsker å bruke din erfaring og ditt engasjement på en annen måte?

Boforhold, geografi og egne interesser

Spørsmål: Er det krav til inntekt eller størrelse på boligen?

Svar: Nei, det er ingen krav til en størrelse på inntekt eller boligstandard, men den totale økonomien og boligforholdene må ikke virke hemmende på fosterbarnets utviklingsmuligheter. Du må imidlertid kunne tilby fosterbarnet et eget soverom.

Spørsmål: Hvor i landet kan man bo for å være spesialisert fosterhjem hos Frelsesarmeen?

Svar: I utgangspunktet hele landet.

Spørsmål: Kan man fortsatt ha hobby/egentid?

Svar: Ja, mange av våre spesialiserte fosterhjem passer på å få gjort noe som gir dem påfyll. Noen trener, lager mat fra bunnen, steller med blomster eller går tur med hund eller hest. Eller går på café. Et likhetstrekk er vel at det er i nærheten av der de bor, så helgeturer til New York blir det trolig mindre av.

Sivilstatus og egne barn

Spørsmål: Jeg er singel – kan jeg fortsatt bli fosterforelder?

Svar: Du kan bli fosterhjem for oss selv om du ikke har partner.

Spørsmål: Vi er et samkjønnet par – går det?

Svar: Ja, homofile og lesbiske kan være fosterhjem hos oss.

Spørsmål: Hvilken betydning vil en endring i livssituasjon ha?

Svar: Av hensyn til fosterbarnet, ser vi etter fosterforeldre som holder sammen og som har en stabilitet i samlivet sitt. Det er også viktig at dere har tenkt gjennom mulige endringer i livssituasjon før dere blir fosterforeldre – som flytting, graviditet, usikkerhet rundt egne barn eller andre store endringer i livssituasjonen. For single fosterforeldre, kan endring i sivilstatus ha konsekvenser for fosterbarnet.

Spørsmål: Hva om jeg/vi ikke har egne barn?

Svar: Det går fint!

Spørsmål: Jeg/vi har barn. Hvordan stiller dette seg?

Svar: For noen fosterbarn er det best å være fosterfamiliens eneste barn. For andre fosterbarn vil det være best å vokse opp i en familie med flere barn. Dette blir vurdert før fosterbarna blir plassert i fosterhjem. Som regel ønsker vi at eventuelle biologiske barn er to år eldre enn fosterbarnet, og minst ti år gammelt. I de fleste tilfeller betyr dette at eventuelle egne barn er ungdommer eller ute av «redet».

Spørsmål: Kan oppdraget gå ut over biologiske barn?

Svar: Det er viktig at biologiske barn er positive til å ta imot et fosterbarn. I tillegg bør det snakkes om ulike utfordringer en kan møte på når det kommer et nytt barn/ungdom inn i familien. Det dukker gjerne opp temaer en ikke har tenkt gjennom på forhånd. Her kan vi være behjelpelige. Vi deltar gjerne på samtaler med biologiske barn i forkant av plasseringer.

Fosterbarn – plassering, oppfølging og brudd

Spørsmål: Får vi velge barn?

Svar: Man kan ha ønsker vedrørende barnets alder. Vi er veldig lydhøre for type problematikk hos fosterbarna som dere selv har mest tro på å klare å håndtere.

Spørsmål: Hvordan foregår matching med barn og fosterhjem?

Svar: Vi tar matching av barn og fosterhjem på stort alvor. Vi bruker derfor god tid på å bli kjent med dere som fosterhjem og de barna som skal plasseres. Fosterbarn er ulike som barn flest, og derfor trenger vi også et rikt mangfold av familiehjem.

Spørsmål: Hvor godt kjenner man egentlig til det barnet man får?

Svar: Vår lange erfaring gjør at vi vet en del om hva vi skal spørre om, hvis det er opplysninger som ikke fremkommer i rapportene vi får om barnet. Underliggende utfordringer (og ressurser) kommer kanskje ikke frem før barnet har «landet» i fosterhjemmet og føler seg trygg. Da vil vi jobbe for å få på plass ekstraressurser som er nødvendig.

Spørsmål: Hva med barnets biologiske familie – kontakt med dem?

Svar: Forskjell fra fosterbarn til fosterbarn. Det er noe mindre kontakt med biologisk familie i spesialiserte fosterhjem enn det er i vanlig fosterhjem. Men ikke uvanlig med noe i løpet av et år.

Spørsmål: Hva med avlasting?

Svar: For fosterbarn under 12 år vektlegger vi relasjonsarbeid, stabilisering og tilknytning til fosterhjemmet. I denne aldersgruppen er det som oftest mindre behov for avlastning enn hos barn over 12 år. Det vil for de fleste spesialiserte fosterhjem, være tilstrekkelig med avlastning hver fjerde helg. Det vil bli gjort en vurdering i hver enkelt sak.

Disse kan være aktuelle å bruke som avlastning:

• Besøkshjem. Disse blir rekruttert, opplært og fulgt opp av våre koordinatorer.
• Bruk av avlastningstiltak sammen med andre barn.
• Biologiske foreldre. Samværet med disse er ofte regulert gjennom vedtak i fylkesnemnda. Der det foreligger helgesamvær med disse vurderes ytterligere avlastning for hver enkelt sak.
• Øvrig nettverk. Noen barn reiser på besøk til biologisk familie.

Spørsmål: Hva med tilbakeføring – redsel for å måtte gi fra seg barna igjen?

Svar: Når et barn har kommet til oss, og er plassert i et spesialisert fosterhjem, er det sjelden vi erfarer at barnet skal tilbakeføres. Men du må kunne leve med muligheten.

Spørsmål: Hva hvis det ikke går – brudd av oppdraget?

Svar: Brudd er traumatiserende for fosterbarn. Vi må gjøre alt vi kan for å hindre dette. Både med god matching før plassering og god veiledning og oppfølging av fosterfamiliene underveis. Likevel kan det skje at brudd forekommer, men da skal vi vite at vi har gjort det vi kan for å forhindre dette.

Et hjertebarn for livet

Veldig mange av våre spesialiserte fosterhjem har god kontakt med sitt fosterbarn etter at det har flyttet ut som voksen. For noen kan det være litt mer sporadisk, mens for andre er det å ha en naturlig plass rundt bordet på julaften og bursdagsfeiringer.

Dette er jo ikke noe vi styrer direkte over, men vi håper jo at en fosterhjemsplassering kan føre til livslange forbindelser og barnet føler seg tatt helt inn i familien, slik som evt. egne biologiske barn. Vi hører historier fra våre fosterhjem hvor hyggelig det er når tidligere fosterbarn tar kontakt, besøker dem og kan følge dem videre.

Språk og vandel

Spørsmål: Må vi begge beherske norsk skriftlig og muntlig?

Svar: Særlig muntlig er avgjørende viktig. Ikke fullt så viktig skriftlig, men må holde et visst nivå.

Spørsmål: Hvilke tidligere forhold ses på i vurdering av fosterforeldre?

Svar: Dere må ha god vandel og kunne legge frem tilfredsstillende politiattest, jf. Fosterhjemsforskriften. Politiattesten viser om en person er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller dømt for brudd på straffelovens bestemmelser om seksuelle overgrep mot barn. Også andre forhold, som for eksempel volds- eller narkotikaforbrytelser, vil tas med i en vurdering.

Verdigrunnlag og alkohol

Spørsmål: Hva innebærer det å være lojal mot Frelsesarmeens verdigrunnlag?

Svar: Frelsesarmeen har en egen verdibok hvor våre verdier er beskrevet. Dette er verdier mange i samfunnet deler og ikke har problemer med å være lojal mot.

Spørsmål: Hva med vinflaska på lørdag?

Svar: Vi har ikke noen krav om total avhold til alkohol for å være fosterhjem hos oss. Ved sosiale sammenkomster i Frelsesarmeens regi serveres ikke alkohol (sommer- og juleavslutninger, kursdager etc.). Men hva du gjør hjemme legger vi oss ikke borti, såfremt det ikke er negativt for fosterbarnet og inntas i moderate mengder. Det kan være barn har opplevd alkoholmisbruk hjemme, og kan retraumatiseres ved synet av en vinflaske.

Hvem er vi i Frelsesarmeen?

Vi som ideell aktør er ekstra opptatt av å få frem at eventuelt overskudd av driften går tilbake til virksomheten, slik at vi kan hjelpe enda flere barn og unge. Vi har erfaring med å jobbe for utsatte barn og deres familier siden 1907, og er kjent for at vi setter faglig kvalitet høyt. Frelsesarmeens barne- og familievern har siden 2002, rekruttert, fulgt opp og tilbudt spesialisert fosterhjem og beredskapshjem.

I gjennomsnitt har vi 60 fosterhjem i året som huser våre mest sårbare barn. Vi har kontorer i Trondheim, Kolbotn og Porsgrunn – men har i utgangspunktet hele landet som arbeidsområde. I dag tilbyr vi familiehjem og beredskapshjem over store deler av Norge.

Vi tilbyr våre tjenester til Bufetat og kommuner. Vi kan vise til stabil drift over mange år, som alltid har hatt barnets beste i fokus. Vi går gjerne den «den ekstra mila» for å gi et godt tilbud innenfor de rammene vi har.

Ønsker du å vite mer om hva det vil si å være spesialiserte fosterforeldre? Kontakt oss i dag!

Region Midt/Nord/Vest
Heidi Moe
Enhetsleder fosterhjem Midt, Nord, Vest, Frelsesarmeens seksjon for oppvekst
Telefon: 91 87 63 54 / 40 03 75 57
E-post

Region Øst
Annika Brevik
Enhetsleder fosterhjem Øst, Frelsesarmeens seksjon for oppvekst
Telefon: 99 31 73 72
E-post

Region Sør
Siv Merethe Kapstad
Enhetsleder fosterhjem Sør, Frelsesarmeens seksjon for oppvekst
Telefon: 92 21 82 59
E-post