Mange barn venter på et hjem

– Når barn må flytte ut av hjemmet sitt, må det gjøres en vurdering av om de vil ha det best i institusjon eller i fosterhjem. Noen barn trenger institusjonsplass i kortere eller lengre tid, men i mange tilfeller er plassering i fosterhjem det beste tiltaket, sier Margaret Gulliksen Letnes.

Hun er områdeleder for fosterhjem i Frelsesarmeens barne- og familievern.

– Spesielt de yngre barna bør oftest få bo i en familie. Men da må man ha nok fosterforeldre, og ledige hjem bør matches med et barn så effektivt så mulig. Slik er det ikke alltid nå. Det kan være en ekstra belastning for barn som allerede har det veldig vanskelig.

Letnes forteller at Frelsesarmeen akkurat nå har rundt 35 fosterhjem, pluss flere som er i opplæring. Hun håper å få flere familier, for behovet er stort.

– Vi har fått rundt 130 forespørsler etter spesialiserte fosterhjem hittil i år, det er rekordmange. Det handler delvis om at det i fjor ble bestemt at private aktører ikke skulle kunne drifte spesialiserte fosterhjem. Vi tenkte at det ville bli bruk for oss likevel, så vi satt stille i båten og fortsatte driften. I fjor høst endret det seg, departementet tildelte midler til kjøp av spesialiserte fosterhjem hos private aktører. Nå har vi brukt stort sett alle ledige hjem, og vi driver hele tiden med nyrekruttering.

Mange barn i kø

Fosterhjem kan deles inn i to hovedkategorier: ordinære og spesialiserte. I tillegg finnes beredskapshjem som tar imot barn på kort varsel for en begrenset periode. I ordinære fosterhjem, som blant andre kommunene drifter, kan foreldrene være i vanlig jobb. De får utbetalt en godtgjøring og midler til å dekke utgifter.

Frelsesarmeen driver spesialiserte fosterhjem, som drives på oppdrag fra Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten) og Oslo kommune. Her er en av foreldrene frikjøpt fra jobb for å være fosterforelder på heltid. Det er stor mangel på både ordinære og spesialiserte fosterhjem.

– Antallet barn som står i kø varierer en del, men generelt er det rundt 200 barn til enhver tid. Det er veldig mange!

Letnes tror det er mange grunner til at vi ikke har nok fosterhjemsplasser. Noen vet kanskje ikke så mye om muligheten til å ta imot et fosterbarn. For eksempel er det ikke alle som vet at man kan bli ordinært fosterhjem dersom man ønsker å fortsette i vanlig jobb.

Mange har også nok med seg og sitt. Men rammene rundt fosterforeldre er også viktige. Slik det er nå, kan det variere mellom kommuner og mellom private tilbydere hva fosterforeldrene får av ytelser og oppfølging. Her bør det på plass flere veiledende retningslinjer som gjelder for alle, mener Letnes.

– Foreldre i spesialiserte fosterhjem må få en godtgjøring de kan leve av, de må få pensjonspoeng og få dekket arbeidsgiverperioden på 16 dager hvis de blir sykmeldt. Ordinære fosterhjem trenger også god nok økonomisk kompensasjon, forutsigbare rammer og blant annet yrkesskadeforsikring.

Og her er noe av det Letnes tenker er det aller viktigste:

– Ingen fosterforeldre må bli stående alene, god oppfølging er helt vesentlig. Det kommer snart nye retningslinjer for fosterhjemsomsorgen, jeg håper det fører til bedre og tryggere rammer rundt alle fosterforeldre.

Følges tett opp

Hos Frelsesarmeen er mye av dette nå på plass. Fosterforeldre godtgjøres på omtrent samme nivå som de kommunale. De får også en ekstra pensjonsutbetaling, som de kan bruke til å kjøpe seg pensjonsforsikring.

I tillegg har yrkesskadeforsikring nå kommet på plass og Frelsesarmeen betaler godtgjøring i arbeidsperioden ved sykemelding. Og ikke minst, alle som tar imot fosterbarn gjennom Frelsesarmeen er trygge på at de aldri står alene, de har noen de kan kontakte for hjelp og støtte døgnet rundt.

– Norsk fosterhjemsforening gjennomfører årlige undersøkelser blant fosterforeldre. Der er det en høy andel som sier de ikke tror de ville anbefalt andre å bli fosterforeldre. Hovedgrunnen til det, er at de føler de har blitt stående ganske alene. Det handler nok om ressurser i det kommunale barnevernet, at de ansatte ikke har tid til å følge opp så mye som de kanskje skulle ønske. I Frelsesarmeen har vi mulighet til å være tett på alle familiene, det er ett av de viktigste suksesskriteriene for vårt fosterhjemsarbeid, sier Letnes.

Frelsesarmeens fosterforeldre har en koordinator som følger dem opp, og som de alltid kan kontakte innenfor arbeidstid når de trenger råd eller noen å snakke med. Men bekymringer eller krevende situasjoner oppstår ikke alltid i arbeidstiden. Derfor har de også en døgnbemannet beredskapstelefon. De får også oppfølging både individuelt og i grupper.

– I gruppene tar de opp ulike temaer det er nyttig å lære mer om. Dessuten er det veldig godt for mange bare å ha et fellesskap med andre i lignende situasjon. De kan dele bekymringer og utfordringer, men det er minst like viktig å ha noen å dele alle gledene og alt de får til med!

Hjem står ledige

I tillegg til at det mangler fosterhjem, kan barn bli gående og vente selv om det faktisk finnes ledige hjem. Frelsesarmeens barne- og familievern ønsker seg mer effektive ordninger for å minimere den utfordringen.

– Tidligere hadde vi en rammeavtale med Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) og Bufetat. Den innebar at hver gang de kjøpte et hjem hos oss, så visste vi hvilke priser og rammer som gjaldt. Nå har vi ikke lenger noen slik avtale, vi må forhandle om både pris og mye annet hver eneste gang det offentlige vil kjøpe fosterhjemsplass hos oss. Det tar tid, og imens blir barna gående og vente.

Enkelte venter hos biologiske foreldre, mange er i institusjon eller beredskapshjem. Både flyttinger, venting og usikkerhet er en ekstra belastning for barna. Det kan også være en utfordring at det kan ta tid å finne ut om et barn er en god «match» hos en familie.

Når en kommune trenger spesialisert fosterhjem til et barn og Bufetat ikke har ledige hjem, tar de kontakt med ulike private tilbydere, deriblant Frelsesarmeen.

Når de finner fosterhjem som kan være aktuelle, må man i tillegg til å forhandle om pris og rammevilkår og begynne prosessen med å undersøke om barnet og familien er en god match.

– Vi vet ofte ikke om Bufetat har kontakt med andre tilbydere samtidig, og prosessen med å matche kan ta tid. I mellomtiden holder vi det hjemmet ledig. Det er veldig viktig å finne rett fosterhjem til hvert barn, for å unngå unødvendige flyttinger. Men det er en balansegang, det er en utfordring at ventetiden for barnet kan bli lang selv om et hjem er klare til å ta imot.

Trenger robuste hjem

Fosterfamiliene er svært ulike, det er mange forskjellige mennesker som kan passe til å ta inn et fosterbarn. Det er likevel noen krav, spesielt til de som skal bli spesialiserte fosterhjem. De bør helst ikke ha egne hjemmeboende barn, og dersom de har barn, må de som hovedregel være eldre enn fosterbarnet.

– En grunn til at enkelte fosterhjem har gått i oppløsning er at det går for mye utover fosterforeldrenes biologiske barn. Slike situasjoner er det viktig for oss å unngå, forklarer hun.

I spesialiserte fosterhjem har foreldrene ofte relevant utdanning eller erfaring. Både par og single kan være fosterforeldre, men når det gjelder spesialiserte fosterhjem er det ofte ønskelig å være to. Og uansett, det må være veldig robuste hjem, og de må være veiledningsbare.

De får god opplæring på forhånd, de må gjennomgå kurs. Mange av barna er traumatisert og det krever en litt annen måte å håndtere dem på enn trygge barn som har hatt en god oppvekst.

– De har ikke hatt det trygt og godt, det gir seg utrykk på forskjellige måter. Vi kaller det for smerteuttrykk. Det kan handle om for eksempel utagering, skolevegring eller eksperimentering med rus.

Glede og mening

Det å være fosterforeldre kan innebære en del krevende situasjoner, men også mye glede og mening. Mange fosterforeldre trives og fortsetter i år etter år.

– De fleste av våre fosterforeldre sier de er veldig fornøyde. De opplever det som veldig meningsfylt å kunne hjelpe et barn, å få barnet gjennom skolegang og hjelpe dem til å fungere i samfunnet. Når de jobber med disse barna og ser at de stadig har god utvikling, gir det ny energi. Og de er veldig fornøyde med at vi er så tett på, at de aldri føler seg alene.

Letnes oppfordrer alle som er nysgjerrige på om det å være fosterforeldre kan være noe for dem, til å ta kontakt. Man binder seg ikke til noe som helst, forsikrer hun. Fosterforeldrene får grundig opplæring, men kan når som helst trekke seg hvis de finner ut at dette ikke passer for dem likevel.

Når de har vært gjennom opplæring og er godkjent som fosterforeldre, vil de matches med et barn. Da får de informasjon om barnet og dets bakgrunn, slik at de kan vurdere om de tror barnet vil fungere i deres familie.

– Det er viktig at plasseringen er riktig for begge parter, så man har mulighet til å trekke seg i løpet av prosessen, før man har møtt barnet, dersom man vurderer at dette ikke vil fungere, forteller hun.

Fosterforeldrene forventes å være lojale mot Frelsesarmeens verdigrunnlag, men man trenger ikke ha et kristent livssyn for å være fosterforeldre gjennom Frelsesarmeen. Fosterbarn er like ulike som barn flest. Frelsesarmeen ønsker derfor et rikt mangfold av spesialiserte fosterhjem, med ulikt livssyn og tro, bakgrunn og etnisitet.