Kan du gi barn et trygt hjem?

Har du plass til en til? Ta kontakt med oss!

I 24 år har Torfinn (62) og Bente (49) viet livet sitt til de barna som andre av en eller annen grunn ikke makter å ha boende hjemme. Det har ikke først og fremst manglet på kjærlighet og vilje, men på ferdigheter og muligheter. Da er det godt at det finnes noen som ekteparet fra Halden. En familie å flytte til. En familie å bli en del av.

Det begynte i 1996. Da hentet de en jente på sykehuset. Hun var tre måneder og født for tidlig.

– Hun ble boende hos oss helt til voksen alder, forteller Bente.

I dag regner Torfinn og Bente henne som sin egen datter.

Spennende og krevende

Fram til 2018 var det i hovedsak Bufetat som var ekteparets oppdragsgiver, men dette året valgte ekteparet å si opp avtalen.

– Vi hadde et godt samarbeid med barnevernet. I tillegg til å være fosterhjem var vi også beredskapshjem for barn og ungdom som akutt trengte et nytt sted å bo. I løpet av disse årene hadde vi 11 barn som ble værende fra fire dager til halvannet år, forteller de.

Familien opplevde arbeidet og årene som både spennende og krevende. Når avtalen nå var et avsluttet kapittel, ble hverdagen en annen. Bente fikk jobb i skolen, mens Torfinn, som er uføretrygdet, ble gående hjemme. Og se i veggen. Det var ikke noe særlig. Begge to ønsket å vende tilbake til det de brant for. Det var da de hørte om Frelsesarmeens barne- og familievern.

– Vi er kristne begge to, og kjenner til Frelsesarmeen fra før. Her i Halden er de store, sier Torfinn.

– Men at de drev med fosterhjem, ante vi ingenting om, legger Bente til.

Torfinn søkte på internett, og blant flere private aktører fant han fram til Frelsesarmeen. Han tok kontakt.

– Hva var Frelsesarmeen opptatt av da dere kontaktet dem?

– Vårt hjerte i forhold til dette. Våre grunnleggende verdier og at vi hadde god fartstid når det gjaldt fosterhjemvirksomhet.

Stort behov for hjem

Annika Brevik er enhetsleder for Frelsesarmeens arbeid med fosterhjem i region øst som holder til på Ski. Fra å ha hatt størst oppmerksomhet på barnevernsinstitusjoner, har Frelsesarmeen de siste årene fokusert mer på fosterhjem.

– For Frelsesarmeen er det helt naturlig, sier Annika, som har hatt dette ansvaret i tre år.

– Det offentlige sliter med å finne nok fosterhjem, og vi går inn og avhjelper dette behovet. Per i dag er det i underkant av 50 barn som bor i hjem knyttet til Frelsesarmeens fosterhjemsarbeid, eller forsterket fosterhjem, for å være mer presis. For her er det et viktig skille. Å være et forsterket fosterhjem betyr stort sett at den ene i familien er 100 prosent hjemmeværende over flere år.

– Hvor mange har dere mulighet til å ta imot?

– Vår største utfordring ligger i å skaffe nok fosterhjem. Vi får ukentlig inn forespørsler for barn som trenger et hjem, forteller Annika.

Enhetslederen og hennes medarbeidere er opptatt av å gjøre arbeidet kjent. Frelsesarmeen er kjent, men å få formidlet bredt ut at organisasjonen også driver med fosterhjemsarbeid, er vanskeligere. Enhetslederen utdyper:

– Vi arbeider kontinuerlig med å nå ut til flere. Vi har etablert en rekrutteringsgruppe som jobber med å tilrettelegge for aktiviteter som skal bidra til å rekruttere nye fosterhjem. Blant annet lager vi filmer og deltar på ulike messer. Vi får noen nye fosterhjem på den måten.

I tillegg er ikke Annika fremmed for å stå på stand også på kjøpesentre. Overalt hvor mulige fosterforeldre kan være.

Daglig kommunikasjonstid

Vi vender tilbake til Bente og Torfinn. Huset de bor i er velholdt og vakkert. Da de kjøpte det på nittitallet var huset det styggeste i området. Nedslitt og fælt. Egentlig uselgelig. De fikk kjøpe det billig. Nå stråler det både innvendig og utvendig. Det er dette de ønsker for barna som har vært hos dem i kortere eller lengre tid. Lengselen etter å se at noe skjer. At en knopp blomstrer. At det som så ut som en vanskelig fremtid istedet legger seg rette. For det skjer. Ellers hadde de ikke holdt på i så mange år. Nå har de ei ung jente hos seg. Arbeidet har startet.

– Det er en tøff jobb. Du må sette deg selv til side. Barnet som kommer inn i familien, må få komme inn på ordentlig. Du tar ham eller henne inn under vingene dine, sier Bente og legger til med et smil:

– Det er ikke for pyser.

Bente og Torfinn mener de er gode til å ta vare på seg selv:

– Vårt eget tar vi på kammerset, og hver dag drar vi ut av huset og får oss en prat, gjerne på en kafé-date, forteller Torfinn.

– Vi har vår daglige kommunikasjonstid. I hverdagen opplever de to også Frelsesarmeen som en god medspiller. Bente forteller at det kanskje ikke er de som har det største behovet for veiledning, men er likevel glad for muligheten til å ringe når det er noe.

– Det gjør alltid godt å snakke når det er noe. Selv om vi har vært i gamet lenge, blir vi ikke ferdig utlært. Både den ukentlige kontakten som skjer gjennom telefon eller besøk, og den månedlige samlingen i Ski, er viktige for oss. I tillegg får vi besøk når det er behov for det.

Gir ikke opp

– Hvordan takler dere nederlag?

– Vi har tryna noen ganger, forteller Bente.

– Men vi holder fokus på ikke å gi opp. Du merker at du «trår igjennom», at du ikke alltid klarer å være reflektert og pedagogisk. Vi er bare mennesker som hver dag lærer av å finne nye sider ved oss selv. Torfinn legger til med et smil:

– Og i perioder blir det lite søvn. Det må du tåle.

– Si noe om hvordan dere forberedte dere på å bli fosterforeldre på nytt.

Det er Bente som svarer.

– Vi gikk noen runder før vi havnet på henne som bor her nå. Det er viktig å tenke på hele familien. Vi har fortsatt en sønn boende hjemme og fosterbarnet blir et nytt familiemedlem. Da er det viktig å tenke langsiktig: «Hvem kan vi jobbe best med og hvem passer best inn hos oss?» Bente er opptatt av at det ikke er noen angrefrist. Det er et vondt nederlag, både for barn og familie, om håndkleet må kastes inn.

– Vi må være sikre på at egen familie fungerer. I en vurdering av hvem som passer inn, hører det med.

Ekteparet innser samtidig at noen barn blir for krevende, også for dem.

– Vi kan ikke ha ungdommer lenger. Det er for tøft.

En voksen som tåler mye

– Kan hvem som helst bli fosterforeldre i Frelsesarmeen?

– I første omgang inviteres aktuelle fosterhjemsforeldre på et kurs hos oss som varer noen dager. Er begge parter interessert i å gå videre, er det barnevernet som godkjenner nye familiehjem, forteller Annika Brevik.

– Vi er opptatt av at de som vil være fosterforeldre hos oss, skal være tro mot Frelsesarmeens verdier. Det er ikke krav om at man trenger å være medlem eller kristen selv. Vi prøver å matche barna opp mot fosterhjemmene. Veldig ofte er det krav om at egne barn skal være i tenårene eller voksne.

– Hva er de viktigste egenskapene til dem som ønsker å være fosterforeldre?

– Stabilitet og forutsigbarhet. At familien er inkluderende, at de evner å la barnet føle tilhørighet og hjelp til å få orden i eget liv. Disse barna trenger masse varme, og fosterforeldrene må være villige til å slippe dem helt inn på livet. Brevik innrømmer at det er krevende.

– Det gjelder jo et barn du ikke har kjent fra starten, det har helt andre uttrykk eller væremåte som kan være vanskelig å forstå. Dette er barn som trenger mye ro og en voksen som tåler mye.

Gode ambassadører

– For de som melder seg, hva kan dere love?

– Vi kan love at det blir en berikelse og noe som bidrar til egen utvikling. Vi vil være der sammen med familien. Også når det blir krevende.

Med Bente og Torfinn har Annika Brevik og Frelsesarmeens fosterhjemsarbeid fått to gode ambassadører. De brenner for saken. Brenner for barna og for at Frelsesarmeen skal kunne formidle enda flere barn ut i forsterka fosterhjem. Bente er ivrig når hun forteller at de to allerede er i gang med å formidle budskapet.

– Vi prøver å publisere informasjon så godt vi kan. Driver og sprer det litt. Vi har et veldig sterkt ønske om å få flere på banen.

For Bente er dette viktig. Hun er gløende opptatt av at flere skal stå frem og ta ansvar. Det lyser en god og trygg, men bestemt, utstråling av Bente når hun snakker om dette. Hun vil at flere stopper opp og tenker over om de kan være fosterforeldre.

– Mange sier at de ikke har overskudd. Du kan ikke tenke slik. Det er bare å hoppe i det. Man må ikke være superforeldre for å få det til. Og overskuddet kommer når du trenger det. Oppfordringen til Bente og Torfinn er klar.

– Ta ansvar for litt flere enn bare deg selv. Se utover. Noen trenger dere! Livet handler ikke bare om penger og karriere.

Les også: Ofte stilte spørsmål. Hvem kan bli fosterforeldre?

Kontakt oss gjerne!

Ta direkte kontakt med oss for en prat, på telefon 40 00 10 86, eller via e-post.

Du kan også legge igjen navn og nummer i skjemaet nedenfor - så kontakter vi deg.

Kontaktskjema