De første kristne anerkjente hverandre i den enkle bekjennelsen: «Jesus er Herre» (1 Kor 12:3). Dette var deres trosbekjennelse. I det de delte den, grunnfestet de sin personlige erfaring av en oppstanden Kristus, de bekreftet hverandres opplevelse og kalte verden til å anerkjenne Kristi herredømme. Det var fra denne bibelske begynnelsen at kirkens trosbekjennelser vokste til å bli autoritative erklæringer av den kristne tro.

Etterhvert fikk man den apostoliske og den nikenske trosbekjennelse, som er blitt kjent som klassiske trosbekjennelser.

I tidens løp har det kommet flere troserklæringer

Det har gjerne vært de enkelte kirkelige grupperinger som på denne måten har tydeliggjort hva som er vektlagt i deres lære. Eksempler på slike er «Westminster-bekjennelsen» som stadig ansees som bestemmende i de presbyterianske kirkene, og «Augustana» som siden reformasjonen har markert de karakteristiske grunnsetningene i luthersk lære. Frelsesarmeens egne trosartikler fyller en liknende funksjon. Selv om deres opprinnelse ikke er nedtegnet, er det tydelig at de har sine røtter i en metodistisk tradisjon.

Felles trosgrunnlag

Artiklene har en slående likhet med ord og innhold i læresetningene til metodistenes New Connexion (1838). William Booth, Frelsesarmeens grunnlegger, var ordinert pastor i «The New Connection», og grunnleggerne der hevdet at læren deres var «metodismens, slik Mr. Wesley underviste den». I 1865 tok William Booth med seg syv trosartikler og dannet den «Den kristne misjon», forløperen til Frelsesarmeen. Ytterligere tre ble tilført i 1870, og den siste, nå nummer 9, kom til i 1876. Hvert av tilleggene kan spores tilbake til New Connections erklæring. Med kun små redaksjonelle endringer, hovedsakelig i tegnsetting, finnes disse læresetningene som tillegg 1 i «The Salvation Army Act» av 1980.

Frelsesarmeens læresetninger har altså sine røtter i læren til John Wesley og de evangeliske vekkelsene i det attende og nittende århundre. Det var en høy grad av læremessig enighet mellom evangeliske kristne på midten av det nittende århundre. Det går fram av en uttalelse i ni punkter fra Den Evangeliske Allianse i 1867. Men det som spesielt kjennetegner Frelsesarmeens lære, kommer fra metodismen. Vår sterke vektlegging av gjenfødelse og helliggjørelse, vår overbevisning om at evangeliet er for absolutt alle og vår opptatthet av menneskets frie vilje, har alt sine røtter der.

Troslære er derfor kirkens lære. Det er en utvidet trosforklaring, grunnlagt på Skriften og utviklet fra trosbekjennelsene. Frelsesarmeens 11 trosartikler er et uttrykk for både en personlig tro og en felles visjon. De er i samsvar med de klassiske kristne trosbekjennelsene og identifiserer salvasjonistene som lemmer på Kristi kropp på jorden.