Framtida formes nå

Denne artikkelen var gjort klar for publisering før koronakrisen inntraff.

Frelsesarmeens lederråd nedsatte i mars 2019 et prosjekt som har hatt som oppgave å identifisere og anbefale hvilke strategiske grep Frelsesarmeen må ta for være synlige, relevante og til stede i Oslo også i tiden framover. Etter dette har det vært en omfattende prosess med informasjonsinnhenting, analyser, ulike løsningsforslag og deretter endelige anbefalinger til lederrådet i september 2019. De første vedtakene ble fattet i lederrådet i november 2019.

Omfattende prosess

Arbeidsgruppen har hatt prosjektstøtte fra CBRE; et av verdens ledende selskap innen prosjektledelse og eiendomsrådgivning og som Frelsesarmeen internasjonalt har valgt som sin leverandør av slike tjenester globalt.

– Det har vært helt nødvendig å ha en ekstern samarbeidspartner med spisskompetanse på eiendomsforvaltning, byutviklingsperspektiver og prosesskunnskap i et prosjekt så stort som dette, kommenterer Jan Peder Fosen, som er koordinator for prosjektet.

Noen av de mest sentrale aktivitetene som har vært gjennomført, er informasjonsmøter, fokusintervjuer med alle virksomhetene, spørreundersøkelse i hele organisasjonen og å kartlegge og analysere data og planverk fra en lang rekke kilder.

Helt nødvendig med drastiske grep

– Faktagrunnlaget i rapporten taler sitt tydelige språk, kommenterer kommandøren.
– Tiden er overmoden for å følge William Booths oppfordring når han så et behov: Do something – gjør noe! Nå er det behov for handling.

Rapporten peker på at den bratte nedadgående medlemskurven både medfører at folk i byen nødvendigvis får færre møter med Frelsesarmeen, hva vi tilbyr vil oppleves relevant for et smalere utvalg mennesker – men vi vil også få mindre og mindre kapasitet til å snu skuta. Jo lenger man venter med å ta større grep, desto vanskeligere vil det være.

– Det er også verdt å merke seg at vi er overrepresentert i områder med allerede høy kirketetthet og ingen økning i befolkningstetthet, mens det er store vekstområder hvor verken vi eller i stor grad andre kirker og sivilsamfunnsrepresentanter er til stede, kommenterer koordinator Fosen.

Fokuserer på identitet og oppdrag

Endringene som skal gjøres, er ment å bygge videre på det som gjør Frelsesarmeen unik, nemlig oppdraget hvor det evangeliske og sosiale arbeidet går hånd i hånd såvel som verdiene våre (synlige, til stede, relevante, nøkterne, grensesprengende).

– Skal vi få til dette må sentrumskorpsene rustes til å møte framtiden og ses sammen med helheten av Frelsesarmeens mange virksomheter i hovedstaden, påpeker Ann Pender, som er programsjef og som selv har vært både korpsleder og divisjonssjef i det aktuelle området.

– Vi må slå rot der vi ikke har egne lokaler og etablere oss der byen vokser. Alle lokasjoner må videre ha en ny modell som skaper liv og bærekraft hele dagen og gjennom uken.

Kommandøren understreker imidlertid at alle formuleringer i rapporten ikke er vedtatt. Ikke minst vil tidslinjen bli en annen enn det som er skissert i rapporten.

– Det er viktig å si at rapporten er beslutningsgrunnlaget, men ikke selve vedtaket. Alt som står der er ikke vedtatt eller skal utføres, men lederrådet har på bakgrunn av blant annet rapporten, fattet et omfattende vedtak om hvor veien nå skal gå videre, sier kommandøren.

– Dette er et framtidsrettet grep, men som også vil kreve mye av mange. Det er det også viktig å ha respekt for og ta høyde for. Men jeg er overbevist om at skal Frelsesarmeen være bærekraftig inn i framtida, er dette nødvendig.

Fra seks til fire korps

Det største enkeltgrepet er at Frelsesarmeen i løpet av få år skal ha fire korps i Oslo, hvorav to på nye steder. Arbeidet i dagens seks korps skal videreføres i disse korpsene.

– Det er viktig å understreke at dette ikke er snakk om en situasjon hvor vi legger ned noen korps og overfører medlemmene til et av de andre korpsene i området, forklarer kommandøren.

– Dette har vi også gjort andre steder i landet, og da kaller vi det det er – en nedleggelse. Men dette er grunnleggende noe annet.

Korpsene på Oslo vest og øst skal reetableres, mens de to andre skal nyetableres. Alle korpsene skal gjennom en prosess hvor man jobber med konsept, innhold, og samarbeidsløsninger i tråd med det øvrige strategiarbeidet i territoriet.

– Dette betyr for eksempel at framtidas korps på Oslo øst ikke nødvendigvis vil ha det samme innholdet som dagens Oslo 3. korps, selv om det ligger på samme adresse, forteller Ann.

– Dette tror vi er viktig for å få en inkluderende prosess hvor alle kan føle seg hjemme, inkludert de som kommer fra et av korpsene som samlokaliserer virksomheten sin i de andre.

Kommandøren understreker at Frelsesarmeen verken på en enkelt adresse eller som bevegelse hører til noen av oss som enkeltpersoner. Den er Guds verktøy i verden for å forkynne Jesu Kristi evangelium og i hans navn møte menneskelige behov uten diskriminering. Dette er den globale bevegelsen vi er en del av.

– Nå ruster vi oss for framtida, med å forene krefter på fire steder i byen vi tror det er av strategisk betydning å være for å utføre oppdraget.

– Dagens korps står som fellesskap fritt til å gå inn i ett av disse fire korpsene hvis de ønsker. De enkelte medlemmene kan selvfølgelig også selv velge hvor man vil ha tilhørighet, og for den del både i eller utenfor Oslo.

Kort tidsperspektiv

Arbeidet med reetableringen av korpsene på Majorstua og Grünerløkka vil starte nå i 2020. Parallelt med dette går man i gang med arbeidet på konsept og innhold for de to nyetableringene i Øvre Groruddalen og Hovinbyen.

Frelsesarmeens eiendommer AS, som eier og driver eiendommer til bruk for Frelsesarmeens virksomhet, vil på oppdrag fra lederkontoret gå i gang med å kartlegge mulige lokasjoner for nytt hovedkvarter og korps i Øvre Groruddalen og Hovinbyen så snart som mulig.

– Et hovedkontor har til dels litt andre behov i forhold til lokalisering enn et korps vil ha, men det kan også være stordriftsfordeler ved å være samlokalisert. Om det nye Hovedkvarteret vil ligge på samme adresse som et av de nyetablerte korpsene, er foreløpig et åpent spørsmål, sier koordinator Fosen.

Eiendommen på Kommandør T.I. Øgrims plass (Templet og HK) er vedtatt å legge ut for salg, men det er ikke tatt stilling til om de eksisterende bygningene på Maridalsveien og Lakkegata selges eller videreutvikles til bruk for andre deler av Frelsesarmeens arbeid.

"Sammen" og Migrasjonsenteret ivaretas

Allerede i dag er det samlokalisering mellom korps og sosialavdelingens virksomhet i Kirkeveien (korps, Migrasjonssenteret og Fretex) og i Lakkegata (korps og Sammen).

– Et viktig fokus i det videre arbeidet vil være å finne egnede lokaler for alle de ulike tiltakene og aktivitetene, og å samlokalisere der det er naturlig og mulig, og sørge for å bruke de eiendommene vi har på best mulig måte, sier kommandøren.

– Om for eksempel Migrasjonssenteret eller Sammen fortsatt skal være der de er, eller få andre egnede lokaliteter alene eller sammen med andre, vil avdekkes i den videre prosessen. Uansett er vi opptatt av å tilrettelegge for god videre drift for å støtte opp under de svært gode resultatene de har i arbeidet.

Hvordan kan du medvirke?

Hvert enkelt av de eksisterende korpsene skal nå ha egne prosesser som medlemmene kan medvirke i. I tillegg skal de ulike tiltakene i sosialavdelingen i Oslo involveres i arbeidet.

– Etter hvert som strukturene for de nyetablerte korpsene kommer på plass, vil medlemmer, frivillige og ansatte fra hele bredden av virksomheten vår i Oslo, bli invitert inn i arbeidet med å skape de nye fellesskapene. Dette blir en spennende dugnad – som også krever at vi ber om visdom og klokskap også i det videre arbeidet, avslutter kommandøren.

Hvor kommer mer info?

Følg med på Perleportalen for oppdatert informasjon om prosessen. Du kan få tilsendt rapporten og stille spørsmål ved henvendelse til osloprosjektet@frelsesarmeen.no.