25 familier fikk ferieminner for livet

Familier fra Stavanger har i to puljer vært gjester på Camp Lyngdal. Etter to timer i buss sørover ble de tatt vel imot av ti ledere, som hadde gledet seg minst like mye til dette oppholdet på til sammen ti dager.

Her har liten og stor kunnet kose seg på området hvor Kvavikstranda bukter seg helt ut til Monodden.

Silje forteller om barn som aldri har vært i vann.

– De har ikke badet, for de har vært så redde for vann. Og så har de foreldre som ikke kan svømme, noe som begrenser aktivitetene. Men her kunne vi være med. Så det å få lov til å sitte i kano er noe de aldri har opplevd. De var veldig redde først, men sammen med lederne våre ble de rolige og trygge.

Med barna i andres trygge hender, kunne foreldrene stå på land og ta bilder.

Sammen med Frelsesarmeens Monica Tangen Dysjaland, koordinator i Home-Start Stavanger, har Silje kjørt stor bil i skytteltrafikk mellom campingplassen og Sørlandsbadet. Svømming sto høyt i kurs.

Av andre aktiviteter på dagtid var det babysang, ballspill, musikkverksted og kreativt verksted med bl.a. perling

Etter felles middag var det kveldskos for de minste, ungdomsklubb og voksenkafé.

En styrke å be om hjelp

Monica har vært med som leder flere ganger og ser nye sider av familiene hun jobber med når de er i Lyngdal:

– Selv om jeg er mye hjemme hos enkelte av disse, og føler at jeg kjenner mange av ungene, så er det å være på ferie sammen noe eget. For du er liksom i lag hele døgnet. Man får mange gode samtaler, og mye lek med ungene. Og du ser hva det betyr for familiene.

Home-Start er der familier får hjelp av frivillige i et halvt år. Perioden kan utvides til ett år, hvis det kan begrunnes faglig.

– Noen av familiene som er her har jo bare ett barn, men er da gjerne alene med dem, sier Monica.

– Psykolog Hedvig Montgomery sier at det å be om hjelp er en styrke, og det pleier jeg å si til familier som kommer hit av seg selv.

Monica forteller at da kommer ofte tårene. I strie strømmer.

– Det er noe med å be om hjelp, og så er det noe med å ta imot hjelp. For det er to forskjellige ting. I Home-Start er det jo inn i hjemmene med en frivillig person. Så det å slippe litt opp på den kontrollen, og blottlegge seg på hva som er utfordringene, er en kjempeøvelse. Jeg sier mange ganger at det er så modig å ta imot den hjelpen.

Selv har Frelsesarmeen mottatt midler fra Gjensidigestiftelsen og Stiftelsen Stavanger Havnemisjon for å kunne sende disse 25 familiene på sommerferie.

– Og Bjørnar som driver campingplassen la virkelig til rette for oss og la godviljen til, sier Silje.

Hun forteller at for mange er disse fire dagene på leir det eneste som skjer i sommer.

– Det er ikke én plan ellers som er ferie, sier Silje om enkelte av familiene.

Monica er så glad for de gode synergiene mellom familiene, ungdomslederne og campingplassen.

Bjørnar på sin side synes det er så fint å få ned en gruppe som er ferdig organisert med ledere:

– Vi merker at ungdomslederne gleder seg til å komme hit og de er stødige. Vi kan bare holde oss litt i bakgrunnen, lage god mat og passe på at kanoriggen står der det er avtalt. Så dette er jo en fenomenalt trivelig jobb, sier han.

Gjentok sommersuksessen

I år deltok 59 barn og 36 voksne på Frelsesarmeens leir. Silje syntes det var veldig tungt da første bussen kjørte hjem igjen.

– Da kom tårene mine. For det er så lite, og så betyr det så mye.

Men bare noen timer senere var en ny gjeng på plass. Idet bussdørene åpnet seg, var det bare å ta sats.

Noen av familien har vært med før, som alenemoren «Nora» og barna på fem og seks år.

– Vi var der for første gang i fjor. Så når vi kom her i år så var det det jo kjempe, kjempe, kjempegøy for ungene. De har jo gledet seg i hjel, og sagt til hele barnehagen og skolen «Ååå vi skal til Lyngdal!»

– Men er det bare ungene som har det kjekt på camp?

– Nei, vet du hva? Dette er seriøst ferie for meg også. Jeg kan sende ungene ut og de leker og har det kjekt hele dagen lang. Fra morgenen av så spør de: «Kan jeg gå ut? Kan jeg gå ut?» Men jeg sier de må spise frokost først.

Det minner Nora om sin egen barndom, der de sprang og lekte ute fra morgen til kveld hele sommeren.

– Så det er full gang her hele tiden, men jeg får en slik avslapping selv her også. Fordi det er så mange rundt, så alle passer på alle. Det er bare helt fantastisk.

«Costa del Lyngdal»

En fembarnsfamilie fra Syria er overlykkelige over å ha fått lov til å bli med Frelsesarmeen på tur for første gang. De har tidligere reist på Ferie for alle i regi av Røde kors.

– Barna likte å være sammen med andre familier. Vi har også prøvd å være alene på ferie med barna, men de syntes det var litt kjedelig. Så da vi spurte om de ville ha dette tilbudet, så var det «ja, mamma vi vil reise!», sier «Nadia».

Hadde de fått velge mellom Lyngdal og Spania hadde valget vært enkelt, ifølge mor. For solkysten i Sør-Norge fristet desidert mest.

Når frelsesarmeen.no treffer dem andre dagen på tur har alle sju fått seg nye venner.

– For barna er det ikke vanskelig å få venner. De får det med en gang, sier pappa «Ali».

– Å være her gir barna motivasjon til å gjøre noe som er kjekt sammen, legger mamma til.

I naboleiligheten bor en annen syrisk familie. De kjente ikke hverandre fra før, men nå deler de terrasse foran hver sin inngangsdør i andre etasje.

– Det er ekstra gøy at vi snakker samme språk. Vi kan sitte her og drikke kaffe, snakke og gå på tur rundt her. Men vi har også lyst til å snakke med de fra andre kulturer og språk.

Det får de mange anledninger til, særlig når de voksne har sin egen kafé om kvelden.

– Jeg håper vi kan kommer igjen neste år, ler Ali.

Drømte om én løpetur

– Det er veldig kjekt å se ungene her, og foreldrene også, for jeg møter dem gjerne på kontoret eller på hjemmebesøk. Så det er en fin opplevelse å være med på, for det skjer mye her disse dagene, sier Silje.

I sin jobb hjelper hun barnefamilier, som ikke har et egnet sted å bo, slik at de får en trygg base. I likhet med Home-Start hører Familiebosatt inn under Frelsesarmeens barne- og familievern.

Silje forteller om en mor som sa at hun for første gang på ti måneder kjente på fred.

– Jeg vet jo hvilket kaos hun har stått i. Så det betyr noe det vi gjør. Mange mangler sosial kontakt.

Silje deler ikke av sitt privatliv i jobben, men én ting forteller hun ofte:

– Det er ikke så stor forskjell mellom oss og de som kommer. Mange kjenner jo på skam, men da sier jeg at det like gjerne kunne vært meg. Jeg er alenemor. Hvis de synes at ting er veldig krevende, så sier jeg at det forstår jeg og at det vet jeg veldig mye om. Vi mennesker står i så mange forskjellige situasjoner gjennom

hele livet.

– En annen mor sa til meg at hun følte hun var på et femstjerners luksushotell. Det var bare så sterkt å høre, sier Silje.

Kvinnen, som reiste alene med babyen sin, fikk en av ungdomslederne til å passe ungen i en time slik at hun fikk tatt seg en løpetur.

– «Jeg fikk jogge, jeg fikk dusje», sa hun. Og en annen av ungdomslederne holdt babyen under middagen. «Jeg får spise varm mat!». Hun har ikke fått gjort det, for hun har ingen familie, ingenting, sier Silje tydelig rørt når hun gjenforteller historien.

Monica forteller om en mamma som spurte om hun kunne ha med seg en venninne på ferieoppholdet, for hun hadde med seg to aktive gutter og trengte en ekstra voksen. Selvsagt kunne hun det!

– Det betyr også mye for meg å være her. Jeg blir veldig berørt av familiene for jeg kjenner jo historien deres, og vet hva det koster. Det er så mange modige, sier Monica.

Fra Spania til Lyngdal

Bjørnar kjøpte campingplassen i Lyngdal for sju år siden, etter å ha flyttet hjem igjen fra Costa del Sol i Spania, hvor han og kona drev gjestehuset El Campanario, som er eid av Den norske sjømannskirke.

– Sjømannskirken er en raus organisasjon. Livet er jo sånn at vi må være litt rause av og til alle sammen. Det opplever vi jo med Frelsesarmeen også – at det er en raushet i budskapet.

Bjørnar jobbet også for Sjømannskirken på 80-tallet, etter å ha gått på bibelskole i Oslo. Han var København og Hamburg. Kona var i San Fransisco, og sammen dro de til Singapore før de reiste hjem og slo seg ned Setesdal hvor Bjørnar overtok Hovden fjellstoge etter foreldrene.

Han videreutviklet og drev den i 20 år fram til salget i 2010. De lengtet ut igjen endte opp i Malaga i 2011. Der startet han også opp Bjørnartur (Facebook), som drar på pilegrimsreiser.

– Jeg har jobbet med grupper hele mitt yrkesaktive liv, både på Hovden og i Spania, så jeg har litt høy selvtillit på gruppemarkedet, ler han.

Nå har kristiansandsmannen lyst til å sette litt spor etter seg i Lyngdal.

Han ser verdien av å ha det han kaller for grønne soner i samfunnet, og tar også imot grupper fra Røde kors og Blåkors.

– Men når du driver uten skjenkeløyve så må du være veldig god, for du har med edru mennesker å gjøre. Du må klare å begeistre på en annen måte. Uten noe kunstig hjelpemiddel må du være på for å øke gjestens opplevelse under oppholdet – et ekorn der, en paella som lages der, grill og scene.

Han ønsker at alle skal like maten, og bruker mye ressurser på å ha en god meny.

På Camp Lyngdal er Bjørnar grunnleggende opptatt av å gi folk en pause:

– Når jeg ser enslig foreldre, som sitter med kaffekoppen på lekeplassen og ser barnet sitt juble på trampolinen, tenker jeg at det er dette vi jobber for – opplevelsen av å endelig slappe av. Gi dem et friminutt i hverdagen.

Sommerjobb med mening

Siljes datter Mira Sivertsen Ngo har vært med som leder fire ganger før her i Lyngdal.

– Jeg har pleid å ha dansegrupper her hvert år og så har vi oppvisning på slutten. Det er veldig givende og så er det utrolig kjekt. Veldig fint konsept, og du ser hvor mye det betyr for familiene. Du får en veldig god tilknytning til både barn og foreldre, hvor du får vite av foreldre hvilken verdi dette har for dem.

Mira forteller at folk sier dette er høydepunktet i løpet av sommeren. Ei jente fortalte henne at det var så kjipt etter sommeren, når alle de andre barna på skolen fortalte hva de har gjort. Hun hadde alltid bare vært hjemme før.

– Men nå gledet hun seg til å si at hun hadde vært i Sørlandsbadet og gjort ting hun aldri har gjort før, som å padle i kano, drive med dans og musikk. Vi blir mye mer enn en gruppe da, så jeg synes det har vært utrolig kjekt å se hvor mye det betyr.

– Skal du bli med som leder neste år?

– Ja! Jeg har lyst til å være med hvert år. De pleier å spørre meg rett etter campen, og jeg bryr meg ikke om jeg er sliten. Jeg sier ja, jeg skal være med neste år, smiler Mira.

Silje mener en slik sommerjobb gir de åtte ungdommene mye mer enn penger på kontoen.

– Jeg husker jo da Mira hadde vært med som ungdomsleder her første gangen. Hun kom hjem og sa bare «mamma de var så takknemlige». Så de har så mye å lære av dette disse ungdomslederne. Det setter ting i et enormt fint perspektiv – en sommerjobb som jeg tenker på en måte har ganske mye mer mening enn å stå og selge sukkerspinn i en fornøyelsespark.