– Jeg har gruet meg til jula helt siden i fjor

For mange er julen en tid for glede, familie og gode minner, samtidig har tall de siste årene vist at mange gruer seg til juletiden. «Ida» er en av dem. Hun vil så gjerne gi barna sine en fin jul, men det er vanskelig når pengene ikke strekker til.

– Jeg har gruet meg til jula i år helt siden i fjor. Da hadde jeg ikke råd til å kjøpe noe til barna.

– Jeg vet hvor tøft det er for folk.

Stemmen er lavmælt og forsiktig. Følelsen av å måtte be om hjelp har vært tøff.

– Det er jo egentlig et steg man ikke vil ta, men det er bedre å søke hjelp enn å gå sulten. Jula i fjor hadde jo ikke gått hvis ikke jeg hadde fått hjelp fra Frelsesarmeen og deres givere. Jeg hadde verken penger til mat eller gaver til barna. Ingenting. Så jeg fikk noen gaver og julemat fra dem. Uten det hadde det ikke gått. Det hadde ikke vært noen jul, rett og slett.

Dropper måltider til seg selv

Livet ble ikke helt som planlagt. Hun var i full jobb i en bransje som ble stengt over natten da koronakrisen kom. Det var en mager trøst at hun var i selskap med nesten 250 000 andre nordmenn som også mistet jobben. Men den store drømmen om å bli mamma var oppnåelig, og 30 år gammel fikk hun sitt første barn med forloveden. Dessverre tok kjærligheten slutt, og «Ida» havnet i en ny, mørk statistikk. For endt samliv kan være en fattigdomsfelle for mange.

Som aleneforsørger for to barn under tre år og uten jobb, er det ikke mye igjen når husleien og regningene er betalt. Tannlege kan hun bare glemme. Blir noe i hjemmet ødelagt, kan hun ikke erstatte det. Sult er noe «Ida» har kjent på mange ganger, men da forsøker hun å ikke tenke på det. Stemmen brister når hun snakker om sine små.

– Enkelte ganger har jeg holdt meg til ett måltid om dagen. Det viktigste er jo at barna får måltidene de trenger, men jeg må i hvert fall ha ett sånn at jeg har nok energi til å være der for dem, leke med dem.

Alenemoren får bare ikke endene til å møtes.

Skjermer barna

Hjemmet er ryddig og rent, tilsynelatende er alt på stell. På veggene henger bilder av barna og koselig kunst de har laget sammen. En barnehånd i gips her, et trykk av et vakkert eikeblad der.

– Jeg synes det er viktig at barna ikke skal merke at man sliter, for det kan jo være vanskelig for dem psykisk og fysisk også. Det er tøft nok for foreldre å stå i den situasjonen, så man må prøve å skåne barna for det man kan – sånn at de ikke skal se hvor ille det er enkelte ganger.

Bare noen få av de nærmeste vet at tobarnsmoren sliter enormt økonomisk.

Under kan du høre alenemoren "Ida" fortelle med egne ord om hvordan hun gruer seg til jul:

Ønske om å gi barna en god jul

For «Ida» er det ekstra vanskelig å føle at hun ikke kan gi barna sine den trygge og gode julen hun ønsker for dem.

– Det viktigste i jula er jo å prøve å samles som en familie, følge gamle tradisjoner og gjøre noe positivt ut av det. Lage minner, gjøre ting med barna og eventuelt annen familie. Bruke dagene på å male bilder, sånt som ikke koster all verdens.

Det var en helsesykepleier i hjemkommunen som satte «Ida» i kontakt med Frelsesarmeen. Det siste året har hun fått hjelp med mat og klær.

– Frelsesarmeen gjør så godt de kan med å hjelpe de fleste, men de har jo ikke ubegrenset med ressurser de heller. De prøver å fordele så godt de kan til de som virkelig trenger det.

Frelsesarmeens julegryte gir håp

«Ida» går ut i gangen og kommer smilende tilbake med lue, skjerf og pannebånd i ull.

– Vi har fått noen klær fra Frelsesarmeen også, for de har jo personer som strikker for dem. Hjemmestrikket! Man får ikke noe bedre enn det, sier hun stolt.

«Ida» forteller om vonde tanker, lite søvn og vondt i magen. Situasjonen er like ille året rundt, men hun merker det ekstra i julen. Hun har ikke ord for hvor takknemlig hun er for Frelsesarmeen, Julegryta og alle de gode menneskene som bidrar til den.

For «Ida» handler det om mer enn bare økonomisk støtte. Det handler om små ting som gleder og som gjør julen litt annerledes enn vanlige hverdager. Hun har også gitt seg selv en gave ved at hun har valgt å droppe skammen. De gangene hun har tatt kontakt med Frelsesarmeen er når det virkelig kniper.

– Jeg føler ikke på noe skam når jeg tar imot hjelp fra Frelsesarmeen for å få mat på bordet.

– Målet mitt nå er å lage en bedre fremtid for barna mine og meg, avslutter hun.