Kjærlighet – den viktigste drivkraften

– Homeless World Cup – let’s go! Stemmen til Matoma bærer over tunge techno-rytmer.

Inn i ballbingen foran ham marsjerer fotballspillere fra hele kloden. De har toget opp Karl Johan, anført av fyldig brass fra Frelsesarmeens hornmusikk. Nå veiver de med flagg fra Tanzania, India, Finland og Canada.

Det tar lang tid når 500 spillere fra 48 nasjoner skal forbi miksepulten hans og vise seg fram for publikum som sitter tett i tett på tribunene utenfor Oslo Rådhus.

Eller sitter? Supporterne danser snart mellom seteradene og brøler med når Matomas tropical house-låter dundrer utover Oslofjorden. Alle danser!

– I dont’t want to see you be sitting right now, roper Matoma, svinger høyrehånden og ber folk feste blikket litt høyere. Og hoppe.

Smiler under solbrillene

– Jeg er utrolig glad for å delta på et så meningsfullt arrangement i mitt hjemland, sier Tom Stræte Lagergren, som er hans egentlige navn.

Musikkprodusenten som har samarbeidet med verdensstjerner som Enrique Iglesias, Akon, Astrid S, Nico & Vinz, Jennifer Lopez, står nå på matta og ønsker velkommen mennesker som har stått på bar bakke.

Noen har slitt med rusavhengighet, andre har kjent på konsekvensene av fattigdom. De har mistet trygghet og tilhørighet, men funnet den igjen i fellesskapet i gatefotball.

– Når jeg ser utover denne gjengen, tenker jeg samhold. Men også solidaritet, alle hjelpearbeiderne og administrasjonen, hele nettverket som får dette til. Det gir håp i samfunnet å se alle samarbeidspartnerne inkludert meg selv, som stiller opp på dette gratisarrangementet og gjør det av ren kjærlighet og glede.

34-åringen har sansen for å løfte fram dem som ikke er vant til å bli heiet på.

– Hvis du bare skal ta vare på gjennomsnittet i samfunnet fordi de er «produktive», og ikke ta vare på de som står lavest, skaper du en disharmoni i et samfunn som egentlig trenger alle. Tilstedeværelse er kanskje det samfunnet mangler mest. Derfor er det så fint med slike arrangement som dette, der du er til stede.

Styrken i tilhørighet

Noen minutter før han tar regi over åpningsshowet, strekker han beina på en benk og lader opp med en vaffel fra Frelsesarmeens servicetelt.

– Dette er en så fin sak: Idrett er en glede for så mange. Å være hjemløs er tragisk, men så finner du glede og styrke gjennom fotballen til å mestre livet ditt. Du finner en kraft som gjør at du kommer deg ut av det, noe som er fantastisk. Det viser styrken i tilhørighet, å ha noen som kan være støttespilleren din, ikke bare på fotballbanen, men også på sidelinja.

Han vet hvordan det er å bli holdt utenfor, suksessen har ikke kommet gratis. Matoma har vært åpen om mobbingen han ble utsatt for på barneskolen.

Det var ikke enkelt å være en liten gutt med pianoambisjoner og høreapparat, som knapt fikk med seg hva de andre sa. De store gutta så sitt snitt til å ta ut aggresjonen sin på ham og utsatte ham for grov vold. Det som holdt ham oppe når det var som verst, var å være fysisk aktiv. Sånn sett kjenner han seg igjen i utøverne på HWC, selv om fotball ikke var favoritten.

– Jeg var mest med på fotball på grunn av det sosiale, fordi det er en lagidrett. Men svømming var kjempeartig. Og bordtennis, der spilte jeg med folk som var handikappet, som satt i rullestol og var blant landets beste.

I dag setter han pris på både medgang og motgang. Samarbeidet med ei kreftsyk jente og en mann i rullestol har gitt ham andre perspektiver på livet.

Din indre verdi

Matoma slo igjennom med et brak med Old Thing Back, verdens mest delte låt i februar 2015. En temmelig rå rap som skiller seg fra dagens produksjoner som handler om håp, anti-mobbing og inkludering.

Ikke så rart NRK Super kåret Matoma til årets BlimE-artist for sangen Være med som han laget sammen med Agnete Saba. Budskapet er klart: Å tørre å inkludere andre – spesielt dem som står litt utenfor. (Se og hør sangen under)

Matoma har møtt folk på sitt mest sårbare. Han har jobbet på sykehjem og i psykiatrien. Selv er han ikke redd for å vise følelser og by på varme. Tårene rant både hos dommerne og publikum på TV 2’s The Voice da han omfavnet en deltaker og delte sine dyrekjøpte erfaringer:

«I samfunnet i dag skal vi være så harde mot oss selv. Hver dag går vi og straffer oss selv. Vi er ikke bra nok, og ser etter det materialistiske. Men til syvende og sist: Du er vakker slik du er! Du er vakker slik du er skapt. Og vet du hva? Det er så fint».

Det tok litt tid før han selv klarte å ta inn sin egenverdi. Det var kjæresten Maren, som i sommer ble kona hans, som fant ordene som nådde inn: «Du er bra nok sånn som du er».

– Kona mi fikk meg til å elske meg selv for den jeg er. Den vissheten har landet for lenge siden. Det viktigste et menneske kan lære, er å forstå sin indre verdi. Alle strever med ting i hverdagen og kan gjøre feil. Men da er det så viktig å si unnskyld og be om tilgivelse. Det er viktig å kunne reflektere over valg man tar. Gjør man det, kan du være en god partner, for da finner du balanse. Ved at Maren utfordret meg, klarte jeg selv å stå i det viktigste valget i livet mitt, å være sammen med henne. Den mestringen jeg følte på da, gjorde at jeg etter hvert klarte å elske meg selv.

Musikk som gir håp?

Nå deler han raust av det han har fått.

– I mange år har jeg vært engasjert i filantropisk arbeid gjennom stiftelsen min, sier han og sikter til One in a Million Foundation.

Her er målet å støtte lokal ungdom fra Åsnes, Grue og Våler til å følge drømmene sine. Til nå har han delt ut over et titalls stipend. For tiden holder han på med å bygge en hi-tec kulturskole, et gratistilbud for barn, i hjembygda Flisa.

Sammen med ishockey-legende Mads Zuccarellos stiftelse jobber Matoma for å gi alle barn og unge muligheten til å delta i idrett og fysisk aktivitet – og på den måten redusere utenforskap og «skape sterke og trygge barn, et mer inkluderende samfunn og bedre integrering».

Dermed skulle Matoma være på rett plass her på VM i Gatefotball.

Denne uka i august samarbeider han også med skotske Turn The Tables – en sosial virksomhet og veldedig organisasjon som gir mennesker berørt av hjemløshet mulighet til å uttrykke seg gjennom DJ-ing og kreativ utfoldelse.

Etter åpningen på Rådhusplassen flyttet Matoma og de andre DJ-ene seg opp på spillerområdet på Kontraskjæret. Den første som stikker innom teltet er hans gode venn og multikunster Jan Vincents Johannessen, professor i medisin og tidligere sjef for Radiumhospitalet i Oslo.

Her var det også mange gatefotballspillere mange som ville prøve seg. De kom fra hele verden.

– Det er gøy ja, det er kjempemorsomt. Men det her var jo bare en liten introduksjon, det skal jo være her hele uka. Jeg kommer nok tilbake igjen, sier Matoma

– Mange spør meg hvorfor jeg gidder å gjøre dette, for jeg kunne ha pensjonert meg for lenge siden. Men det er jo akkurat kjærligheten som gjør at jeg holder på.

Det rører ham når han våkner om morgenen og får en melding fra noen som har hatt en kjip dag.

– Men så forteller de at musikken min vært med å gi en gnist av kjærlighet. Kanskje gir musikken min litt håp i hverdagen deres, på den måten de trenger det.

«Hold on to hope, 'cause sometimes hope is all you'll have

Don’t let your mind go to dark places in the past»

synger Sadie Rose Van på en av Matomas låter (hør sangen under).

– Er håp noe du ønsker å gi VM-deltakerne?

– Håp tror jeg spillerne her må finne selv. Men du kan gi støtte og kjærlighet som kan føre til at en annen kjenner på et håp. Håpet jeg har, er at kjærligheten skal nå fram, for kjærligheten er den største kraften i universet.

Et rop om solidaritet?

Handling må til, mener Matoma og etterlyser aktivisme og demonstrasjonstog. Han har stått på barrikadene og sagt tydelig ifra mot skolenedleggelsene som har rammet ungdom over hele bygde-Norge.

– Det er så mye elendighet i verden i dag og så mange griske personer som tar seg friheten til å si at de er gode, men så er de stikk motsatt. Når du ser at mennesker med makt, store kjeder, bedrifter og statlige organer flyter over av penger, mens veldedighetsorganisasjoner som dette så vidt klarer å få det til å gå rundt, da er det noe hinsides galt med samfunnet. Da må du stille opp!

– Hvis du vil ha en forandring, må du være aktiv. Du kan sitte hjemme og syte og klage, men hvis du ikke er med, skjer det ingen ting. En cup som dette er kanskje et rop om å vise solidaritet, for samfunnet trenger det så sårt.

Han retter nok et skyts: – Politikerne har vært med og laget et system som er så ræti.

Eller på godt norsk; råttent. Matoma er kjent for å bruke dialekt.

– Det er en del av identiteten min, sier han, stolt over å være ekte finnskoging med røtter fra Finland og Sverige.

Han har jobbet i over 60 land og kunne slått seg ned i Los Angeles, men det fristet ikke. «Je flætter itte hit!» var beskjeden til musikkbransjen. I stedet ble det Tønsberg, der kona Maren kommer fra, men hjertet er fortsatt i den lille bygda ved Glomma.

De er framtida vår

– Det som Flisa har å tilby, er en helt ubeskrivelig ro i naturen, den tjukkeste skogen på hele kontinentet. Du får en egen tilhørighet når du både preker dialekt og vokser opp på et sted som har en kulturell forståelse for å ta vare på naturen og det som er rundt deg.

Noe skurrer derfor når han merker en synkende innsats for den oppvoksende generasjonen.

– Det er tragisk å se forvaltningen av idretten og kulturen i verdens rikeste land, sukker han.

Med studio i nærheten av Frelsesarmeens nye storstue på Ensjø i Oslo, ser han store mangler på tilbud til barn og unge i et område som bygges ut i eksplosiv fart. Store og ord og brutte løfter trigger ham.

– Har du en fighter i deg?

– Nei, jeg vil ikke si det. Jeg ville heller ha brukt tida mi på å være med dem jeg er glad i, men hvis ingen andre gjør det, hva skjer med ungene da? Det er dem det går utover.

I podkasten Drivkraft på NRK sier han det enda tydeligere:

«Jeg vil jobbe for en bedre framtid for barn og unge, for de er faktisk håpet for framtida vår. (…) Det eneste jeg har inni meg er kjærlighet for disse barna, for jeg har selv vært unge og vet hva det er å ha det tøft (…) Så vi må være snille med hverandre og spre kjærlighet.»

Kilder: NRK Drivkraft og TV 2 The Voice

PS.: Kvelden før Matoma spilte på Rådhusplassen, var spillerne invitert inn i selveste Oslo rådhus: