Armeen som fenger de unge
Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene ser forskjellig ut fra sted til sted. Men annethvert år får alle muligheten til å møtes – på kongress.
Musikken ljomer ut til mylderet av mennesker som er å se på forsamlingslokalet X meeting point på Hellerudsletta litt utenfor Oslo. For det øves iherdig til neste arrangement. Imens benytter store og små muligheten til å slå av en prat utenfor.
Ti år gamle Myra fra Ukraina har vært to år i Norge, og hele tiden har hun vært deltaker på familietilbudet på Frelsesarmeen Sammen Grønland i Oslo.
Myra, som faktisk kan skilte med at dette er hennes andre kongress, har akkurat vært med på å synge sammen med de andre deltakerne fra Sammen.
Hun stortrives i et fellesskap som består av familier fra ulike steder i verden.
– Det er gøy å dra på turer – som til Breivoll gård. Og så liker jeg å hjelpe til, spesielt på kjøkkenet, for jeg er veldig glad i å lage mat, smiler Myra som røper at favorittretten er pasta.
– Hva har vært mest gøy på kongressen i år?
– Å få være med å synge for de andre!
Venner på Ensjø i Oslo
Søskenparet Leah Ariana og Benjamin Brakstad Waters hygget seg på kongressen sammen med venner. Her traff de folk de kjenner godt fra menigheten de er en del av, Frelsesarmeen på Ensjø. Men de har også truffet venner fra andre steder i territoriet, som de har møtt opp gjennom årene. Begge er oppvokst i Armeen siden foreldrene er offiserer.
– Jeg jobber på Frelsesarmeen på Ensjø med ungdomsgruppe og konfirmantarbeid. Jeg er også med på noe som heter Connect i Oslo. Det er Frelsesarmeens gudstjenestetilbud for unge voksne i Oslo. Fra høsten skal jeg også være leder for ungdomsteamet Dynamo, forteller Benjamin.
Det som i mange år var Armeens storstue i Oslo, Templet korps, har nå blitt til Frelsesarmeen på Ensjø og har flyttet inn i nye lokaler i bydelen.
Det er kjekt å komme på kongress og møte den store Frelsesarmé-familien igjen og få en oppdatering på hva som skjer andre steder. Det er kjekt å se at Frelsesarmeen lever rundt omkring i hele territoriet.– Mattias Amland, soldat i Frelsesarmeen
I tillegg til ulike aktiviteter for forskjellige aldersgrupper, er det her også åpen kafé fra onsdag til lørdag. Håpet er at flere i nærmiljøet skal føle seg velkommen inn på Frelsesarmeen.
Mattias Amland er også medlem av denne menigheten. Han spiller i to hornorkestre i organisasjonen.
– Det er kjekt å komme på kongress og møte den store Frelsesarmé-familien igjen og få en oppdatering på hva som skjer andre steder. Det er kjekt å se at Frelsesarmeen lever rundt omkring i hele territoriet, sier han.
Familie fra Færøyene
Sersjant Henriette Midjord er på kongressen sammen med moren Elisabeth og døtrene Elly og Rebekka. Til vanlig leder Henriette Frelsesarmeen på Vág på Færøyene sammen med mannen Sámal.
Arbeidet på Færøyenes sørligste øy, Suderøy, bærer frukter. For eksempel har de fått flere unge juniorsoldater de siste årene, og tilbudet «Ordet på bordet» er populært. Hver tirsdag møtes rundt 40 menn for å spise, skravle, be og synge. Blant dem er både fiskere, politikere og uføretrygdede.
Her kan du lese mer om dette arbeidet, for Krigsropet har vært på Færøyene og intervjuet ekteparet (saken fortsetter under).
Kastet seg ut i ukjent farvann
Sámal og Henriette Midjord levde et forutsigbart familieliv i Tórshavn på Færøyene. En spøk forandret alt.
Lever i isolert samfunnTo til fire ganger i året hjelper Frelsesarmeen til med å arrangere felles middag for bygda. Kommunen betaler, og Frelsesarmeen arrangerer sammen med bygdefolket. Da pleier det å komme opptil 200 mennesker.
– Det er mange måter og være «fattig» på. Man kan ha lite penger, men man kan også mangle tid og sosialt samvær, for eksempel, sier Henriette.
Cirka 20 trofaste medarbeidere, soldater og tilhørige, hjelper frelsesoffiserene i arbeidet.
På Våg er vi ikke så mange i Frelsesarmeen, men vi jobber hardt. Og da er det godt å se at det er flere som jobber for det samme.– Henriette Midjord, korpsleder på Vág, Færøyene
Både Elisabeth og Henriette gleder seg alltid til kongressen der folk fra hele territoriet møtes:
– Island og Færøyene er en del av det territoriet som Frelsesarmeen i Norge tilhører, så det er en selvfølge for oss at vi kommer på kongressen, sier Elisabeth.
Henriette synes det er godt å kjenne at man er en del av et større fellesskap.
– På Våg er vi ikke så mange i Frelsesarmeen, men vi jobber hardt. Og da er det godt å se at det er flere som jobber for det samme.
P.S.: Lyst til å lese mer om Kongress 2025? Da kan du lese saken under:
– Det viktigste er å være synlig og til stede
Lyden av motorsykler i skjønn harmoni med hornmusikk. Frelsesarmeen kan være så mye, men noe er felles: En høyere himmel over livet, et fellesskap der alle er velkomne.
Døra er alltid åpenRELATERTE SAKER
-
Når arven blir en livsviktig gave
Hva vil arven min gå til dersom jeg gir en pott til Frelsesarmeen?
-
Troen er ikke noe hokus pokus
Troen har fulgt Ståle Myksvoll Ørsnes gjennom både gode og krevende tider. Nå brenner han for å gi ungdom rom til å vokse. Han vil vise dem hvor verdien deres egentlig ligger.
-
Sammen mot ensomhet
– Jeg ser ikke på humor og sorg som noen motsetninger, sier Else Kåss Furuseth (45). Hun har mistet både sin mor og bror til selvmord, og har valgt å være åpen om sorgen og ensomheten.