– Det er en tung menneskerettighetsprofil på dette mesterskapet

– Det er sikkert folk som har følt at ingen bryr seg om dem. Plutselig blir de relevante i en sammenheng, fortsetter han om de norske og internasjonale spillerne.

500 spillere fra 48 nasjoner deltok i et Homeless World Cup 2025, som ikke bare handlet om fotball, men også om nye sjanser og håp om at det er en vei ut av rus og hjemløshet.

Eide mener fotballen er et verdensspråk fordi sporten kan utøves under alle mulige betingelser alle steder i verden. Og at arrangementet fører til felles opplevelser for mennesker, som kanskje opplever at de ellers er nederst på rangstigen og har store utfordringer i livet. Mange av spillerne har tatt sin første flytur noensinne for å delta.

– Den livsgleden de viste bare i paraden, er utrolig flott, sier Barth Eide.

Mer enn en vanlig reise

Tidligere på dagen stod utenriksministeren og ordfører Anne Lindboe, samt grunnlegger av HWC, Mel Young, og kommandørene Lisbeth og David Welander ved inngangen til arenaen for å ta imot spillerne.

Noen av fotballagene brøt ut i spontan sang og dans til ære for dem.

– Det var en veldig glad gjeng! Du kunne jo se at det var folk som virkelig opplevde at de var med på noe stort. Det er flott i seg selv å se den livsgleden, og så kan vi håpe at den kan inspirere litt, at det skapes litt mer glede i verden, sier Eide.

Under åpningstalen snakket han om at mange hadde reist langt, men at denne reisen handler om så mye mer enn turen til Norge.

 – Det er en reise opp fra rennesteinen på en måte, til å bli mer organisert og få et fellesskap.

Det er ikke sikkert at de har det så bra der de kommer fra, men de har en opplevelse av å få til noe, oppnå noe, sier utenriksministeren.  

Han tror det er teambyggende å spille på et lag.

 – Det heter jo at «enkeltspillere scorer mål, men det er lag som vinner kamper». Det er bare om du klarer å samarbeide, at du lykkes. 

Som utenriksminister var han aldri i tvil om at han skulle takke ja til å åpne VM i gatefotball 2025.

– Det var utrolig gøy å bli spurt. Jeg synes det er en imponerende bragd at man har fått dratt i gang dette samarbeidet. Kudos til Frelsesarmeen i Norge som er lokalvert. Jeg er veldig glad for at både vi i regjeringen og kommunen kan støtte opp om dette mesterskapet, sier Eide.

– Hvis det er noe verden trenger i disse dager, så er det mer enhet, fellesskap og gjensidig respekt. La dette inspirere hele verdensfotballen, sa han i sin åpningstale.

– Hvilken betydning tenker du at et arrangement som dette har for å bygge forståelse på tvers av landegrensene? 

– For det første vil det påvirke de menneskene som er med og deres støttespillere, samt familie og venner. Hvis du kommer hjem til en favela i Rio de Janeiro, er det jo stort at du har spilt fotball og formodentlig vunnet noen kamper. Men jeg tenker at i den grad dette også sprer seg og får litt mediedekning internasjonalt, er det et lyspunkt. Kanskje blir det et signal om håp og muligheter for mennesker som har opplevd vanskeligheter. 

I denne artikkelen kan du se Eide sparke i gang den internasjonale turneringen (intervjuet fortsetter under):

– Det er er fint å støtte dette mesterskapet, men det er først og fremst et frivillig arrangement hvor æren ikke skal gå til meg og regjeringen, men til alle de som legger ned masse arbeid og gjør det mulig. Så heia dem!

Fra spillere til ansatte

Utenriksministeren fikk også møte Helge og Rutha fra Frelsesarmeens gatefotball i Norge. De fortalte hvor mye denne aktiviteten har betydd i deres liv, og at de har kommet seg ut av problemer og inn i gode nettverk.

Helge var målvakt på landslaget i 2018, og spilte under VM i Mexico. Rutha forsvarte Norges ære under VM i Sacramento, USA, i 2023.

I dag er begge to ansatt i Frelsesarmeens rusomsorg. Det gjorde inntrykk på statsråden:

 – I Norge er det ofte rus som er utfordringen. Vi har ikke den typen fattigdom som andre land kan ha, men det finnes folk som kommer skjevt ut, og som kommer inn på et bedre spor takket være dere. De to spillerne jeg møtte i dag, var åpenbart eksempler på folk som har hatt et hardt liv, men som nå har fått et formål. I og for seg er det det samme hva man finner som formål, men hvorfor ikke fotball? Poenget er å bli i et fellesskap og føle at man mestrer noe og kan være med på noe organisert.

Fotballturneringen har som hovedmål å bekjempe hjemløshet.

– Norge er ganske tungt til stede i mange av de landene som har deltakere i HWC. I vår internasjonale bistandsinnsats er fattigdomsbekjempelse alltid veldig sentralt. Norge kan ikke redusere hjemløshet på hele kloden, men vi kan gi et bidrag. Vi er opptatt av forandring. Ikke bare at man lindrer nød, men legger grunnlaget for å bygge organisasjoner, bygge samfunn hvor folk finner plassen sin. Utvikle muligheter.

Utenriksministeren tror det er bedre også for alle i Norge «å bo i en verden som virker» – med mindre fattigdom og færre konflikter.

Kampen om fotballens sjel

I Homeless World Cup er fotball et middel for å føle tilhørighet og fellesskap. Det er ikke alltid tilfelle i den øvrige fotballverdenen. For noen år tilbake uttalte Barth Eide til Aftenposten at det var «en kamp om fotballens sjel». Han mente det var krefter i Europa som ville bruke fotballen til inntekt for nasjonalisme.

 – Fotball er i utgangspunktet en ekstremt inkluderende sport, nettopp fordi den er ganske klasseløs. Det kreves ikke så mye utstyr for å spille fotball. Du skal ha en ball, eller noe som ligner på en ball, så kan du begynne, sier Barth Eide.

Han påpeker at de fleste heier på landslaget sitt og er like gode venner med supportere av motstanderlaget etter kampen.

– Men det jeg uttalte meg om, er jo at en del høyreekstreme og rasistiske grupper forsøker å gå inn i den massemobiliseringen som det er å være en sunn fotballfan, og gjøre det til noe mer ekskluderende. Det er viktig å stå opp mot det, sier Barth Eide.

Han mener at Fotballforbundet i Norge har gjort nettopp det fordi de så tydelig viser at fotballen skal være inkluderende for alle. Utenriksministeren synes det er viktig å støtte opp om organisasjoner som fremmer idrettsfellesskap og sosial oppfølging. 

– Det er jo ikke noe som er mer givende for oss som regjering enn å støtte opp om noe hvor det er veldig mye innsats fra før. Du får jo mye mer igjen for støtten, fordi det er så mye frivillig arbeid og personlig engasjement.

Han stusser litt når andre i teltet begynner å le. For det utenriksministeren ikke ser, er at to kjempestore isbjørner i fotballdrakter, Frelsesarmeens maskoter William og Cathrine, er på vei inn i teltet bak ryggen hans. Og nå har tydeligvis den ene strak krus mot ministeren som snur ser brått.

– Å, hei, hei! hilser han og gir en high five til maskoten før han lar de to gatefotballspillerne i kostymer går videre for å spre fotballglede.

Inni drakten er Anita, men hun ante ikke hvem denne VIP-en var.

– Jeg pleier å si "hvem er det, og så er det Kongen, liksom", ler Anita som stilte opp i en egen sak (intervjuet fortsetter under):

– Har disse gatefotballspillerne her fra hele verden noe som verdens lederne kan lære noe av? 

– Ja, jeg tenker jo at disse spillerne kjenner seg igjen i de andres historier. De vet før de begynner å snakke sammen, at de har noe til felles. Det virket for meg som det oppstod ganske umiddelbare vennskap. Jeg tror dette er folk som er ganske tolerante. De har ikke noe stort behov for å dømme andre, sier utenriksministeren som heller ikke tror at spillerne «er så fine på det».

Han snur seg mot ansatte i Frelsesarmeen og spør: 

– Klager de på standarden på hotellet?

– Nei, de gjør ikke det, forsikres det.