Tester ut offiserslivet i ett år gjennom Dynamo
I ett år har tre ungdommer blitt kastet inn i rollen som frelsesoffiser. Hva sitter de igjen med – foruten 60 studiepoeng?
Året 2025 går mot slutten. Det er kaldt i hovedstaden. Inn på Fyrlyset, Frelsesarmeens varmestue for rusavhengige, kommer en sliten sjel. Han spør 19-åringen foran seg: «Kan jeg få litt saft? Jeg blir så tørst av å gå ute hele natta.»
Dette er en av mange situasjoner Ingrid Elida Langåker vil huske fra året i Dynamo, Frelsesarmeens ungdomsteam. Sammen med Rakel Schou Andersen og Karin Elisabet Bernhardsdottir har hun dette året fått prøvd seg som frelsesoffiser.
Nå har ungdommene satt seg ned i den romslige stua på Frelsesarmeens Offisersskole på Teisen i Oslo.
Her er også Benjamin Waters (25), som leder Dynamo – et studieår som gir et innblikk i hvordan livet som frelsesoffiser er.
I løpet av året møter deltakerne alt fra sosialarbeid og lavterskeltilbud, til ungdomsleirer og undervisning, blant annet om bibel og troslære.
– Kort sagt er ungdommene innom alt det vi i Frelsesarmeen driver med – og det i løpet av et år, sier Benjamin, som synes det har gått fint å holde styr på gjengen dette året.
– Ikke minst har det vært veldig gøy å se utviklingen fra studiestart og fram til i dag. Ganske tidlig i skoleåret ble ungdommene kastet inn i rollen som ledere på konfirmasjonsleir. Det gikk kanskje ikke helt som planlagt. Men nylig var de ledere på Tweens-helg. Det ble en positiv opplevelse, og de var så motiverte etterpå.
Utfordret på godt og vondt
Den omtalte konfirmasjonsleiren i fjor høst har utløst fnising og tørre kommentarer fra de tre Dynamo-jentene. Ingen vil helt sette fingeren på hva som gikk galt.
– Det var det første store arrangementet vi skulle ha ansvar for, forklarer Rakel Schou Andersen (20), før hun konkluderer:
– Det gikk sånn ... halvveis.
Utsagnet utløser ny latter fra Ingrid Elida Langåker (19) fra Karmøy og Karin Elisabeth Bernhardsdottir (22) fra Færøyene.
– Ja, ja. All erfaring er god erfaring, konkluderer Ingrid Elida.
Hun søkte Dynamo fordi hun ønsket å utfordre seg selv som leder.
– Jeg ønsket også å lære mer om hvordan jeg kan forkynne for barn og unge.
Hun har vært med i Frelsesarmeen hele livet og har nær familie som er offiserer.
Rakel er såkalt offisersbarn og har flyttet en del rundt i landet, siden frelsesoffiserer kan få oppgaver ulike steder.
Det er jo krevende med ansvar. Det å teste noe man kanskje ikke har gjort før, som å være konfirmasjonslærer. Jeg har lært mye.– Rakel Schou Andersen, deltaker i Dynamo
– Jeg har jo visst om Dynamo veldig lenge. Jeg tenkte at det virket som et spennende år, og jeg ville prøve noe nytt og utfordre meg selv etter videregående.
– Skjedde det?
– Det er jo krevende med ansvar. Det å teste noe man kanskje ikke har gjort før, som å være konfirmasjonslærer. Jeg har lært mye.
Karin Elisabet (22) er den eldste deltakeren og den som bor lengst unna hjemstedet sitt på Færøyene.
Jeg manglet noe å gjøre, og så var det noen som anbefalte Dynamo til meg. Jeg synes det virket som et annerledes og spennende år.– Karin Elisabeth Bernhardsdottir, deltaker i Dynamo
– Jeg manglet noe å gjøre, og så var det noen som anbefalte Dynamo til meg. Jeg synes det virket som et annerledes og spennende år. Jeg er også oppvokst i Frelsesarmeen og kjenner organisasjonen godt.
En vanlig dag?
En uke i Dynamo varierer mellom undervisning og praksis. Dette vårhalvåret deltar de i Lillestrøm korps én dag i uka. I tillegg har Rakel og Karin Elisabet praksis på Haugenstua, mens Ingrid Elida er med på småbarnssang og ungdomsklubb i Frelsesarmeen på Ensjø.
Ungdommene synes det er fint å få prøvd seg i ulike arbeidsoppgaver og finne ut hva de passer best til. De har også en mentor som de kan snakke med og søke råd hos.
– Hvis vi møter utfordringer eller noe som er vanskelig, kan mentoren komme med tips om hvordan vi kan lære av det, vokse og komme videre, sier Ingrid Elida.
Ungdommene har også hatt to ukers praksis ulike steder i landet:
- Rakel i Haugesund
- Karin Elisabet i Stavanger
- Ingrid Elida i Trondheim
Rakel synes det var både spennende og skummelt å bli sendt alene til et sted hun ikke kjente noen.
– Det var en overgang fra å være et team til å stå alene. Det var for at vi skulle se hvordan det er å være offiser. Vi fikk testet litt forskjellig. Det var spennende.
– Hva sitter dere igjen med etter denne praksisen?
– Offiserer gjør mye forskjellig! Det er i alle fall ikke en kjedelig jobb, fastslår Rakel.
– Det er også en veldig praktisk jobb. Det er mye som skal ordnes, sier Ingrid Elida.
Ingen dager er like. Du kan ha noen planer på forhånd, men så ender du opp med å løse det helt annerledes likevel.– Ingrid Elida Langåker, deltaker i Dynamo
Hun har oppdaget at det ikke bare er mennesker man skal ta vare på. Som «frelsesoffiser- light» må man også sørge for at rom varmes opp, at stoler settes på plass, at kaffen settes på – og mange andre små og store gjøremål.
– Ingen dager er like. Du kan ha noen planer på forhånd, men så ender du opp med å løse det helt annerledes likevel, sier Karin Elisabet.
Sosialarbeid på timeplanen
Det første halvåret hadde Dynamo-teamet praksis i Frelsesarmeens sosialarbeid, både på lavterskeltilbudet Fyrlyset og på Migrasjonssenteret for mennesker med begrensede sosiale rettigheter i Norge.
– Da fikk vi se en annen side av arbeidet Frelsesarmeen gjør, et arbeid mange kanskje glemmer litt. Det var veldig spennende, sier Rakel.
Karin Elisabet beskriver den delen av skoleåret som en god og positiv opplevelse hun har vokst på. Ingrid Elida har mange inntrykk fra Fyrlyset. Ett av dem er historien om da dørene ble åpnet en kald vintermorgen, og en mann som hadde gått ute hele natten spurte henne om saft.
– I det ene øyeblikket kunne vi treffe treåringer i menighetslokalet som ville synge sanger med oss. I det neste møtte vi rusavhengige som knapt hadde hørt om Gud.
– I tillegg møtte vi mennesker på Migrasjonssenteret som ikke forstod verken norsk eller engelsk, sier Karin Elisabet.
– Da må man finne andre måter å snakke på. Så ja – det å være i Dynamo innebærer veldig mye forskjellig, sier Rakel.
En mengde med ledertrening
Det står mange tema på timeplanen, blant annet sjelesorg – som deltakerne skal ta fatt på siste del av året. Lærer Benjamin forteller at barne- og ungdomsledere møter folk i ulike livssituasjoner, mange av dem med behov for å snakke med noen.
– Det å utruste ungdommene til å ha slike samtaler på gode måter, hvor de også kan ivareta seg selv, er et viktig mål, sier han.
Han mener det er nyttig at deltakerne har blitt vant til å ha en mentor å reflektere sammen med.
Jeg tror man skal lete lenge etter et år med like mange muligheter som Dynamo.– Benjamin Waters, leder for Dynamo
– Hvor viktig er det for Frelsesarmeen å ha et team som Dynamo?
– Vi har behov for ledere som kjenner alle delene av Armeen. Vi ønsker å være én Armé, ikke bare masse utposter. De som har en utdanning der de har vært innom det meste, kan bli en ressurs. Det er også viktig å ha unge som kan overta ansvar i barne- og ungdomsarbeidet når folk som meg begynner å bli for gamle, sier han med et smil.
Men selv om man ikke ser for seg å bli frelsesoffiser etterpå, mener Benjamin at året er svært nyttig.
– Dynamo handler først og fremst om å utvikle seg. Deltakerne lærer mye om ledelse og sjelesorg. Det er en hel pakke av utfordringer som handler om personlig utvikling. Han tror mange unge tenker at de ikke kan bli ledere.
– Men det tror jeg de aller fleste kan. Man må bare få muligheten og oppdage at man mestrer mer enn man trodde. Uansett hva man velger etter Dynamo – teologi, offisersskole, elektriker eller noe helt annet – er det nyttig å ha opplevd mestring.
Genuin interesse for tro
Man må ikke være personlig kristen for å søke Dynamo, men man bør ha en genuin interesse for tro og forstå at den er en viktig del av Frelsesarmeen.
Årets tre deltakere er åpne om sin personlige tro. Karin Elisabet har hatt den siden hun var 14.
– Jeg er oppvokst i Frelsesarmeen, så jeg har alltid visst om Gud. Men troen ble personlig da livet ble utfordrende. Jeg begynte å lytte til det som ble sagt på gudstjenesten og ble interessert. Men troen ble personlig da livet ble utfordrende, og jeg møtte Gud i den tiden. Siden da har jeg ikke vendt ryggen til Gud.
Rakel har også en tro som har utviklet seg over tid.
– Jeg trodde nok ikke på Jesus selv før jeg var 16. Før det sa jeg at jeg var kristen fordi foreldrene mine var det. Men så blir man eldre og finner ut av ting selv. Jeg fikk flere kristne venner og begynte på LUP, Frelsesarmeens ledertrening. Da innså jeg at jeg faktisk tror på Gud.
Ingrid Elida har alltid tenkt at Gud finnes.
– For meg er det ikke logisk at han ikke finnes. For hver dag jeg har blitt eldre, har jeg blitt tryggere og tryggere på det. Det var en periode der jeg ikke følte meg verdig Guds nåde, og da tok jeg litt avstand. Men jeg fant ut at jeg ikke klarer meg uten ham.
Hun opplever at troen går i bølger.
– De gangene livet mitt har sett bra ut utenfra, er ikke nødvendigvis de gangene jeg egentlig har hatt det best. Det er i de periodene hvor jeg har vært avhengig av Guds nærhet at jeg har hatt det best, selv om det sett utenfra har kunnet virke som en dårlig periode.
Veien videre
Deltakerne vil varmt anbefale et år i Dynamo.
– Siden Frelsesarmeen er så stor, med så veldig mye forskjellig, så føler jeg at den har noe å tilby alle. Samtlige kan finne noe de passer til, er gode på, eller kan bidra med, sier Rakel.
Det er bare noen måneder igjen av Dynamo-året.
Karin Elisabet vet ennå ikke hva hun vil til høsten. Rakel planlegger å søke lærerstudiet og tror Dynamo-året kommer godt med der.
– Jeg kommer også til å gå på møter i Frelsesarmeen og bidra der.
Ingrid Elida har planer om å studere teologi.
Lærer Benjamin har bare gode ord når han sender dem videre og håper nye ungdommer til høsten vil våge å prøve seg som lightversjoner av frelsesoffiserer.
– Jeg tror man skal lete lenge etter et år med like mange muligheter som Dynamo.
Rakel får siste ordet:
– Vi har fått prøve alt.
randi.bjelland@frelsesarmeen.no
RELATERTE SAKER
-
Fanget oppvekst i fattigdom på film
Mikal tilbragte barndommen på et motellrom. I tre år dokumenterte Monica Strømdahl guttens hverdag. Livet var fastlåst. Hun tror alle som vokser opp i fattigdom, kan kjenne seg igjen i hjelpeløsheten. – Frivilligheten er livsviktig for slike barn, sier hun.
-
Barn lider under ustabile og utrygge boforhold
– Hver dag møter vi familier som ikke klarer å dekke grunnleggende behov – langt mindre sikre barna stabile og trygge hjem, sier Bente Vaage, områdeleder for forebyggende arbeid.
-
Empati på timeplanen
Ungdomsskoleelever ved Brannfjell og Apalløkka skole har i valgfaget «Innsats for andre», samlet inn varme klær og laget matpakker til gjestene på Fyrlyset – Frelsesarmeens kontaktsenter for mennesker med rusutfordringer i Oslo.