Julegrantradisjon startet med en engasjert kvinne

Innendørs juletrær hadde vært vanlig i utlandet siden 1600-tallet – og i Norge siden tidlig på 1800-tallet. Men da julegrytas mor, oberst Othilie Tonning, tok initiativ til å få reist en julegran utendørs, og attpåtil på selveste Universitetsplassen i Oslo, var dette noe nytt.

Allerede i 1901 hadde hun tatt initiativ til å sette ut gryter for å samle inn penger til byens fattige. Det første året var målet å samle inn til mat og brensel til 400 familier – et mål som ble nådd med god margin. Les mer om julegryta her!

Betydningen av et hjem

Othilie Tonning var opptatt av hjem og boforhold. Hvordan skulle kvinner og barn få beskyttelse i hjem og arbeidsliv? Hvordan skulle barn i fattige og belastede familier få bedre oppvekstvilkår? Hun var videre særlig opptatt av boforholdenes betydning for folks verdighet. Ikke minst for ugifte mødre, som Tonning var særlig opptatt av å gi gode og trygge rammer mot samfunnets fordømmelse, så de kunne arbeide og forsørge både seg og barna sine. I hjemmene hun etablerte ble det lagt stor vekt på at de skulle ha det like fint som borgerskapet hadde det i sine hjem. Tankegangen ble også overført til aldershjemmene, som i lange tider hadde gått under navnet «Fattighus» men som i Frelsesarmeens regi fikk navn som «Kveldssol».

Et symbol på håp, inkludering og omsorg

Å legge vekt på julepynting og juletre passet inn i denne tankegangen. Når juletreet først kom til Norge, var det naturlig nok først i de bedrestilte hjemmene. At det ble reist og pyntet et juletre for de fattige og utstøtte handlet om deres verdighet og å ønske å plassere dem i sentrum for julens glede, og at de skulle få erfaring av et julepyntet hjem.

Dette perspektivet ble utvidet ytterligere når treet ble flyttet ut i det offentlige rom, så grupper av samfunnet som ikke hadde mulighet for å ha et slikt symbol hjemme i stua, også kunne få ta del i julegleden. Slik ble treet et symbol på håp, inkludering og omsorg for andre mennesker.

Med rådhus og slott

Det fortelles at Othilie Tonning selv var med ut i Nordmarka for å felle det første treet. Fra 1927 har Oslo by skjenket treet. Fortsatt i dag er det slik at Oslo kommune feller, frakter og pynter treet, mens Frelsesarmeen står for selve arrangementet rundt julegrantenningen, med besøk fra byens ordfører.

Ved det kongelige slott, ikke mange meter unna, er det en medarbeider som har som oppgave å følge med på når Universitetsplassens tre tennes, for umiddelbart å tenne treet på slottsbalkongen. Det er videre dokumentert at også Dronning Maud støttet julegryta. Så lenge hun levde, gikk dronningen personlig til juletreet på Universitetsplassen for å legge sitt bidrag i slumsøstrenes julegryte.

Informasjon om årets julegrantenning på Universitetsplassen søndag 3. desember finner du her: Julegrantenning på Universitetsplassen

Landet rundt

Frelsesarmeens slumsøstre tok med seg ideen rundt omkring i landet hvor de var engasjert med julegryter, og fortsatt er Frelsesarmeen direkte involvert i julegrantenninger et tyvetalls steder i landet.

Trygg tradisjon

Julegrana har blitt reist hvert år siden. Også under krigen er det rapporter om at treet var på plass.

Kilder:

• Vår norske jul, Olav Bø, Samlaget 1984.

• Julen i norsk og utenlandsk tradisjon. Knut Anders Berg, Liv Berit Tessem, Kjetil Wiedswang. Gyldendal Norsk Forlag 1993

• Slottsliv: Fra Carl Johan og Désirée til Harald og Sonja. Annemor Møst. Schibsted, 1998.

• Doktorgradsstipendiat Marta Maria Espeseth