Julegryta Takk for gaven

Julegryta

Her kan du lese mer om julens varmeste dugnad − og historien bak.

Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

Har du også et forhold til julegryta? Siden 1901 har den vært satt ut på gatehjørner og torg av Frelsesarmeen. For mange byr den på julestemning og juletradisjon, men for andre betyr den noe så viktig som mat, varme klær − og verdighet. Siden starten har det norske folk deltatt i dugnaden som gjør samfunnet vårt varmere, og forskjellene mindre.

Vil du gi en gave i julegryta?

julegryta
Hvert år legges det ned over 16 000 dugnadstimer for å betjene julegrytene slik at de som gir får en takk. (Foto: Lars Kristian Singelstad)

Fattigdom og nød i 1891

I 1891 var USA rammet av depresjon. Ruth og Joe McFee, som ledet Frelsesarmeens menighet i den fattigste delen av San Francisco, ønsket å hjelpe de sultne, syke og arbeidsløse. De bestemte seg for å stelle i stand en julemiddag, men hvordan skulle den finansieres? Joe kom på at han hadde sett en gryte plassert ved et veikryss, til inntekt for et veldedig formål. McFee plasserte en stor gryte på fergeterminalen, der pendlerne kom inn hver morgen. På en plakat stod det «Hold gryta kokende». l løpet av desember fikk de inn så mye penger at de kunne servere julemat til hele 1400 personer.

Julegryta ved universitetsplassen
Julegryta ble satt ut første gang i 1901 for å samle inn penger til mennesker som trengte en håndsrekning. I vår tid trenger fortsatt mennesker din hjelp. Pengene du gir blir til mat, klær, fyringsved, fritidstilbud, sosiale møteplasser og annen økonomisk hjelp. (Bildet er tatt av Anders Beer Wilse i 1910.)

Julegryta til Norge

Othilie Tonning ledet Frelsesarmeens sosialarbeid blant kvinner i Norge. Hun så julegryta som en løsning for å skaffe midler til arbeidet i Oslo. «Frelsesarmeen her i byen vil i år på en ny og original måte forsøke å samle inn penger til hjelp for fattige til julen», skrev bladet Norske Intelligenz-seddeler i november 1901.

«Stabskaptein frøken Tonning meddelte oss i dag, at man har fått politimesterens tillatelse til rundt omkring i byen å anbringe gryter, hengende i et stativ, på hvilket man vil feste en plakat med innskriften: Til julemat for fattige (...) Målet er kroner 2000, for å kunne gi 400 fattige familier en sorgfri jul hva mat og brensel angår».

Slumsøstrene kunne i januar 1902 dele ut matposer og kull til 420 av hovedstadens fattigste familier.

Du holder gryta varm fortsatt

Takket være mange gavmilde mennesker, holdes julegryta fortsatt varm over 250 steder i Norge i løpet av desember. Og heldigvis holdes også dugnadsånden fortsatt godt i hevd, for til å stå ved julegrytene finner du mange som gjør en innsats. Over 16 000 timers dugnad blir lagt ned av både ansatte og medlemmer i Frelsesarmeen, samt frivillige, idrettslag, politikere og andre fantastiske ildsjeler som gjør det mulig å vokte grytene over alt, og som hjelper oss å takke personlig for ethvert bidrag.

Matutdeling slumstasjonen 3
Matutdeling er for mange vi møter et helt nødvendig bidrag. (Foto: Kristianne Marøy)

Hjelper mennesker som trenger det gjennom hele året

I fjor (2019) fikk 15 000 husstander bistand før jul. Det ble delt ut over 21 000 julegaver og servert 2500 julemiddager.

Pengene i gryta går derimot ikke kun til hjelp i jula, men skal rekke gjennom hele året til sosialt arbeid på lokalt plan. Det du gir kan blant annet bli til mat og klesutdeling, til hjelp for mennesker i annen kortssiktig økonomisk nød.

Pengene i gryta sender flere hundre barn og voksne på ferie hvert år, blir til norskundervisning og økonomikurs. De gjør at vi også kan drive viktig integrerings- og inkluderingsarbeid.

Pengene du gir, kan bli en god støtte i livsviktig rusomsorg og ettervern.

Nøden er der fortsatt, og takknemligheten stor for gavene i gryta!

Elijn Herikstad ved julegryta

Vil du også gi i julegryta?

Pengene går til hjelpetrengende gjennom hele året. Takk for at du hjelper oss å hjelpe!

Gi støtte

RELATERTE SAKER