Julegryta

Over 16 000 timer med dugnad blir årlig lagt ned av medlemmer og ansatte i Frelsesarmeen, idrettslag, politikere og frivillige ildsjeler. Julens varmeste dugnad lever i beste velgående også i 2023 – hele 123 år etter at den første julegryta ble satt ut for å hjelpe trengende.

Vil du gi en gave i Julegryta?

For mange byr den på julestemning og juletradisjon. For andre betyr den noe så viktig som mat, varme klær og verdighet. Årets viktigste julegave hjelper eldre, ensomme, barn og unge gjennom hele året. Lavinntektsfamilier så vel som rusavhengige får støtte i en ellers tøff hverdag.

I fjor (2022) fikk 19 468 husstander bistand før jul. I tillegg til mat, ble det delt ut over 24 217 julegaver. Denne årlige dugnaden gjør samfunnet vårt varmere, og forskjellene mindre. Her er historien bak julegryta:

Julegryta til Norge i 1901

Othilie Tonning ledet på starten av 1900-tallet Frelsesarmeens sosialarbeid blant kvinner i Norge. Den driftige kvinnen med det store hjertet så julegryta som en løsning for å skaffe midler til arbeidet i Oslo – en idé hun hadde hentet fra USA.

Hun kontaktet pressen, og bladet Norske Intelligenz-seddeler skrev i november 1901:

Frelsesarmeen her i byen vil i år på en ny og original måte forsøke å samle inn penger til hjelp for fattige til julen (...) Stabskaptein frøken Tonning meddelte oss i dag, at man har fått politimesterens tillatelse til rundt omkring i byen å anbringe gryter, hengende i et stativ, på hvilket man vil feste en plakat med innskriften: Til julemat for fattige (...) Målet er kroner 2000, for å kunne gi 400 fattige familier en sorgfri jul hva mat og brensel angår.

Resultatet av denne aller første innsamlingen var at Slumsøstrene fikk penger nok til at de på nyåret i 1902 kunne dele ut matposer og kull til 420 av hovedstadens fattigste familier.

I 1919 tok julegrytas mor også initiativ til å få reist en julegran på Universitetsplassen i Oslo, den historien kan du lese her!

Oppsto i USA i 1891

Ti år før den første julegryta ble satt ut i Oslos gater var USA rammet av en depresjon. Ruth og Joe McFee, som ledet Frelsesarmeens menighet i den fattigste delen av San Francisco, så fattigdom og nød på alle kanter.

I 1891 bestemte de seg for å stelle i stand en julemiddag for de sultne, syke og arbeidsløse. Men hvordan skulle den finansieres? Joe kom på at han hadde sett en gryte plassert ved et veikryss, til inntekt for et veldedig formål, og tenkte det var en strålende idé.

McFee plasserte så en stor gryte på terminalen nede på havna, der pendlerne kom inn med båt hver morgen. På en plakat sto det «Hold gryta kokende». l løpet av desember fikk de inn nok penger til at de kunne gi 1400 mennesker en feiring de sent ville glemme, for alle som en kunne legge seg mette den julekvelden.

Nøden er fortsatt iblant oss, og den er voksende. Derfor er vi i Frelsesarmeen svært takknemlige for alle som gir av sin verdifulle tid ved å stå grytevakt, eller som deler med andre ved å gi en pengegave i gryta.