Linda har to barn. To døtre. Da hun for første gang flyttet for seg selv, ville hun gi dem det hun selv ikke hadde som barn. Varme votter, frukt i store skåler og niste på skolen.
– Vi var ikke fattige da barna mine ble tatt fra meg, men jeg klarte ikke å ta vare på dem, sier Linda.
Det var hun som tok kontakt med barnevernet.
– Det er sårt å gi fra seg barna sine, men jeg måtte ta et valg.
– Det var rusen som styrte meg, og da må du gjøre et valg: Barna eller rusen, og da valgte jeg rusen.
Linda begynte å drikke som ungdom, men ikke som ungdommer flest. Linda ble hekta, og hun skjønte fort at dette skulle det bli vanskelig å stoppe med.
Mellom veggene i leiligheten glemte hun tiden, mistet kontroll over årstidene og kroppen. Linda forteller at når hun ruset seg, fløt dagene inn i hverandre, og plutselig kunne hun se snøen legge seg over gressplenen.
Forrige gang hun så ut, var det fortsatt grønt.
– Jeg tenkte mange ganger på det når jeg ruset meg – at leiligheten er verdt mye. At jeg kunne solgt den for å få flere penger å ruse meg for. Det gjorde jeg ikke, og det er jeg stolt over, sier hun.
At jeg får lov til å være sammen med dem nå som jeg er edru, er jeg enormt takknemlig for.– Linda
I dag er Linda stolt av mye, og tatoveringene på armen viser det. Hun har en fotball med et ni-tall på venstre overarm. Den symboliserer to viktige ting i Lindas liv: Frelsesarmeens gatefotball, hvor hun er tatt ut til Norges landslag, og de ni årene hun har vært rusfri. Venstre arm er dekket med tall – ett fra hvert år hun har vært edru.
Mellom tallene, sommerfuglene og andre blekktegninger har hun tatovert to datoer: Dagen hun ble uniformert medlem i Frelsesarmeen og dagen barnebarnet kom til verden.
– Barna mine og barnebarnet mitt betyr enormt mye for meg. At jeg får lov til å være sammen med dem nå som jeg er edru, er jeg enormt takknemlig for.
– Å se håp, glede og takknemlighet er grunnen til at jeg er en del av dette, forteller offiserer og leder for Frelsesarmeen Rodeløkka, Irene Mathiesen (55).
Gjennom sine mange år i armeen har hun møtt mange mennesker med historier som ligner på Linda sin. Hun ser også hvilken forskjell tilbudene til Frelsesarmeen kan gjøre for Linda, og andre med lignende bakgrunn.
For Irene er alle dager i Frelsesarmeens tjeneste betydningsfulle, men julen betyr noe ekstra – også for alle de som mottar hjelp fra organisasjonen. På denne tiden dukker nemlig Frelsesarmeens Julegryter opp i bybildet. Donasjoner fra dette tiltaket legger ikke bare grunnlaget for et helt år med bistandsarbeid, men gir også mange mennesker en jul de kan glede seg til.
– Julegryta er blant årets høydepunkter, men også noe vi er helt avhengig av for å drive velferdsarbeid. Alt av penger går utelukkende til kjøp av mat, klær, julekasser, aktiviteter og annet nødvendig. Julegryta betyr mye for oss, men enda mer for andre, smiler Irene.
Din gave er til stor hjelp! Sammen hjelper vi dem som faller utenfor med mat, klær, omsorg og fellesskap.
Slik kan du gi:
Vipps til 2309
Send SMS «GAVE» til 2309 (250 kr)
Gi et bidrag til kontonummer 3000.15.07350
Eller benytt deg av giverskjemaet du finner på denne siden.
Har du behov for mat, støtte eller veiledning i en krevende fase av livet?
Finn ditt lokal korps, Frelsearmeens kirke og nærmiljøsenter, her.
RELATERTE SAKER
-
Fattigdom synes ikke alltid utenpå
Byrden av økte kostnader kjenner vi alle, men de svakeste bærer den tyngste børa. De som tidligere klarte seg akkurat, de går under nå. Sammen kan vi hjelpe folk med mat, klær og omsorg.
-
– Jeg må telle hver krone for å få pengene til å strekke til
«Tobias» (12) er et av stadig flere barn i Norge som lever i fattigdom. Mor «Julie» (44) sliter med å få endene til å møtes og skjuler situasjonen for omverdenen, og for sønnen sin.
-
Maj Britt Andersen og Daniela Reyes er årets juleartister for Frelsesarmeen
- Vi er glad musikken kan hjelpe, sier de folkekjære artistene.