Såpa Oslo 46 nett

Skummende rent alternativ

På Såpa får mennesker en ny sjanse. Her vasker de ikke bare biler – bransjen blir også renere.

• Foto: Tekst: Emmaline Sophie Hekneby/Marit Dehli-Johannesen Foto: Kristianne Marøy/Artikkelen er hentet fra Krigsropet nr 24/2021
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

Solen skinner over Alnabru i Oslo. Inne på Såpa bilpleie, som drives av Frelsesarmeens rusomsorg, høres duringen fra høytrykksspylere. I vaskehallen, bak store, høye plastgardiner, skimtes en ansatt utstyrt med vernesko, vernebriller og hørselsvern. Han står og spyler ned en sort SUV. Hallen lukter friskt, en blanding av såpe og poleringsmiddel.

– Jeg tror vi har Oslos råeste anlegg, smiler prosjektleder Pål Henriksen og ser rundt seg.

Han har funnet avlagte rør og restmaterialer og kreert en fancy resepsjon. Men Såpa er så mye mer. Snart får to deltakere kontrakt, og flere andre er på god vei. Staben vokser.

Les mer om Krigsropet her

– Hvordan skiller Såpa seg ut fra andre bilvaskfirmaer?

– Det som er sikkert, er at alle som får vasket bilen her, kan være sikre på at jobben blir rapportert inn med moms. Vi leverer rene biler, og folk skal vite at alle som jobber her har gode arbeidsforhold og mulighet for å få en kontrakt, om lysten til å jobbe, og jobbe på Såpa, er på plass. Noen vil være her på «jobbsmak» – de blir noen dager for å se om dette er noe for dem. Andre benytter Såpa i en kort arbeidspraksis. Folk rekrutteres fra Frelsesarmeens rusomsorg, eller gjennom NAV. I vinter har også mennesker som er i rusbehandling, hatt praksis på Såpa.

– Målgruppen er mennesker som har hatt utfordringer knyttet til rus og som står uten jobb. Men alle må ha en ruskontroll. Målet er å gi ordinære arbeidskontrakter til de som ønsker å jobbe på Såpa, hvor de blir opplærte i bilpleie, og blir selvgående i et trygt og godt arbeidsmiljø.

Bilentusiasten Dacio vasker en bil på Såpa vaskehall.
– Jeg har levd lenge nok på utsiden av samfunnet, så HMS og kontrakter er viktig for meg, sier bilentusiasten Dacio. Han har over 30 år med rusavhengighet bak seg, men er nå rusfri. Snart er han fast ansatt på Såpa.

Nær ved å dø

På møterommet i andreetasje drar Dacio frem en stol og setter seg ned. Han har jobbet på Såpa i en måned, og er en av to som har fått tilbud om fast ansettelse i den nye bedriften. Lunsjen er spist, og snart skal han videre for å hente en bil som skal pleies hos Såpa. Utenom lederne er Dacio den eneste med førerkort. Det betyr at en del av arbeidsoppgavene hans er å hente biler fra bilforhandleren Erik Arnesen AS – biler som skal vaskes og gjøres klar til salg. Da får han kjøre biler som Mercedes Benz AMG og Audi E-Tron.

– En gang fikk jeg kjøre en AMG, en bil til over en million kroner, det var helt konge! smiler han.

– Hvordan er tilbakemeldingene fra kundene?

– Jeg tror de er veldig fornøyde, vi prøver alltid å gjøre det lille ekstra for dem.

Dacio forteller at han ble motivert til å søke seg til Såpa fordi det er en ryddig bedrift.

– Jeg har levd lenge nok på utsiden av samfunnet, så HMS og kontrakter er viktig for meg, sier bilentusiasten.

Dacio er fra Portugal og har over 30 år med rusavhengighet bak seg.

– Jeg var 20 år da foreldrene mine flyttet til Norge for å drive restaurant. Det var da jeg begynte å ruse meg samtidig som jeg jobbet i familiebedriften.

I begynnelsen følte han at han hadde kontroll og klarte å balansere begge deler, men så tok rusen til slutt overhånd. I tolv år var Dacio inn og ut av institusjoner for rusavhengigheten sin. Han forteller at han i mange år blant annet benyttet seg av Frelsesarmeens matutdeling. Den siste tiden bodde han fem år på hospits.

– Det er to år siden jeg bestemte meg for å snu om på livet mitt, og det går mye bedre med meg. Jeg har et sted å bo, og nå jobber jeg 100 prosent her på Såpa.
– Dacio, bilpleier på Såpa


– Jeg var fryktelig tynn, hodet mitt var ikke friskt, og jeg var nær ved å dø. Det er ikke bra å bo på et sånt sted der alle driver og ruser seg.

Siste uken på hospits, våknet Dacio tre ganger på sykehus med overdoser. Da var det nok.

– Jeg skjønte selv at hvis jeg ikke stoppet dette, så var jeg ferdig.

Dacio ble satt på Subutex, en legeassistert rehabiliteringsmedikasjon og en behandlingsform for rusavhengige. Det gis regelmessig, og målet er at personen skal fungere normalt. Dosene gir ikke rus, men hindrer reseptorene slik at man ikke får abstinenser.

– Det er to år siden jeg bestemte meg for å snu om på livet mitt, og det går mye bedre med meg. Jeg har et sted å bo, og nå jobber jeg 100 prosent her på Såpa. Neste måned får jeg kontrakt! Jeg elsker denne jobben, virkelig, smiler han.

– Hva betyr det for deg å få jobb her?

– Det betyr veldig mye. Jeg elsker å kjøre bil, og jeg jobber med bra folk. De ansatte her bryr seg om oss. Her blir man tatt imot slik man er, og om man har en dårlig dag, er det lav terskel for å ta en prat. Jobben hjelper meg med å holde livet mitt i sjakk, sier Dacio.

Han har spart opp penger, og håper på å kjøpe seg bil neste måned i bursdagsgave til seg selv. Dacio forteller også at han har fått en gjeldsordning, slik at han etter tre år uten noen anmerkninger, får lån til å kjøpe seg bolig.

– Det er under ett år igjen. Jeg hadde to muligheter da jeg skulle inn i et nytt liv; det ene var å bli ufør, noe mange velger etter et langt liv med rus. Men jeg er frisk og har sett nok Netflix. Så jeg valgte det andre, jeg vil jobbe, ha gode rutiner og treffe vanlige folk.

– Hva er det du drømmer om for fremtiden?

– Å leve normalt. Jeg blir snart 51. Jeg jobber ikke for å bli rik, jeg vil bare ha et godt liv der jeg jobber i åtte timer, har åtte timer hvile og sover i åtte timer. 30 år med rus gjør at du mister alt. Jeg er skilt to ganger og har vært nær ved å dø flere ganger. Nå er det livet som er rusen min, jeg er fri, smiler Dacio og slår ut hendene.

Poul Midjord er driftsleder og her er de i full gang med bilvask
Poul Midjord er driftsleder og her er de i full gang med bilvask
Staben bygger opp kompetansen, og driftsleder Poul Midjord holder i trådene.

Kamp mot utnyttelse

Såpa er et viktig tilskudd i kampen mot både arbeidslivskriminalitet og trafficking, altså menneskehandel. Det er et faktum at sårbare mennesker utnyttes i bilpleiemarkedet. Så får du tilbud et sted om å vaske bilen din for en hundrelapp eller to, bør det ringe en bjelle.

– Dette er absolutt den bransjen der folk i stor grad blir utnyttet, sier Leif Tore Solberg, daglig leder ved Frelsesarmeens Safe House Filemon, et tilfluktssted for mennesker som utnyttes i arbeidslivet.

Rundt 25 menn som har fått hjelp på Filemon, har vært utnyttet grovt innen bilpleie.

– Hovedvekten av de som kommer til oss, er fra denne bransjen. Dette er helt klart den bransjen der mange driver i gråsonen for hva som er lovlig, og det foregår mye uverdig der.

Solberg mener bileiere på jakt etter lav pris, bør være på vakt.

– Målgruppen er mennesker som har hatt utfordringer knyttet til rus og som står uten jobb. Men alle må ha en ruskontroll.
– Pål Henriksen, prosjektleder for Såpa


– Når det gjøres opp kontant, uten at du får kvittering med moms, er det en god indikator for at her er det grobunn for useriøse aktører.

Han påpeker at det som regel er utenlandske arbeidere uten kjennskap til norsk lovgivning, som havner i disse jobbene.

– De er fornøyde bare de kan få et sted å jobbe, og er ikke i posisjon til å stille krav til arbeidsgiver.

– Hvorfor er arbeidstakerne så ubeskyttet i nettopp dette markedet?

– Fordi det ikke er avtalt noen minstelønn. Du kan sette opp en kontrakt og ansette noen helt lovlig for 20 kroner timen. Dermed blir det sosial dumping. Innenfor gartneri og renhold har du en lovpålagt minstelønn, men når det ikke finnes, som her, blir det fort utnyttelse av mennesker. Det er heller ikke krav til fagkunnskap eller språk, men det gis rask opplæring, og dermed kan man ha rask gjennomtrekk.

Leif Tore Solberg ønsker derfor Såpa velkommen som en ryddig og seriøs aktør.

– Ikke minst driver de på en verdig måte og overholder kravene til kjemikalier og verneutstyr. Det er klart at det koster mer å få vasket bilen sin der, men det koster hvis man skal drive lovlig og ikke vil utnytte mennesker.

Prosjektleder Pål Henriksen har et snart 40 år gammelt fagbrev som biloppretter før han ble sykepleier og diakon. Her står han med en kopp kaffe i den nye vaskehallen.
Prosjektleder Pål Henriksen (t.h) har et snart 40 år gammelt fagbrev som biloppretter før han ble sykepleier og diakon. Han har hele yrkeslivet jobbet med mennesker som sliter med å passe inn i A4-livet.

Vil rydde opp

Pål Henriksen på Såpa vil snusket til livs og slår et slag for «ren bil med god samvittighet».

– Bransjen er under myndighetenes lupe for skatteunndragelser, for det er lett å gjemme seg bort.

Han vil ha bilpleie opp på et høyere faglig nivå, slik at folk kan ta fagbrev. Dette ønsket deles av den seriøse delen av bilbransjen.

– Det er på høy tid! Blir det fagbrev på bilpleie, er det lettere å fjerne useriøse aktører på markedet og øke stoltheten i å drive med bilpleie. Det er også snakk om sertifisering av bilpleiebedrifter. Det blir da stilt krav til bokføring, arbeidsforhold, utslipp og kompetanse. Vi vil være med å rydde opp i bransjen, vise at det går an å drive seriøs bilpleiebusiness med gode arbeidsforhold, og vi vil være de første til å justere noe for å bli sertifisert. Såpa skal være et kvalitetsanlegg.

– Vi leverer et proft resultat, lover Pål.

– Mange tror bilpleie dreier seg om svamp, bøtte og å kunne gni litt på lakken. Men innen bilpleie er det mange disipliner som skal læres. Du må kunne polering og ripekorrigering, kjenne til ulike poleringsmidler ut fra lakkens tilstand, bruke riktige avfettingsmidler og kjenne til produktene for bilvask. Det samme gjelder for bilene innvendig; du må ikke ødelegge materialene, men vite hvordan du håndterer skinn og ulike stoffer. Ellers kan du fort redusere verdien på bilen.

Staben bygger opp kompetansen. Driftsleder Poul Midjord holder i trådene. Sigurd Hauge fra Erik Arnesen AS er fagansvarlig, mens prosjektleder Pål har et snart 40 år gammelt fagbrev som biloppretter før han ble sykepleier og diakon.

– Jeg har hele yrkeslivet jobbet med mennesker som
sliter litt med å passe inn i A4-livet. Derfor ønsker han å fortelle politikerne om utfordringene de opplever i rusomsorgen.

– Det er krevende når vi får tilskudd det ene året, mens beløpet kanskje er halvert det neste. Vi må gi folk ansettelser som er forutsigbare, understreker han.

Sigurd Hauge fra bilforhandleren Erik Arnesen AS er fagansvarlig på Såpa. Her sitter han i en grå bil utenfor Såpa vaskehall
Sigurd Hauge fra bilforhandleren Erik Arnesen AS er fagansvarlig på Såpa.

Gode kunder

Hovedoppdraget er å gi bilpleie til nyere bruktbiler fra firmaet Erik Arnesen AS. Bilforhandleren har investert en halv million i utstyr på Såpa og bidrar faglig ved at en ansatt derfra underviser i faget.

– Uten dem hadde det vært krevende å etablere oss. De tar sosialt ansvar og ønsket seg en seriøs aktør. Dette gjør de fordi de har tro på samarbeidet, at mennesker kan få arbeidskontrakt, oppleve mestring og lære seg faget bilpleie.

Team på to og to skal sørge for pleie av flere hundre biler i året.

– Vi skal stå side om side og jobbe sammen. Vi har et stort krav på oss til å levere mange biler og tjene penger slik at utgifter kan betales. Samtidig er det et nonprofitt-foretak.

Men Såpa er også åpen for «Hvermansen». De første månedene banket flere på og ønsket bilvask, men måtte vente til staben var utvidet. Nå satser de på markedsføring via Facebook og tror på jungeltelegrafen. Problemet er ikke nok kunder, men å ta unna for behovet. På veggen henger et håndskrevet notat med overskriften

«Verdier»:

«Alle skal lykkes med arbeidet – vi hjelper hverandre.

Vi leverer topp kvalitet.

Sammen skaper vi et godt arbeidsmiljø.

Vi lærer av hverandre.

Vi møter kunden med høflighet, et smil og respekt for andres bil.

Når vi er på jobb, da er vi på jobb.

Trenger du en prat, så tar vi en prat.

Vi skal, vi vil, vi gjør.»

Dette er punkter som gjenspeiler Frelsesarmeens verdisyn. Staben på Såpa følger tett opp de nyansatte og vil være der for dem på både gode og utfordrende dager.

– Det tar tid å komme tilbake i arbeidslivet for mennesker som ikke har jobbet på noen år. Vi vil ha en høy himmel over personalpolitikken, for vi vet at mennesker som har hatt rusutfordringer, kanskje trenger å gå noen ekstra runder.

Jobben hjelper meg med å holde livet mitt i sjakk, smiler Dacio, som sitter i en bil inne i vaskehallen
Jobben hjelper meg med å holde livet mitt i sjakk, smiler Dacio, som sitter i en bil inne i vaskehallen
– Jeg elsker å kjøre bil, og jeg jobber med bra folk. De ansatte her bryr seg om oss. Jobben hjelper meg med å holde livet mitt i sjakk, smiler Dacio.

Mer enn bare sjefer

I vaskehallen sitter Francisco i passasjersetet på en Volkswagen ID.3 og tørker over dashbordet med en klut. Han har jobbet på Såpa i seks uker og har takket ja til tilbudet om fast stilling.

– Jeg blir veldig stolt av meg selv, at jeg klarer å komme hit og utføre oppgavene mine. Jeg får en følelse av at det jeg gjør er viktig. Det er ikke bare vasking av biler, det er et fag som krever kompetanse. Jeg føler jeg får selvtilliten tilbake.

Francisco studerte kunst i hjemlandet Cuba, og reiste til Danmark på en kunstutstilling i 2005.

– Systemet i Cuba gjorde tiden min der vanskelig. Jeg bestemte meg for å ikke dra tilbake til hjemlandet, og kom meg til Norge. Her har jeg bodd siden.

Det var utfordrende å møte på en helt ny kultur, og kun snakke spansk.

– Jeg jobbet litt i starten, men da jeg fikk midlertidig oppholdstillatelse, fikk jeg ikke jobbe mer. Det var da jeg begynte å slite med rus, sier Francisco.

Han forteller at jobben på Såpa hjelper ham med å holde seg rusfri. Det har vært viktig for Francisco å lære de små tingene først, som å komme på jobb, noe som var vanskelig i starten.

– Her er de opptatt av at vi skal få god opplæring, og har samtidig forståelse for de som kanskje ikke har jobbet på en stund. Jeg hadde ikke vært klar for å gå inn i en jobb med for strenge rammer med én gang. De ansatte er flinke og er mer enn bare sjefer. De får nærmest en farsfigur-rolle. Jeg føler jeg kan være helt ærlig om hvordan jeg har det, og de lytter til meg.

Han blir stille et øyeblikk.

– Å gå fra å ikke jobbe i det hele tatt, til å jobbe åtte timer om dagen, det er stort. Det går veldig bra med meg nå, men det kommer bare til å bli bedre og bedre.

– Hva er det du liker best med jobben?

– Jeg liker å jobbe fysisk. Det er en god følelse å gjøre en bil ferdig og se at det blir et godt resultat, sier han.

Francisco har ikke førerkort, men er glad i bil. Han smiler:

– Det er gøy å jobbe med nye modeller, den jeg vasker nå er kjempefin. Noen ganger setter jeg meg bak rattet på en bil og tenker: «Det hadde vært moro å ha en sånn en dag, denne hadde vært fin for meg!» ▪

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent

RELATERTE SAKER