Vil du gå på vannet?

Den vestlige verden er fullstappet av fraser og uttrykk som stammer fra Bibelen. Flere universiteter internasjonalt har «The truth will set you free» som motto. I Norge bruker vi gjerne ordet «ramaskrik» når vi uttrykker sterk misnøye. Når vi står overfor noe som virker umulig, og som krever stort mot eller tillit, snakker vi gjerne om å «gå på vannet».

Les mer om Krigsropet her

– Disiplene var nok dødsslitne da Jesus kom gående mot dem midt på natta, sier Jostein Nielsen.

– De hadde sannsynligvis kjempet mot vinden i mer enn seks timer.

Da disiplene dro ut fra land, hadde Jesus blitt igjen for å be på fjellet. Jostein tror at han ba om styrke for vennene sine, som ville få det tøft ute på vannet – og samtidig en leksjon i det å tro.

– Når Peter sier: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet», så er det et utrolig sterkt uttrykk for det å tro. At Jesus sin respons, «Kom!», var nok til å få ham til å forlate båten uten å nøle, bekrefter Peters tro, sier han.

– Et ord fra Jesus er ofte det eneste som trengs.

Jesus går på vannet

Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Da kvelden kom, var han der alene. Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne.

«Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst. Men i det samme talte Jesus til dem:

«Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!» Da sa Peter til ham:

«Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»

«Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus.

Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!»

Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa:

«Du lite troende – hvorfor tvilte du?» Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. Men de som var i båten, tilba ham og sa:

«Du er i sannhet Guds Sønn!»

(Matteus 14,22–33)

Midt i alt

«Det er farlige saker det, Frodo, å gå ut av døren. Der setter du foten på veien, og hvis du ikke passer på hvor du setter føttene, kan ingen vite hvor du blir revet med hen.» Bilbo Baggins berømte utsagn fra Ringenes Herre uttrykker en følelse som mange kan kjenne seg igjen i, og noen ganger bli overveldet av. Spesielt når det en møter på veien, virker uoverkommelig.

– Peter våger seg utpå, men begynner å synke når han ser hvor hardt det blåser. Hvordan kan vi relatere det til våre egne liv?

– Alle mennesker møter motvind i livene sine. Ingen, heller ikke kristne, er fritatt fra problemer og lidelse.

– Hva forteller det oss at vinden stilnet da Jesus kom opp i båten?

– Det er et optimalt bilde på hva det betyr å ha Jesus om bord i sitt eget liv, to tusen år etter hendelsen på Genesaretsjøen. Selv om vi merker at vi synker, så er han der midt i uværet, og midt i tap, terror og meningsløshet.

Jostein tenker tilbake på da han og kona Magna var i Istanbul i 2016, hvor de opplevde skrekken ved å være i nærheten av en selvmordsbomber. Sprengstoffet gikk av, og nordmannen ble skadet i kneet. Prosjektilet hadde passert en millimeter fra hovedpulsåren. Likevel kjente ekteparet Guds nærvær midt i alt kaoset.

– Vissheten om at Jesus med sin Ånd, bor i min ånd, gir trygghet og fred i de mest utenkelige situasjoner.

Å våge

Når Peter begynner å synke, strekker Jesus ut hånda og redder ham fra dypet. Så stiller han et interessant spørsmål: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?».

– Jeg tror Jesus hadde et glimt i øyet da han sa det, og at det ikke var manglende gudstro han siktet til, men heller det at Peter sannsynligvis tenkte: «Dette klarer ikke jeg!», sier Jostein og poengterer at vi ofte tror at vi må redde oss selv i alle situasjoner.

– Har du selv opplevd situasjoner hvor du «går på vannet», hvor du tar et steg ut i det usikre, i tillit til Gud?

– Ja, flere ganger, smiler han og gir et eksempel: I 2004 stod han på talerstolen under et kristent møte i Oslo med 1500 mennesker til stede. Da fikk han høre fra Gud, som ba Jostein om å snakke direkte til en bestemt person i salen. Selv om det var imot hans egne prinsipper å gjøre noe slikt, siden hele forsamlingen hørte på, valgte obersten likevel å gå ut av «båten». Flere år senere fikk han høre om hvor nøyaktig og viktige ordene hadde vært for vedkommendes livsvalg.

– Det handler om å reagere når Gud ber oss om noe som gjør at vi må ut av komfortsonen. Da skjer det ting som bare kan forklares med at Gud står bak.

For Ola og Kari

Verden kan være hard, brutal – og ensom. I fjor, rett før jul, ble flere tusen voksne mennesker i Oslo, Agder, Nordland og Vestland invitert til en spørreundersøkelse om smitteverntiltak, livskvalitet og psykisk helse. Det kom blant annet frem at 1 av 3 studenter er ensomme. Livets uforutsigbarhet og farer kan slå hardt ned på enhver.

– Hva ønsker Jesus å lære oss med den aktuelle bibelhistorien?

– Jeg tror det aller viktigste er å koble den sammen med misjonsbefalingens siste setning, som også er avslutningen på Matteus-evangeliet: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende», sier Jostein.

– Det betyr at om man befinner seg i samme situasjon som Peter, uten fast grunn under føttene, så er Jesus like nær oss som han var Peter den gang.

– Hvorfor er historien relevant for Ola og Kari Nordmann i dag?

– Troen handler om å våge. Filosofen Søren Kierkegaard sa: «Å våge er å miste fotfestet for en stund; å ikke våge er å miste seg selv.» Jeg tror både Ola og Kari er redde for å miste seg selv.

Han siterer videre fra Kierkegaard: «Uten risiko, ingen tro.» Obersten sier det er viktig å våge noe som er større enn det en kan klare å gjøre på egenhånd.

– Dersom man som kristen bare holder seg til de tingene man vet en kan klare selv, da blir det jo vårt verk, og ikke Guds.

Han påpeker at bildet med å forlate en trygg båt for å spasere på en opprørt sjø, er et fantastisk godt bilde på å vandre i tro.

– De fleste kan «trå vannet», noen kan til og med klare det lenge, men ingen kan «spasere på vannet» uten Gud.