Frelsesarmeens innsats synliggjort i ny politirapport

Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) utga i juni 2021 sin årlige tilstandsrapport på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD). Rapporten er ment å danne grunnlag for kunnskapsbaserte prioriteringer og mer målrettede tiltak, både for ansvarlige myndigheter og organisasjoner som skal forebygge og bekjempe menneskehandel, og bistå og beskytte ofrene. KOM er administrativt underlagt Politidirektoratet.

I rapporten kan man lese følgende om Frelsesarmeens innsats, først om Safe House Filemon:

Frelsesarmeen har siden 2016 fått tilskuddsmidler fra JD til et botilbud for menn utsatt for tvangsarbeid eller -tjenester, Safe House Filemon. Prosjektet har i dag 6-7 plasser tilgjengelige for hjelpetiltak som identifiserer menn i målgruppen. Botilbudet er døgnbemannet og ligger på hemmelig adresse i Oslo.

4 av plassene på Filemon er rettet mot de som har søkt eller fått innvilget tillatelse i refleksjonssporet. Det tilbys motiva- sjons- og kartleggingssamtaler, tiltak for å styrke boevneog egenomsorg, aktivisering og bistand i kontakt med offentlige instanser og helsetjenester. Gjennom et samarbeid med Fretex og andre aktuelle bedrifter er Filemon med påå tilrettelegge for arbeidspraksis for beboerne, som ledd i aktiviseringsprosessen og for å styrke egenomsorg.

Safe House Filemon har siden juli 2018 åpnet for å kunne ta imot menn, over 18 år, på kort varsel til avklaringsopphold når det foreligger indikasjoner på mulig menneskehandel.3 av plassene på tiltaket er forbeholdt slike avklarings- opphold. Denne avtalen er i samarbeid med HTSO ved NAV Grünerløkka.

I 2020 bodde 6 menn med oppholdstillatelse i refleksjons- sporet på Filemon, nær som i 2019 (5 menn). 4 av mennene flyttet inn i 2020, mens 2 hadde bodd der siden 2019. 4 var antatt utnyttet til arbeid og 2 til tjenester. 3 var fra østeuro- peiske land, 2 fra asiatiske land og 1 fra et afrikansk land. De var i alderen 27-47 år.

I tillegg bodde 10 menn og 1 kvinne i kortere tid på tiltaket uten først å ha søkt om refleksjonsperiode, såkalt avklaringsopphold. Alle var henvist til tiltaket som følge av mulig utnyttelse til arbeid. 10 var fra østeuropeiske land og 1 fraet asiatisk land, og de var i alderen 18-56 år. De valgte ikkeå søke om refleksjonsperiode. De bodde på tiltaket i noen dager til noen uker før de valgte å returnere til hjemlandet med eller uten IOM, eller ble fulgt opp videre av andre tiltak. De fleste ble etter en nærmere kartlegging i samarbeid med bistandsadvokat, og i noen tilfeller i samarbeid med politiet, vurdert av Filemon til ikke å være antatte ofre for menneskehandel.

Filemon bemerker at covid-19 ikke synes å ha virket inn på antall beboere eller henvendelser til tiltaket. Etterspørselen har vært lik som de foregående år. Inntak har skjedd mer planmessig for å redusere potensiell smitte og beskytte beboere og ansatte, uten at dette har gitt noen større utfor- dringer. Beboere med symptomer har kunnet bo i en egen leilighet tilknyttet boligen, under tilsyn og oppfølging frem til de var symptomfrie. Muligheten for å ha selvstendige leiligheter i karantenetiden har vært viktig.

Gjennom driftsperioden har Filemon erfart at de som kommer til tiltaket har ett hovedmål, å få seg jobb. Dette gjelder både beboere som har refleksjonsperiode og de som er på avklaring, både før og etter covid-19 epidemien. Tiltaket erfarer at dette har blitt mer krevende for den enkelte. Sårbare migranter er muligens dem som rammes først. Hindringer som språk, tilgang til og forståelse for digitale teknologi, liten formell kompetanse og utdanning, manglende personnummer, bankkonto eller en adresse/ bosted har alltid vært der. Covid-19 har forverret situasjonen ytterligere fordi det blir vanskeligere å møte opp fysisk på en arbeidsplass for å levere CV eller lage avtaler med en potensiell arbeidsgiver, men ikke minst fordi mange av yrkene disse personene blir rekruttert til, er de som rammes mest. En beboer ble som mange andre i Norge, permittert. Gjennom Filemon kan man få praksisplasshos Fretex. Her kan man opparbeide seg kompetanse om det norske arbeidslivet og få en referanse ut mot ordinært arbeidsliv. Dette har på mange måter vært en hjørnesten i tilbudet. Også her erfarer tiltaket at det har blitt vanske- ligere å få plass på grunn av nedstengning eller redusert drift.

Filemon erfarer for øvrig at det under covid-19 har tatt lengre tid for deres beboere å få svar på søknad om reflek- sjonsperiode, få respons fra enkelte politidistrikt og å få bistand til å reise hjem ved assistert retur. Der det tidligere var oppmøte fysisk for å levere en søknad eller få bistand fra det offentlige, skjer dette i større grad digitalt. Uten digitale ferdigheter eller tilgang til teknologi, har dette ofte vært krevende for personer Filemon bistår.

Filemon påpeker behovet for og nødvendigheten av å i større grad samordne og koordinere arbeidet som gjøres opp mot antatte ofre for menneskehandel. Det vises til forståelse for at det er et krevende felt med ulike interesser og sektor- overskridende felt. Samtidig har det i en årrekke fra sentralt offentlig hold blitt påpekt at dette skal tas tak i. Filemon etterlyser konkrete resultater på dette arbeidet, på kort og lengre sikt.

Rapporten beskriver også innsatsen til andre deler av Frelsesarmeen;

Frelsesarmeens menneskehandelsinnsats har i 2020 vært konsentrert rundt ivaretakelse av antatte ofre i en usikker og krevende tid. Tiltakene har brukt mye ressurser på praktisk tilrettelegging for personer som er sårbare for menneske- handel ved å holde lavterskeltilbud åpent i så stor grad som mulig. Internt har Frelsesarmeen samordnet blant annet matservering, slik at personer i sårbare situasjoner ble sikret de mest grunnleggende behovene. Organisasjonen har også utviklet e-læringsverktøy om moderne slaveri og menneske- handel som er brukt av personale arbeider i Frelsesarmeens lavterskeltilbud gjennom hele 2020 for å øke kunnskap om identifisering av mulige ofre for menneskehandel.

Migrasjonssenteret

Frelsesarmeens rusomsorg har arbeidet med bostedsløse tilreisende fra EØS-området siden 2007, da et økende antall begynte å ankomme Oslo. I 2010 opprettet Frelsesarmeen
et eget prosjekt for denne målgruppen, som siden har blitt
et eget tiltak, Migrasjonssenteret. Senteret er et lavter- skeltilbud rettet mot utenlandske borgere med begrensede rettigheter i Norge. Tiltaket har et helhetlig behovsorientert tilbud som tilpasser aktivitetene sine for å nå grupper det er vanskelig å nå. Målet er å bistå på flere områder samtidig, slik at besøkende kan få ulike former for hjelp ved besøk, både nødhjelp, som tilgang til mat og sanitære fasiliteter, omfattende råd og veiledning og selvhjelpsaktiviteter. Veien fra arbeidsutnyttelse til fattigdom og hjemløshet er kort, og tiltaket ser derfor på dette som et kritisk forebyggende tiltak.

Senteret måtte tilrettelegge sine aktiviteter som følge av covid-19 situasjonen. De reduserte antall dager hvor de tilbød nødhjelp, både på grunn av strenge smittevernstiltak og fordi behovet minket da mange bostedsløse forlot landet mellom mars og mai. Samtidig har Migrasjonssenteret blitt kontaktet av personer som tidligere ikke har tatt kontakt, særlig utenlandske arbeidstakere som har d-nummer og har levd et vanlig liv i Norge men som har blitt permittert eller mistet jobben, noe som førte til krisesituasjoner. Overfor disse tilbyr senteret veiledning i arbeidslivet og kontakt med myndighetene. Migrasjonssenteret jobber også aktivt for å hjelpe brukere som står utenfor det organiserte arbeidslivet, ved selvhjelpsaktiviteter, individuell oppfølging og digital oppsøkende patrulje. Senteret har i 2020 også mottatt tilskudd fra UDI til å drive informasjonsarbeid om assistert retur.

Migrasjonssenteret observasjoner gjennom 2020 er at utenlandske arbeidstakere i irregulære arbeidsforhold og ansettelsesforhold hos useriøse aktører ble særlig
hardt rammet. Tiltaket har opplevd stor økning i antall henvendelser etter bølgene av permitteringer og nedbe- manning i 2020. Gjennom oppfølging av henvendelsene, ser senteret mange ulike former for arbeidslivskrimina- litet, som ugyldige arbeidskontrakter, ulovlige oppsigelser, urapporterte arbeidsulykker, feilrapportering av lønn og lønnstyveri.

I 2020 registrerte Migrasjonssenteret totalt 8399 avtaler med brukerne, hvorav 4191 råd- og veiledningsavtaler, 2227 dusj/bruk av sanitære fasiliteter og 1981 andre avtaler (bestilling av flyreise, utdeling av klær, helsehjelp, besøk osv.). Av råd- og veiledningsavtalene, involverte 721 av dem, fordelt på 184 individuelle personer, en eller annen form for a-krim. Det er imidlertid flere enn disse som har fått omfat- tende hjelp på bakgrunn av en vanskelig situasjon som følge av uryddige arbeidsforhold. Senteret opplever at flere får beskjed om at de ikke har krav på ytelser ettersom arbeids- giver aldri innrapporterte deres inntekt eller kun deler av den. I løpet av 2020 har senteret avdekket 98 tilfeller av forskjellige former for arbeidslivskriminalitet.

Migrasjonssenteret erfarer at 79 prosent av henvendelsene resulterer i langvarig oppfølging. De samarbeider tett
med advokatfirmaer i Oslo for å gi brukerne best mulig oppfølging og ser i økende grad positive resultater av sakene de har løftet til lønnsinndrivelse, lønnsgarantifondet, retts- mekling og forliksrådet. I 2020 ble 62 personer henvist av Migrasjonssenteret til bistandsadvokater og får omfattende juridisk bistand i arbeidsrelaterte områder.

Migrasjonssenteret iverksatte tiltak for 16 antatte ofre for menneskehandel, 15 var nye i tiltaket 2020 og 1 var under oppfølging fra 2019. Alle var fra østeuropeiske land, 15 var antatt utnyttet til arbeid og 1 til tjenester. 6 menn og 1 kvinne ble henvist til Safe House Filemon og bodde på tiltaket i en kort avklaringsperiode mellom 1-2 uker. 6 av disse valgte å reise hjem og 1 reiste hjem med IOM etter å ha blitt identifisert som offer for tvangsarbeid. 1 mindreårig gutt ble henvist til barnevernet i 2019 og senteret er involvert for videre oppfølging etter at han i 2020 blir voksen. 7 menn og 1 kvinne ble fulgt opp av Migrasjonssenteret, ved omfattende kartleggingssamtaler i samråd med bistandsadvokater. I tre saker anmeldte senteret forholdene til politiet.

Fengselsarbeidet

Frelsesarmeens fengselsarbeid fokuserer på identifisering, råd og veiledning til innsatte som er mulige ofre for menneskehandel. Kapellan i fengselsarbeidet besøker også Politiets utlendingsinternat på Trandum. Arbeidet ble i 2020 sterkt begrenset som følge av covid-19 restriksjonene og derav manglende tilgang for kapellanene til å gjennomføre besøk.

I 2020 ga tiltaket oppfølging til 1 antatt offer for menneskehandel, identifisert i 2020. Det gjaldt en kvinne fra et vesteuropeisk land utnyttet til tvangstjenester (narko- tikasmugling og annen kriminalitet). Tiltaket har veiledet kvinnen, og Frelsesarmeens program for tilbakeføring og reintegrering av utenlandske innsatte i norske fengsler, Safe Way Home, har forberedt løslatelse, sørget for bolig og oppfølging i hjemlandet og bistått ved assistert retur ved IOM.

Klikk her for å lese hele rapporten på Politiets nettside.