Disse står i matkøene til Frelsesarmeen

Forskere ved Fafo har fulgt Frelsesarmeens tilbud om matutlevering i Oslo, Drammen og Sarpsborg.

– Frelsesarmeen har i flere år opplevd en kraftig økning av folk som kommer til oss for å få mat på bordet. Gjennom pandemien og dyrtiden vi nå er inne i har køene økt ytterligere og vi har ønsket å finne ut mer om hvem som kommer til oss, sier assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, Elin Herikstad.

Rapporten finner du  her. 

For lav støtte

Registreringen ved de tre korpsene i november 2022 viser at 84 prosent av gjestene mottar en eller flere stønader fra NAV.

– Fafos tall viser at 41 prosent av matkø-gjestene mottar sosialhjelp og at 32 prosent mottar uføretrygd, forteller Herikstad.

Frelsesarmeen mener at mange sliter med å ha råd til det mest nødvendige med dagens lave nivå på flere støtteordninger.

– I rapporten settes det søkelys på at mange strever med å klare seg på inntekten de får fra offentlige ytelser. De økte kostnadene vi ser i Norge merkes mest hos de som er på minsteytelsene. Vi ser et sterkt behov for at ytelsene økes, både grunnbeløpet, sosialhjelp og ikke minst når det gjelder barnetrygd, sier Herikstad.

En av fem nordmenn har ikke penger nok til å dekke de økte kostnadene i samfunnet nå, viser også en fersk undersøkelse utført av Ipsos for Frelsesarmeen i uke 4 og 5. Av de som tjener under 500.000 kroner svarer hele 36 prosent det samme.  

Halvparten barnefamilier

Over halvparten av de som oppsøkte matkøene oppga at de bor sammen med barn. 85 prosent av disse bor sammen med barn i førskole- og/eller grunnskolealder.

– Vi er bekymret for manglende fokus på barns rettigheter og barneperspektivet i NAV. Vi er bekymret for mangelfull kartlegging, vurdering og utmåling av sosialhjelp. Dette viser Statsforvalterens tilsyn og dette forteller våre gjester. Når vi vet de alvorlige konsekvensene av at barn vokser opp i vedvarende lavinntekt, må vi strekke oss lenger og anstrenge oss mer, sier Herikstad.

- Flere barnefamilier er også dømt til å leie boliger av dårlig kvalitet som ofte kan være helseskadelige, fordi de ikke har råd til annet, fortsetter hun.

Videre viser Fafos tall at for en tredjedel av de som oppsøkte matkøene er arbeidslinjen mindre relevant – da de eksempelvis er uføretrygdet eller minstepensjonister.

91 prosent av de som oppsøkte Frelsesarmeens matkøer i Oslo, Drammen og Sarpsborg var ikke i jobb.

Nav sender folk til Frelsesarmeen

Et gjennomgående tema i rapporten fra Fafo er at folk i matkøen og Frelsesarmeens ansatte forteller at NAV har sendt brukerne til matkøen.

– Vi ønsker å være et supplement til NAV, men det er ikke meningen at vi skal erstatte NAV. Vi vil gjerne ha et tettere samarbeid og fungere som en brobygger, men NAV må ikke bruke oss som en hvilepute, sier Herikstad.

I rapporten skriver Fafo følgende:

«Terskelen for å få hjelp av NAV oppleves som høy for mange. NAV kritiseres for å være et system hvor rommet for skjønn er begrenset, hvor det er strenge kriterier og krav til dokumentasjon. NAV kritiseres også for de ansattes tilnærming til brukerne, for rutiner, informasjonsformidling og tilgjengelighet.»

Flere i matkø hos Frelsesarmeen sier de har blitt vist dit av NAV. Eksempler fra Fafo-rapporten:

«Jeg er innvandrer, jeg har bodd i Norge i over 20 år og jeg er uføretrygdet. Jeg kom på Frelsesarmeen etter at veilederen min på NAV informerte meg om at jeg kunne få mat der. Jeg var aleneforsørger for fire små barn, og det er tøft økonomisk.» (hjelpemottaker)

«Støtten fra NAV var ikke nok til å klare seg, og NAV sa at jeg burde gå på Frelsesarmeen og hente mat en gang i måneden.» (hjelpemottaker)

«En informant sier at hun ikke er så flink til å finne steder å få hjelp, men at veilederen på NAV hadde bedt henne ta kontakt med Frelsesarmeen. En annen forteller at familien hadde hatt oppfølging fra barnevernet, og at barnevernet etter avsluttet oppfølging hadde oppfordret dem til å ta kontakt med Frelsesarmeen.»

Nye retningslinjer

Frelsesarmeen har også fått tilbakemeldinger på at folk har fått beskjed om å selge hus og bil for å ikke få avkortning i sosialhjelpen. Nå er det kommet nye retningslinjene for sosialhjelp som legger opp til en mer romslig praksis.  

– Vi følger nøye med på hvordan NAV forholder seg til sin plikt om å gi akutt hjelp. Vi ser også at NAV opererer med svært begrensede åpningstider i flere kommuner. Rapporten viser at NAV henviser mange til oss, det er derfor avgjørende framover å finne en god balansegang, sier Herikstad.

Daglig leder ved Fafo og forskningsleder, Tone Fløtten, peker på at man også må se lenger frem i tid.  

– Vi mener at rapporten gir viktig kunnskap om situasjonen til de svakest stilte i samfunnet. Denne kunnskapen danner grunnlag for en diskusjon om hvordan offentlig og frivillig sektor kan og bør samhandle for å bedre folks livssituasjon, i krisetider så vel som i normalsituasjonen, sier Fløtten. 

På oppdrag fra Frelsesarmeen har forskere ved Fafo fulgt Frelsesarmeens tilbud om matutlevering i Oslo, Drammen og Sarpsborg. De som deler ut mat er intervjuet, det samme er personer som har mottatt matposer.

Frelsesarmeen har gjennomført en enkel registrering av gjestene på matutdelingene fireutdelingsdager i november, basert på et registreringsskjema utarbeidet av Fafo. Det var frivillig å la seg registrere, men nesten alle gjestene ble registrert. Totalt var det 316 personer som oppsøkte matutdelingene disse dagene.