4557629544 429392f7dd k

Etterlyser strakstiltak for løslatte

Koronatiltak har ført til at innsatte har mistet to måneders mulighet til å forberede løslatelse. Tilbudet til nylig løslatte må styrkes nå som strakstiltak, mener Frelsesarmeen.

Sist oppdatert:

Innsatte som løslates nå har vært innelåst i to måneder, som følge av smitteverntiltak i Kriminalomsorgen.

– De har ikke fått de rehabiliteringstilbudene og det innholdet i soningen som de ellers ville fått. I to måneder har alle permisjoner vært stanset, ingen innsatte har fått gå på jobb, ingen innsatte har fått mottatt besøk av verken familie eller oppfølgingstjenester. De har i liten grad fått forberede seg på løslatelse, og møter et hjelpeapparat på sparebluss når de løslates. Vi trenger strakstiltak for å dempe de negative konsekvensene av smittverntiltakene, påpeker prosjektleder/familieterapeut i Frelsesarmeens prosjekt «Mellom oss» , Martine Howden.

«Mellom oss» er et pilotprosjekt som ble igangsatt våren 2019, hvor innsatte får styrket sine relasjoner til venner og familie i løslatelsefasen.

– Prosjektet ble opprettet på grunn av et hull i det norske oppfølgingssystemet, og dette hullet er enda tydeligere nå under koronaepidemien, forteller Howden.


Negative konsekvenser for innsattes nettverk

Frelsesarmeen anser smitteverntiltakene som forståelige i lys av koronapandemien, og har forståelse for at gjenåpning av Kriminalomsorgen må skje gradvis. Men Frelsesarmeen er bekymret for en rekke negative konsekvenser som følge av smitteverntiltak:

  • Praktiske forberedelser har vært vanskeligere, som å skaffe pass, identitetsbevis, hente post, møte Nav og skaffe bolig.
  • Kontakt med familie og nettverk har vært betydelig begrenset. Positive relasjoner vet vi av erfaring at er viktig for å redusere risikoen for tilbakefall.
  • Ingen har hatt mulighet til å etablere nye relasjoner, delta på nettverkarenaer i forkant av løslatelse.
  • Kontakten med hjelpeapparatet har vært begrenset.
  • Innsatte har ikke fått «trent» seg på å være utenfor murene.
  • Jobbmuligheter/arbeidsmuligheter, innsatte har ikke fått startet opp i jobber i perioden.


Fra isolasjon til ny isolasjon

I tillegg til at selve løslatelsen blir dårlig forberedt, vil den nye tilværelsen etter soning bli mer krevende.

– De sosiale arenaene er færre og mindre. Hjelpeapparatet må stå klart når de løslates og vi må være bedre rustet enn vi er i dag. Ellers så står de innsatte i stor fare for å oppleve å slippes ut i et «sort hull». Da er veien kort til gamle vaner. Dette er en risiko som verken vi eller løslatte ønsker, understreker Howden.


Menneskelige skjebner - og et samfunnsøkonomisk spørsmål

Howden forteller at nylig løslatte som følges opp av Frelsesarmeen forteller om at tilværelsen er veldig vanskelig. De opplever at dagene er lange og monotone. Tidligere treffpunkt er borte, og med permittering eller hjemmekontor er det mange som ikke ser andre mennesker. De forteller at isolasjonen er vanskelig å komme ut av, selv om samfunnet åpnes gradvis opp.

– Det norske oppfølgingssystemet trenger sårt tiltak som «Mellom oss» representerer. Dette er snakk om menneskeskjebner, familier. Dette er også et samfunnsøkonomisk spørsmål: Bør ikke norske myndigheter sørge for å fullføre sluttløpet av en rehabiliteringsprosess og tilby tett oppfølging i sluttfasen når man er så nærme målet om å komme tilbake til samfunnet? I stedet står vi nå i fare for at mange rett før «mål» får tilbakefall til rus og kriminalitet – og høyere sannsynlighet for en ny runde med soning for mange, understreker Howden.


–Tilbudet til nylig løslatte må styrkes som et strakstiltak, sier prosjektleder/familieterapeut i Frelsesarmeens prosjekt «Mellom oss» , Martine Howden.
–Tilbudet til nylig løslatte må styrkes som et strakstiltak, sier prosjektleder/familieterapeut i Frelsesarmeens prosjekt «Mellom oss» , Martine Howden.

RELATERTE SAKER